Klimarisiko: Klimaendringer øker risikoen for ødeleggelser fra blant annet flom, rask snøsmelting og ras, tilsvarende det som rammet Otta i 2008. Foto: © Bjørn Rørslett/NN/Samfoto

Så vi ikke går på trynet

Publisert 3. april 2014
Kjemikalier, Klima, Olje og gass, Tilsyn

Risikostyring handler om å vite hvor det er størst sjanse for å gå på trynet med verst tenkelig virkning, og å forsøke å forhindre det.

Alle statlige virksomheter er pålagt å følge prinsippet – men gjør verden det?

I det statlige økonomiregelverkets § 4 heter det at alle statlige virksomheter skal drive risikostyring. Det vil si at styring, oppfølging, kontroll og forvaltning må tilpasses virksomhetens egenart vurdert ut fra risiko og vesentlighet.

Sannsynlighet og konsekvens
Risiko er produktet av sannsynligheten for at noe skjer og konsekvensen av hendelsen. Jo mer sannsynlig og jo verre konsekvenser, desto høyere er risikoen. Miljødirektoratet driver ikke bare risikostyring i eget hus. En grunnfunksjon for oss er å bidra til å redusere miljørisiko, altså å redusere sannsynlighet og konsekvens for skade på mennesker og miljø. Det gjøres på ulike måter på ulike arbeidsområder. La meg ta noen eksempler:

  • Genmodifiserte organismer (GMO): Tillatelse til bruk i naturen er basert på grundige risikovurderinger. Vil GMO-planten kunne spre seg i norsk natur, eller kan gener spre seg til ville slektninger? Kan den være giftig for andre insekter enn skadeinsektene, eller fører plantevernmidler som brukes på GMO-en til økt risiko for miljøet?
  • Fremmede arter: Risikovurderinger er avgjørende for om en art havner på den såkalte svartelista. Her vurderes sannsynlighet for spredning og etablering i naturen, og konsekvens i form av effekt på stedegne arter og naturtyper.
  • Truede arter: Risikovurderingen baserer seg på tilstanden og utviklingen til artenes bestander eller leveområder. En art kan havne på rødlista hvis bestand eller leveområder reduseres raskt, er små og fragmenterte og i nedgang, det er svært få individer av arten eller den finnes svært få steder.
  • Farlige kjemikalier: Risikovurderingene handler om hvilken mengde som gir alvorlige effekter som for eksempel skader på fostre eller fisk, og i hvilken grad mennesker og miljø utsettes for slike stoffer
  • Petroleumsvirksomhet: Ved alle leteboringer på norsk sokkel er det krav til å gjennomføre miljørisikoanalyse i søknad om tillatelse etter forurensningsloven. Vurderingene må beskrive sannsynlighet for ulykker og konsekvensen hvis de inntreffer. Våre krav til beredskap er basert på graden av miljørisiko.

Det viktige «føre var»-prinsippet
«Føre var»-prinsippet er et grunnprinsipp i miljøvernpolitikken og et viktig verktøy i all risikohåndtering. Prinsippet innebærer at hvis det er risiko for alvorlig eller irreversibel miljøskade, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å gjøre noe. Dette er nedfelt i lovgivningen vår og brukes som rettesnor for arbeidet vårt.

Alle virksomheters risikoansvar
I Norge har vi en genial forskrift som altfor få vet om, internkontrollforskriften. Den sier at alle virksomheter har plikt til å ha et gjennomtenkt forhold til egen risiko: Hva kan gå på trynet i min virksomhet og skade miljøet? De skal ha beredskapsplaner, vedlikeholdsprogram og jobbe kontinuerlig med å forebygge hendelser og redusere konsekvensen om det likevel går galt. Vi fører tilsyn med at virksomhetene overholder både internkontrollforskriften og alt annet miljøregelverk de er bundet av. Tilsynet vårt er selvsagt risikobasert – jo høyere miljørisiko det er ved virksomheten, jo oftere drar vi på tilsyn.

Tilsyn_John Petter Reinertsen
Tilsyn: Virksomhetene har et selvstendig ansvar for risikovurdering og håndtering. Miljødirektoratet kontrollerer om de følger regelverket. Foto: John Petter Reinertsen

Dette med bomber i deodoranten
I et tidligere blogginnlegg skrev jeg at det er ekstremt lav sannsynlighet for at jeg, eller andre som skal med åtte-flyet til Værnes, har en bombe i deodoranten. Likevel har hele verden iverksatt en rekke sikkerhetstiltak i flytrafikken, blant annet at toalettsaker må gjennom en skanner hvis vi har det i håndbagasjen. Det er jo fordi konsekvensen ville være så ekstremt stor hvis jeg hadde en bombe i deodoranten.

Har verdens ledere glemt å lese økonomiregelverkets paragraf 4? 
Første del av FNs klimapanels femte hovedrapport forteller oss at det er ekstremt sannsynlig (95–100 prosent) at det er menneskeskapte utslipp av klimagasser som er hovedårsaken til den globale oppvarmingen. Del to av rapporten kom denne uka og viser store konsekvenser for planter, dyr, mennesker og samfunn over hele kloden. Rapporten beskriver nøkkelrisikoer som død, sykdom og annen skade, mangel på mat, tap av levebrød eller infrastruktur og tap av økosystemer på land og i hav.

Jeg håper alle verdens ledere vil lese seg opp på økonomiregelverkets § 4 om risikostyring i staten – og sørger for å ha sin fulle oppmerksomhet mot det som kanskje er den største utfordringen verden står overfor, der det virkelig er stor sannsynlighet for at noe kan gå veldig galt, og der det kan få verst konsekvenser for kloden vår.