Foto: iStockphoto

Lavutslipps-Norge

4 Publisert 28. august 2013
Fornybar energi, Internasjonalt, Klima, Olje og gass

Hvordan er det her i Norge, og i verden når vi lever i lavutslippssamfunnet?

Når togradersmålet er nådd, og klimagassutslippene er nede i to tonn i snitt per verdensborger? Det er en viktig tanke å tenke – så vi kan ta de riktige valgene for framtiden vår.

Verden er enig om å begrense den globale temperaturstigningen til maksimum to grader, sammenliknet med tiden før industrien vokste fram.  Vi må forhindre at klimaendringene, som mange merker på kroppen allerede, blir uopprettelige og katastrofale. Mange mennesker, spesielt i fattige land, opplever at avlinger skrumper og drikkevannet minsker eller blir forurenset av mye nedbør og flom.

Togradersmålet innebærer at klimagassutslippene i gjennomsnitt per verdensborger må reduseres til to tonn per år i 2050. I dag er utslippene av klimagasser, per innbygger, i Norge over 10 tonn. De fleste andre industriland er i samme situasjon.

Olje og gass
To tredeler av alle påviste og utvinnbare reserver av kull, olje og gass i verden må bli liggende, dersom vi skal begrense den globale oppvarmingen til maksimum to grader, ifølge det internasjonale energibyrået IEA. Med dette som utgangspunkt har konsulentselskapet Rystad Energy laget en rapport på oppdrag av Miljøverndepartementet. Rapporten forteller at cirka 50 prosent av antatte og påviste, men ikke kommersialiserte, olje- og gassressurser i verden må forbli urørt – hvis vi skal nå togradersmålet.

Dette er nyttig kunnskap og en viktig erkjennelse når vi begynner omleggingen av samfunnet til lavutslipp.

I lavutslippssamfunnet i 2050 har vi andre bein å stå på i norsk næringsliv og vi kjører ikke lenger biler som går på bensin og diesel.

Fornybar i transport
I Norge har vi nesten utslippsfri kraftproduksjon på fastlandet. Det gjør oss godt rustet til å få ned klimagassutslippene i nettopp transportsektoren. I dag ruller 13 000 el-biler på norske veier og el-bilsalget slår stadig nye rekorder. Norge har blitt el-bil landet i Europa. Innretning av avgifter som premierer bilene med lave og ingen utslipp, er en viktig årsak til det.

e-bil_siri_2
Foto: Anne Sofie Gjestrum

I sommer leverte Nissan ut sin Leaf nummer 10.000 i Europa.  Nesten halvparten av alle Nissan Leaf biler befinner seg i Norge.  I lavutslippssamfunnet må bensinbilen spille annen om ikke tredje fiolin.

Kollektivt
Vi blir stadig flere mennesker. Klimameldingen slår fast at all vekst i persontransport i byene framover må skje med kollektiv transport, sykkel og gange. Et godt utbygd kollektivtilbud i byer og tettsteder gjør at vi kan la bilen stå. I lavutslippssamfunnet i 2050 står vi ikke  lenger i kø med hver vår matpakke på passasjersetet ved siden av og eksosen tytende ut bak.

0 i bygg
Politikerne er også enige om at alle nye bygg som bygges etter 2015 skal ha passiv hus standard. Fra 2020 skal de bygges med bortimot nullutslipp. I lavutslippssamfunnet har noen  solceller på taket, andre har kanskje en vindmølle i hagen og selger overskuddsstrøm til naboen. Og oljefyren er definitivt erstattet med varmepumper eller fjernvarme fra fornybar energi.

Visualisere lavutslippssamfunnet
Noen begynner å ta togradersmålet inn over seg og posisjonerer seg for lavutslippssamfunnet.

Konsulentselskapet Accenture har forsøkt å se for seg lavutslippssamfunnet 2050 og skisserer tre veier til suksess for næringslivet.  Effektiv ressursbruk, samarbeid, design for gjenbruk og gode resirkuleringsordninger er stikkord for det de ser. Et eksempel de trekker fram er bilprodusenten BMW som gir 50 prosent rabatt (med samme garantier) til kunder som kjøper reproduserte bildeler, istedenfor nye.

Vi trenger flere som forsøker å se inn i krystallkulen.

Vi vet hvor vi skal
Mange bekker små kan lage en stor Å. Men når det gjelder så kraftig reduksjon i utslipp av klimagasser i verden som togradersmålet innebærer, må det mange bekker og ganske mye mer til.

Da er det viktig å forsøke å visualisere hvordan lavutslippssamfunnet vil se ut nå – for å vise hvilke muligheter som finnes i 2050.

Vi vet at en total forvandling må til. Spørsmålet er om vi tar de nødvendige valgene, i tide.

  • Carlo Aall

    Lavutslippssamfunnet betinger et lavenergisamfunn, ikke minst fordi et høyenergisamfunn – selv om det skulle basere seg på «ren» energi – vil generere andre miljøproblemer enn klimaendringer som vil være uønsket (som tap av biologisk mangfold). Dette igjen bringer oss inn i spørsmålet om vi også må ha et lavforbrukssamfunn, et tema som nå faktisk diskuteres friskt i valgkampen.

  • Karl Sig. Fredriksen

    Enig. Tilsvarende trenger vi kunnskap av typen: hva blir karbonfotavtrykket ved bygging av et passivhus?

  • Hallvard Berget

    Mulig at elbil er en vei å gå for privat persontransport, men det selges fortsatt opp mot 120 000 personbiler hvert år i Norge med forbrenningsmotor, dvs. bensin eller diesel. Da vil det ta noen år før alle kjører elektrisk. Ellers hintes det stadig fra Miljødirektoratet at vindkraft er bra for klimaet. Mulig det, men direktoratet er helt fraværende når det gjelder vindkraftutbyggingens enorme negative påvirkning på natur, kulturlandskap, folkehelse m.m. Er Miljødirektoratet oppdatert om de mange vindkraftanleggene som har kommet og vil komme framover? Vindkraft burde vært avskrevet som energikilde, for all framtid. Vindkraftanlegg er forsøpling av naturen. Uopprettelige inngrep som vil sette sine fatale spor i norsk natur. Trist, men sant.

    • Ellenhambro

      Det er energimyndighetene ved Norges vassdrags- og energidirektorat og Olje- og energidepartementet som er ansvarlig for
      konsesjonsbehandlingen av vindkraft, og som avgjør om de skal få konsesjon eller ikke. Regionale og kommunale myndigheter deltar i planprosesser knyttet til søknadene.

      Miljødirektoratet følger opp de fleste konsesjonssøknadene gjennom høringsuttalelser i flere omganger for å bidra til at det er de beste
      og minst konfliktfylte vindkraftverkene som får tillatelse til å bygge ut. Vindkraftverkene som får konsesjon til å bygge ut, kan få pålegg om avbøtende tiltak for å redusere negativ påvirkning på naturmiljøet. Mange vindkraftprosjekter får også avslag.

      At resultatet av konsesjons- og planbehandlingen i mange tilfeller gir andre konklusjoner enn å la naturen ligge urørt, følger av avveiing mot andre interesser, bl.a. regjeringens fornybarmål, forsyningssikkerhet og klima. Denne avvegingen, er det energimyndighetene som gjør.

      Norge har gjennom fornybardirektivet forpliktet seg til å øke bruken av fornybar energi til 67,5 prosent innen 2020. Regjeringen har som ledd i å nå dette målet inngått et samarbeid om el-sertifikater med Sverige. Det skal fremme utbygging av fornybar kraft som vindkraft og vannkraft.

      Økt satsing på fornybar energi, som vindkraft, er viktig for at vi kan ha tilstrekkelig fornybar energi når vi må redusere bruk av fossil energi.