Analyse av vegitasjon kan avdekke klimaendringer. Foto: Linda Dalen.

Ja, vi overvåker!

6 Publisert 26. november 2013
Miljøovervåking

Det er bare å innrømme det: Vi driver med overvåking.

De som blir overvåket aner ingenting om at falkeblikket vårt følger dem. Vi er attpåtil stolte av at gjør det, og vi blir stadig flinkere.

Norske og europeiske medier har skrevet mye kritisk om overvåking i det siste. Forbundskansler Merkel ble fnysende sint på president Obama, da hun ble kjent med at USAs etterretningstjeneste hadde overvåket henne. Merkel har etterpå fått følge av flere sinte europeiske statsledere.

Jeg innrømmer det derfor like godt først som sist: Vi i Miljødirektoratet er aktive overvåkere. Flinke folk hos oss er satt på oppgaven, og de klekker stadig ut nye ideer til hvordan overvåkingen kan bli bedre og mer effektiv. Overvåking er faktisk noe av det viktigste vi holder på med.

Men vi driver altså ikke telefonavlytting. Derimot overvåker vi miljøets tilstand og utvikling.

Endringer i viktige bestander
Vi følger blant annet nøye med på hvordan det går med den rikdommen vi har av arter og deres leveområder i naturen. Vi overvåker om det blir flere eller færre individer av mange viktige arter, som bestandene av bjørn, ulv, jerv og gaupe. Tilstanden for villaksbestandene er en annen prioritert overvåkingsjobb for oss.

Utslipp fra piper og rør
Vi overvåker utslipp av miljøgifter og andre skadelige stoffer fra piper og rør i industrien, fra avfallsbehandling, produkter vi bruker, og tidligere tiders forurensning som ligger i grunnen og sedimentene mange steder i landet.

Og gjennom avanserte overvåkingsmetoder følger vi med på hvor mye farlige stoffer som bringes til Norge vi hav- og luftstrømmene.

Miljøgifter i mose og rotter
Miljøgiftene påvises på ulike måter i naturen. Vi måler miljøgifter i etajsemose som vokser i tydelige etasjer for hvert år. Det forteller oss om utviklingen i nedfall over tid.

Vi tar prøver av gråmåker, brunrotter, torsk og blåskjell for å se hvor mye giftstoffer vi finner i tettbygde sterk og i uberørte områder.  Det er nyttig info som forteller oss om hvordan miljøgifter spres i naturen.

Maakebilde ri8ktig størrelse 1
Miljøprøver av gråmåker. Foto: Miljødirektoratet.

Vi er særlig på vakt overfor stoffer som hoper seg opp i næringskjeden fordi disse stoffene kan skade både dyr og mennesker.

Gamle synder og sur nedbør
Norge etablerte det første statlige programmet for overvåkning av forurensning i 1980. Den gang var mange fjorder og vassdrag sterkt forurenset på grunn av kloakk og industriutslipp. Og sur nedbør påvirket naturen i fjellheimen, og gjorde at fisken slet i mange innsjøer.

Overvåkingen har vist at det blir stadig mindre sur nedbør, men det tar lang tid før naturen er tilbake til «normalen».

Luftforurensning og klimaendringer
I 1990 startet vi derfor et naturovervåkingsprogram for å følge med på hvordan vegetasjon og dyreliv i fjellregionene blir påvirket av luftforurensning og klimaendringer.

Resultatene viser at at  tiltakene mot langtransportert forurensning har virket positivt på helsetilstanden til plantene i fjellet. Men de viser også at klimaendringene virker tydelig inn på artssammensetningen hos plantene i fjellbjørkeskogen og på fuglefaunaen.

Måler klimagasser på Svalbard
Og på toppen av Zeppelinerfjellet i Ny Ålesund står det en overvåkigsstasjon som måler konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren. Den inngår i et verdensomspennende nett av klimaovervåkingsstatsjoner og bidrar med viktig kunnskap som gjør at forskerne bedre kan forstå hva som skjer i klimasystemene i verden.

En bærebjelke
Faktakunnskap om miljøets tilstand er grunnlaget for hele miljøvernpolitikken og en kjerneoppgave for oss. Vi må vite om utslippene går opp eller ned og hva som er de viktigste kildene. Vi må vite hvor mye laks som svømmer i elvene våre og hva som er årsaken hvis de blir færre.

Viser om politikken virker
Hvis overvåkingen forteller oss at miljøets tilstand blir bedre, skal vi fortelle om det i gledesrus. Hvis forholdene derimot forverres, er det vår jobb å varsle om det og komme med forslag til hva som bør gjøres for å bedre tilstanden.

Overvåkingsresultatene er viktig for å følge med på om politikken virker – om nye krav som blir satt, fører til forbedringer. Eller om det er behov for nye tiltak eller reguleringer.

Rapporteres internasjonalt
Overvåkingen brukes også til internasjonal rapportering, og ikke minst er overvåkingsresultatene en viktig grunnmur for forskerne som bruker dem til å forstå sammenhenger i naturen.

Vår overvåking har lite til felles med det etterretningstjenesten driver med, men fellesskapet ligger i at det ofte skjer i det stille, at det koster mye penger, at det krever flinke folk og gir superviktig informasjon.

Og all vår overvåking er helt offentlig!

  • Carl S Bjurstedt

    Vi mangler et godt norsk ord tilsvarende det engelske «monitoring» som dette handler om. Da Dovrefjellrådet i sin tid tok initiativ til og satte i gang det første systematiske overvåkingsprosjektet i norske verneområder, vakte faktisk begrepet «overvåking» en del iltre og tildels småparanoide reaksjoner… Enkelte tenkte tydeligvis POT (nå PST) og Store Bror ser deg.

    • Ellenhambro

      Vi prøver å bruke ordet «miljøovervåking».

      • Carl S Bjurstedt

        Hjelper forhåpentlig. Har faktisk vært hærverk på ferdselstellere på Dovrefjell fordi «hærvirkeren» følte seg overvåket… Ellers har jeg registrert at NSA driver «monitoring», så begrepet på engelsk er nok mer ladet enn jeg trodde.

  • Kristian Nagelhus

    Jeg finner ikke noe om overvåking av miljøet under merdene i lakseoppdrettsanleggene i fjordene langs norskekysten. Heller ikke ser jeg at trusselen denne virksomheten representerer for sjøørret og villakslakssmolt, eller for den øvrige faunaen i disse fjordene er gjenstand for overvåkning fra Miljødirektoratets side. Har ikke disse forholdene prioritet i det arbeidet dere driver med?

    • Ellenhambro

      Regelmessige miljøundersøkelser sikrer at vi har kontroll med effektene som utslipp av næringsstoffer fra oppdrettsvirksomhet har på miljøet.

      Det er fylkesmannen som vurderer og følger opp miljøundersøkelsene. I tillegg gir den nasjonale miljøovervåkingen til Miljødirektoratet, oversikt over utviklingen av forurensningsproblemene og miljøtilstanden i norske kystområder over tid.

      Vi undersøker nå om oppdrettsanlegg kan
      være en kilde til kadmium i miljøet. Vi er også bekymret over økt bruk av kjemiske lusemidler de siste årene. Vi jobber med å kartlegge virkningen av disse.

      Det er Fiskeridirektoratet som har hovedansvaret for å overvåke påvirkning fra rømt oppdrettsfisk på villfisk. I tillegg har Miljødirektoratet finansiert
      noe miljøovervåking av rømt fisk i elvene.

      Samlet overvåkning av rømt fisk i elvene
      rapporteres av NINA. Du finner rapportene på Fiskeridirektoratets sider:
      http://www.fiskeridir.no/akvakultur/roemming/andel-roemt-oppdrettslaks-i-ville-gytebestander

      Lakselus miljøovervåkes av Havforskningsinstituttet og NINA på oppdrag fra Mattilsynet.
      http://www.mattilsynet.no/fisk_og_akvakultur/fiskehelse/fiske_og_skjellsykdommer/lakselus/mattilsynets_lakselusrapporter.5869

      Miljøovervåkingen og annen ny kunnskap vi har om påvirkning oppsummeres i den årlige rapporten «Status for norske laksebestander» fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning:
      http://www.vitenskapsradet.no/Publikasjoner/RapportfraVitenskapeligr%C3%A5dforlakseforvaltning.aspx

      Havforskningsinstituttet oppsummerer også miljøovervåkingen i sine risikovurderinger
      for miljøvirkninger av norsk fiskeoppdrett:
      http://www.imr.no/temasider/akvakultur/nb-no

      Vi har etterlyst bedre miljøovervåking av rømt fisk, og vi kan med glede melde at det er satt av midler til dette for neste år. Vi har allerede startet et samarbeid med fiskerimyndighetene om dette, som vil gi oss en bedre oversikt
      over situasjonen i elvene.

      • Kristian Nagelhus

        Jeg takker for svaret, og ser at her er det mange involverte instanser og rapportering gjennom mange ledd. Rapportering og saksbehandling tar tid i hvert enkelt ledd. Og de som vinner tid er oppdrettsbransjen. At Fiskeridirektoratet har ansvar i denne sammenheng beroliger dessverre ikke meg. Jeg er svært forundret over at tiltak overfor disse åpenbare problemene uteblir.