Statens naturoppsyn samarbeidar lokalt og kombinerar tradisjonskunnskap og naturverdiar i undervisninga.Foto: SNO

Høster kunnskap av gamle trær

Publisert 5. mars 2014
Arter og naturtyper, Kulturlandskap, Verneområder

Kan gammel kunnskap om gamle trær gi nytt liv i naturen,

Tradisjonell bruk og høsting har i hvert fall bidratt til å gjøre almetrærne i Mørkridsdalen til små landsbyer for insekter, sopp, fugler og andre arter.

Et mangfold av arter er viktig for økosystemene på kloden, og almetrærne i Mørkridsdalen er et slikt system. Men grunnen til at disse trærne fins, er ikke at de fikk stå urørt. Tvert i mot var de en livsviktig ressurs som ble brukt intensivt av bøndene i egnen.

Hvordan vet vi det?

Jo, i prosjektet Mennesket og naturarven (MONA) har våre folk i Statens naturoppsyn (SNO) snakket med ¬- og særlig lyttet til – lokale ressurspersoner, for å samle inn kunnskap om tradisjonell bruk av naturen. Det gir oss i forvaltningen hjelp til bedre å forstå hvordan kvalitetene som fins best kan tas vare på.

Trolsk, vill og vakker
Mørkridsdalen i Luster, innerst i Sognefjorden, er ett av flere områder SNO har besøkt. «Den vakreste av alle daler» er Mørkridsdalen kalt. Kjent for et trolsk landskap, vill og vakker natur, fossende elver og frodige lier.

I dag er dalen et landskapsvernområde, men den er formet av hvordan mennesker har brukt, og spilt på lag med, naturen gjennom flere tusen år for å overleve.

I Norge er mange slike områder vernet for å ta vare på arter, naturtyper og økosystemer som er i ferd med å forsvinne fra naturen vår. Mange av artene som i dag står på rødlista over trua arter var vanlige på steder der naturressursene ble høstet ved hjelp av gamle teknikker.

Overlevde på bark
Mørkridsdalen er for eksempel kjent for sine mange gamle almetrær. Hvorfor er det så mange trær igjen i et område hvor de trengte mye ved for å koke ost på setrene?

Forklaringen ligger i at den næringsrike barken fra almetrærne ble brukt som dyrefòr på senvinteren. Greiner ble kuttet, og dyrene gnagde barken av dem.

Nettopp derfor var almetrær som ble høstet på denne måten verdifulle og fikk stå i fred. Og når trær blir riktig gamle er de levested for mange andre arter. I Mørkridsdalen står det over 2000 slike gamle almetrær, og det biologiske mangfoldet de huser er en viktig årsak til vernet.

Når folk ikke lenger høster av de gamle trærne, blåser en del av dem ned fordi grenene er blitt for store og tunge. For å bevare trærne med alle sine beboere, må vi ta i bruk den gamle kunnskapen med å kappe greiner på senvinteren. Da får vinden mindre tak.

Naturen som klasserom
I nærområdet til Mørkridsdalen møtte SNO en engasjert og interessert lokalbefolkning. De startet selv å samle informasjon om den tradisjonelle bruken av naturen i dalen, og den eldre generasjonen fylte på med mange spennende historier.

SNO har fulgt opp med å bruke kunnskapen til skjøtsel og tiltak i verneområdet, og bygdefolket er tatt med på råd. At lokale turistguider blir lært opp, bidrar til å spre kunnskapen videre til turister og besøkende.

Skoleklasse MONA beskåret
Skolebarn fører kunnskapen om verneområdet videre. Foto:SNO

Skolen var også med på laget. Undervisningen ble flyttet ut i naturen, og elevene fikk se hvordan den historiske bruken av naturen er koblet til naturverdiene vi ser i dag. Barna merket knapt at de også lærte norsk, matematikk og fem andre fag i tillegg til naturfag.

Stolte over naturen
I Mørkridsdalen har MONA-prosjektet bidratt til å gjøre grunneiere, bygdefolk og skolebarn enda mer stolte over naturen sin. Å vise respekt for lokal kunnskap og historie skaper gjensidig tillit og godt samarbeid.

Prosjektet er landsdekkende, så det har vært gjort lignende arbeid med stor suksess mange andre steder.

Det ville ikke vært mulig å få et slikt lokalt engasjement og en så god dialog mellom personer som jobber mot felles mål om vi bare brukte telefon, brev og søknader.

Miljøforvaltningen får mye verdifull kunnskap og erfaring fra de lokale, men gir også mye tilbake til samfunnet gjennom de lokale prosjektene.