Gaupespor: Poteavtrykket til gaupa er svært likt en vanlig katts, men større. Foto: Kjartan Knutsen, Statens naturoppsyn.

Gaupespor: Poteavtrykket til gaupa er svært likt en vanlig katts, men større. Foto: Kjartan Knutsen, Statens naturoppsyn.

På sporet av noe stort

Publisert 9. desember 2013
Arter og naturtyper, Friluftsliv

Store avtrykk avtegner seg i snøen og forsvinner innimellom trærne. Mye tyder på at vi er på sporet av gaupe.

Observasjoner av selve sporet er verdifullt, og du kan hjelpe oss med å registrere det sky kattedyret.

Hvordan kan vi få best mulig oversikt over hvor mange gauper som lever i norsk natur?

Gaupa viser seg sjelden for folk. Den trives best i skog og bratt terreng og beveger seg helst om natten. Nettopp derfor er sporene i snøen så verdifulle.

Statens naturoppsyn (SNO) er vårt feltapparat og har ansvaret for å samle informasjon om gaupefamilier, det vil si en mor som går i følge med årets unger. For å  fange opp flest mulig familier, må SNO få registrert sporene før de snør ned, smelter bort eller blir visket ut av vind.

Ni av ti fra publikum
Tips fra publikum er helt avgjørende.

Hvis du du som ferdes i skog og mark varsler den lokale rovviltkontakten så raskt som mulig om du kommer over spor, kan han eller hun rykke ut, og vurdere om det virkelig er en gaupefamilie på vandring. Faktisk blir omtrent ni av ti registreringer gjort etter tips fra publikum, og det illustrerer hvor mye denne hjelpen betyr for oss.

Gaupa har store labber. Avtrykket er nesten sirkelrundt og omtrent ti centimeter i diameter. Hvis avtrykket av potene er synlig, ser vi at gaupa har fire tær som er plassert slik at den ene tåen stikker mer fram enn de andre. Det er sjelden spor etter klør i avtrykket, fordi klørne trekkes tilbake når gaupa går.

Labber i samme spor
Når mor og unger går sammen, vil de ofte labbe i sporene til hverandre. Da ser det ut som om bare ett dyr har gått der, selv om det er en hel familie.

Før eller siden splitter dyrene seg og går ved siden av hverandre. Ved å følge sporet over lengre avstand, er det mulig å dokumentere om det dreier seg om en familiegruppe eller ikke.

På denne tiden av året har ungene normalt labber som er like store som, eller bare litt mindre enn, morens. Da er det ofte vanskelig å skille mellom spor fra hunnen og ungene.

Hvis du finner spor etter flere dyr, og det er stor forskjell på størrelsen på labbene, kan det være at rev, katt eller hare har gått i samme sporrekke.

Fastsetter jaktkvoter
Registreringen av gaupe starter 1. oktober, og avsluttes ved utgangen av februar hvert år.

Gaupefamilie-Alta_beskåret riktig størelse0314_KGU_580pix
Gaupefamilie på tur i Alta. To unger med mor bakerst. Foto: Ken Gøran Uglebakken, Statens naturoppsyn.

Informasjonen blir bearbeidet av Rovdata som drifter det nasjonale overvåkingsprogrammet for rovvilt, og beregner hvor mange gauper som lever i Norge og utbredelsen av arten. Kunnskapen brukes blant annet til å fastsette kvotene for jakta. Slik får meldingene fra publikum direkte betydning for vedtak i forvaltningen av gaupe.

Nådde ikke bestandsmålet
I fjor vinter ble det registrert 59 familiegrupper av gaupe i Norge før jakta. Det nasjonale bestandsmålet som Stortinget har fastsatt om en bestand på 65 ungekull ble dermed ikke oppnådd i 2013.

Data fra radiomerkede hungauper med unger har vist at nesten alle familiegrupper av gaupe blir fanget opp en eller flere ganger gjennom sporingssesongen. Det viser at systemet med å registrere bestanden ut fra publikums innmelding av spor fungerer svært godt.

Er du heldig, kan du få et glimt av gaupa også når du er ute på tur. Gaupa angriper ikke mennesker og er helt ufarlig for oss.

Den nordiske tigeren kan være rett bak neste tre, uten at du aner det.