Foto: iStockphoto

Lavutslipps-Norge

4 Publisert 28. august 2013
Fornybar energi, Internasjonalt, Klima, Olje og gass

Hvordan er det her i Norge, og i verden når vi lever i lavutslippssamfunnet?

Når togradersmålet er nådd, og klimagassutslippene er nede i to tonn i snitt per verdensborger? Det er en viktig tanke å tenke – så vi kan ta de riktige valgene for framtiden vår.

Verden er enig om å begrense den globale temperaturstigningen til maksimum to grader, sammenliknet med tiden før industrien vokste fram.  Vi må forhindre at klimaendringene, som mange merker på kroppen allerede, blir uopprettelige og katastrofale. Mange mennesker, spesielt i fattige land, opplever at avlinger skrumper og drikkevannet minsker eller blir forurenset av mye nedbør og flom.

Togradersmålet innebærer at klimagassutslippene i gjennomsnitt per verdensborger må reduseres til to tonn per år i 2050. I dag er utslippene av klimagasser, per innbygger, i Norge over 10 tonn. De fleste andre industriland er i samme situasjon.

Olje og gass
To tredeler av alle påviste og utvinnbare reserver av kull, olje og gass i verden må bli liggende, dersom vi skal begrense den globale oppvarmingen til maksimum to grader, ifølge det internasjonale energibyrået IEA. Med dette som utgangspunkt har konsulentselskapet Rystad Energy laget en rapport på oppdrag av Miljøverndepartementet. Rapporten forteller at cirka 50 prosent av antatte og påviste, men ikke kommersialiserte, olje- og gassressurser i verden må forbli urørt – hvis vi skal nå togradersmålet.

Dette er nyttig kunnskap og en viktig erkjennelse når vi begynner omleggingen av samfunnet til lavutslipp.

I lavutslippssamfunnet i 2050 har vi andre bein å stå på i norsk næringsliv og vi kjører ikke lenger biler som går på bensin og diesel.

Fornybar i transport
I Norge har vi nesten utslippsfri kraftproduksjon på fastlandet. Det gjør oss godt rustet til å få ned klimagassutslippene i nettopp transportsektoren. I dag ruller 13 000 el-biler på norske veier og el-bilsalget slår stadig nye rekorder. Norge har blitt el-bil landet i Europa. Innretning av avgifter som premierer bilene med lave og ingen utslipp, er en viktig årsak til det.

e-bil_siri_2
Foto: Anne Sofie Gjestrum

I sommer leverte Nissan ut sin Leaf nummer 10.000 i Europa.  Nesten halvparten av alle Nissan Leaf biler befinner seg i Norge.  I lavutslippssamfunnet må bensinbilen spille annen om ikke tredje fiolin.

Kollektivt
Vi blir stadig flere mennesker. Klimameldingen slår fast at all vekst i persontransport i byene framover må skje med kollektiv transport, sykkel og gange. Et godt utbygd kollektivtilbud i byer og tettsteder gjør at vi kan la bilen stå. I lavutslippssamfunnet i 2050 står vi ikke  lenger i kø med hver vår matpakke på passasjersetet ved siden av og eksosen tytende ut bak.

0 i bygg
Politikerne er også enige om at alle nye bygg som bygges etter 2015 skal ha passiv hus standard. Fra 2020 skal de bygges med bortimot nullutslipp. I lavutslippssamfunnet har noen  solceller på taket, andre har kanskje en vindmølle i hagen og selger overskuddsstrøm til naboen. Og oljefyren er definitivt erstattet med varmepumper eller fjernvarme fra fornybar energi.

Visualisere lavutslippssamfunnet
Noen begynner å ta togradersmålet inn over seg og posisjonerer seg for lavutslippssamfunnet.

Konsulentselskapet Accenture har forsøkt å se for seg lavutslippssamfunnet 2050 og skisserer tre veier til suksess for næringslivet.  Effektiv ressursbruk, samarbeid, design for gjenbruk og gode resirkuleringsordninger er stikkord for det de ser. Et eksempel de trekker fram er bilprodusenten BMW som gir 50 prosent rabatt (med samme garantier) til kunder som kjøper reproduserte bildeler, istedenfor nye.

Vi trenger flere som forsøker å se inn i krystallkulen.

Vi vet hvor vi skal
Mange bekker små kan lage en stor Å. Men når det gjelder så kraftig reduksjon i utslipp av klimagasser i verden som togradersmålet innebærer, må det mange bekker og ganske mye mer til.

Da er det viktig å forsøke å visualisere hvordan lavutslippssamfunnet vil se ut nå – for å vise hvilke muligheter som finnes i 2050.

Vi vet at en total forvandling må til. Spørsmålet er om vi tar de nødvendige valgene, i tide.