Viktige arter: Humler og sommerfugler telles og registreres. Foto: Sandra Öberg, Norsk institutt for naturforskning

Håver inn kunnskap om naturen

Publisert 19. august 2013
Arter og naturtyper, Miljøovervåking

Frivillige med håv, GPS og fotoapparat har i sommer kartlagt sommerfugler og humler. Informasjonen inngår i en omfattende datasamling som skal fortelle oss om utviklingen i norsk natur.

I sommer har ivrige, frivillige gått rundt i mark og eng og registrert sommerfugler og humler etter en fastlagt rute. Kartleggingen inngår i et stort program, Naturindeks for Norge. Naturindeksen er et slags landsomfattende «termometer» for naturen vår. Ved å overvåke ulike arter og naturtyper og sammenstille dette etter helhetlige metoder i et stort system kan indeksen fortelle oss om hvordan tilstanden i norsk natur utvikler seg.

Humler og sommerfugler hører for det meste hjemme i hovednaturtypen åpent lavland – dvs kulturlandskap, åpen kystnatur, rasmark og andre typer natur i lavlandet som ikke er skogkledt. At nettopp humler og sommerfugler er valgt til overvåkingen, skyldes både at disse artene er sårbare for miljøendringer, og at det er arter som er forholdsvis lette å kjenne igjen for frivillige.

Som kanarifugler i gruvene
Tidligere ble kanarifugler holdt i bur i gruvene fordi en død kanarifugl var et varsel om at det lekket farlige gasser inne i gruva. Humler og sommerfugler har en lignende funksjon i naturen. Hvis bestanden av noen arter av humler eller sommerfugler øker eller minker, vil det gi oss signaler om at noe er i ferd med å endres i naturen.
Arealendringer kan for eksempel føre til at det blir mindre blomster, og dermed for lite mat for sommerfugler og humler hele eller deler av sommeren. Når disse nå overvåkes, kan det fortelle oss at noe er galt, men ikke nødvendigvis hva som er galt.

De frivillige noterer ned hvilke blomstrende planter som fins langs den ruta de har fått ansvaret for å kartlegge. Dette er viktig informasjon som kan fortelle om eventuelle arealendringer, og som igjen kan gi signaler om at veikanter, enger, åkerkanter og frukthager kanskje bør skjøttes på bestemte måter for å opprettholde en rik flora.

Forskningbasert metode
Vi i Miljødirektoratet finansierer den årlige kartleggingen som ble startet i Østfold og Vestfold i 2009. Da ble den gjennomført av forskere, for å utvikle en metode som gir pålitelige resultater. Siden ble Nord- og Sør-Trøndelag inkludert, mens Rogaland og Vest-Agder kom med i prosjektet i år. Nå er det frivillige med spesiell interesse for disse artene som kartlegger, men etter et fastlagt system. De er i felten tre ganger i løpet av sommeren og har fått tildelt ruter på kartet som de skal gå langs og registrere alle humler og sommerfugler de ser.

naturindeks beskåret
Humler i håven: Hunner eller hanner? Foto: Sandra Öberg, Norsk institutt for naturforskning

Insektene skal registreres til art og kjønn, og når det gjelder humler om det er dronning, arbeider eller hann. Kartleggerne skal også registrere hvilke blomstrende planter som dominerer området på de tre tidspunktene.

Kartleggingen av humler og sommerfugler finansieres av Miljødirektoratet, mens Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) driver den vitenskapelige delen (metodeutvikling, analyse med mer). Samarbeidsrådet for biologisk mangfold (SABIMA) utfører det praktiske arbeidet med å samordne frivillige kartleggere. Prosjektet er del av det Europeiske arbeidet «European Grassland Butterfly Indicator».

Vekker interesse
Den norske naturindeksen har vakt interesse internasjonalt. Mange ønsker å vite mer om dette og flere er nysgjerrige på naturindeksen vår. Alle land har behov for en vitenskapelig basert helhetlig metode for å måle utviklingen i naturen – for å kunne følge med på om vi lever opp til forpliktelsen om å stanse tapet av biologisk mangfold eller ikke.

Nå starter også arbeidet med å lage regnskap for naturen i regi av FNs statistiske byrå og konvensjonen om biologisk mangfold. Naturindeksen, er en av flere metoder som blir vurdert brukt for å lage et regnskap basert på ikke-økonomiske vurderinger.

  • Tijana Gajic

    Spennende!