Foto: Kristin S. Karlsen

Laks får turister på kroken

Publisert 29. april 2014
Friluftsliv, Jakt og fiske, Vann og vassdrag

Før helgen var jeg på villaksseminar på Sørlandet – inkludert befaring langs Tovdalsvassdraget. Der traff jeg villakselskere som mildt sagt kan kalles heftige og begeistrede!

I mange regioner er villaksen i en negativ utvikling. I sørlandselvene, derimot, er laksen på vei tilbake etter at den forsvant en gang på 70-tallet. Det er en miljøpolitisk suksesshistorie av dimensjoner som ligger bak.

Økende industriutslipp i hele Europa utover i forrige århundre gjorde at forsurende forurensning ble transport med luftstrømmene og falt ned med regnet over norske fjell og vassdrag.

Sørlandet ble ekstra hardt rammet. Nærhet til kontinentet og mye sur nedbør kombinert med kalkfattig berggrunn, gjorde at fisken i elvene ikke tålte belastningen. Laksen overlevde ikke når vannet i elvene ble stadig surere.

Minst én generasjon sørlendinger vokste opp uten å ane hva laksefiske var for noe.

Suksesshistorie
Men så samlet politikere i Europa seg om å få utslippene ned. Gøteborgprotokollen, en internasjonal miljøavtale for å redusere langtransportert luftforurensning, kom på plass, og landene forpliktet seg til å redusere sine utslipp.

På 80-tallet begynte man også å kalke vassdrag for å få pH-verdiene normalisert. Tilstanden ble gradvis bedre, og arbeidet med å sette ut laks  i sørlandselvene kunne starte opp.

_MG_0109 beskåret
Befaring langs Tovdalsvassdraget på Sørlandet. Foto: Nils Pettersen

Iherdig kultivering og tilrettelegging fra lokale entusiaster har gjort at nye laksestammer har etablert seg, og kunnskapen om – og kjærligheten til – laksefisket ble fisket fram igjen.

Nå kan både unge og gamle, lokale og tilreisende glade fritidsfiskere få storlaks på kroken på Sørlandet igjen!

Viktig for bygdene
For lokalsamfunn langs lakseelvene, betyr det mye å få snøret i bånn hos fisketuristene.

Rundt 1,4 milliarder kroner i årlig omsetning er anslaget på hvilke verdier laksefisket i elvene skaper i lokalsamfunnene.

Rundt en firedel av omsetningen havner hos de som har fiskeretten, mens resten av beløpet legges igjen blant annet i reiselivsbedrifter, i butikker og på bensinstasjoner.

Laksefisket er en viktig del av bygdeturismen i mange norske distrikter. Til sammen bidrar den til å skape om lag 2 900 årsverk i kommuner som trenger det som mest.

Clapton med fiskestang
Laksen har lokket til seg både høy og lav, enten det er for å drive matauke eller av ren lidenskap.

Både den svenske og den danske kongefamilien har forsøkt fiskelykken i norske elver, og ikke minst er vår egen konge en ivrig laksefisker.

Eric Clapton spiller også på flere strenger og kobler av fra gitaren med fiskestang.

Allerede omkring 1830 inntok de første britiske pionerene norske lakseelver. I løpet av 1800-tallet ble turistfisket i elvene etablert, og britiske turister fortsatte å dominere elvefisket fram til første verdenskrig.  Etter annen verdenskrig tok norske og nordiske fiskere over mye av fisket.

Uutnyttet potensial
I dag er laksefiske først og fremst en aktivitet for hvermannsen, med trykk på mann. Kun omkring fem prosent av fiskerne er kvinner.

Hver sommer fisker omtrent 70 000 personer etter laksefisk i norske elver. Fangsten de siste ti årene har variert mellom cirka 310 og 520 tonn per år.

Potensialet for å utvikle villaksen som ressurs, er fortsatt stort. Det er mulig å øke verdiskapingen – i harmoni med bærekraftig bruk. Disse mulighetene og verdiene må synliggjøres enda bedre.