Illustrasjon: TNS Gallup

Illustrasjon: TNS Gallup

Grønt og moderne!

2 Publisert 20. mai 2014
Fornybar energi, Klima

Grønt, miljøvennlig, energieffektivisering, klimanøytralt, framtid, fornybar-energi og moderne. Slik ser seks av ti nordmenn for seg et lavutslippssamfunn.

Da er vi enige! Og det er nettopp dit vi skal, i 2050.

I dag presenterer TNS Gallup årets klimabarometer, en spørreundersøkelse om klima og energi blant et representativt utvalg av befolkningen. Årets måling viser et økende engasjement rundt spørsmål om klima og klimaendringer blant folk :-)

De unge mer bekymret
Fremdeles ligger klimaendringer på sjette plass når folk rangerer de viktigste utfordringene Norge står overfor. Helsekøer, utdanning og andre viktige saker kommer høyere opp enn klima.

Men andelen som mener klimaendringer er en stor utfordring, har økt fra 18 prosent i 2013, til 28 prosent i år.

Ungdommen rangerer imidlertid annerledes: Blant ungdommen rykker klimaendringer opp fra ellevte plass over viktige utfordringer i 2011, til tredje plass i år. Det er veldig gledelig. For oss «gamlinger» bør den økte «bekymringen» blant ungdommene gi grunn til ettertanke. Det er vi voksne som sitter med styre og stell i dag og faktisk bygger den framtiden de, deres barn og barnebarn skal leve i.

Klar beskjed fra FNs klimapanel
Tidligere i vinter har FNs klimapanel lagt fram to viktige rapporter som nok en gang maner oss til handling. Klimagassutslippene i verden må reduseres med 40–70 prosent fra 2010 til 2050 dersom vi skal forhindre en global oppvarming på mer enn to grader sammenliknet med førindustriell tid.

Realiteten er at de globale klimagassutslippene øker år for år. I forrige uke kom tall for utviklingen i norske klimagassutslipp. Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå og Miljødirektoratet viser at klimagassutslippene i Norge ikke har gått ned fra 2012 til 2013.

I vinter la Miljødirektoratet fram en rapport som viser at gapet mellom forventet utslipp slik utviklingen er nå, og målet Norge har for reduksjoner i utslipp i 2020, er cirka åtte millioner tonn klimagasser. Vi listet opp en rekke tiltak som kan settes i verk for å redusere gapet.

Med andre ord; det mangler ikke dokumentasjon på hva som må til både ute og hjemme for at vi skal nå togradersmålet, altså lavutslippssamfunnet.

Lavutslippsamfunnet
Miljødirektoratet er en av bidragsyterne til årets klimabarometer. Vi ville blant annet finne ut hva folk forbinder med et lavutslippssamfunn. Vi ble faktisk overrasket over at så mange allerede nå har en formening om hva slags samfunn det er vi skal til i 2050, og at flertallet, 59 prosent, forbinder lavutslippssamfunnet med noe positivt (se figuren under).

Kakediagram lavutslippssamfunnet_TNSGallup
Illustrasjon: TNS Gallup

Og nok en gang er det de unge som går foran. De knytter i større grad, 69 prosent, positive assosiasjoner til «lavutslippssamfunn» enn de eldre.

23 prosent av befolkningen forbinder det både med noe positivt og noe negativt.

Bare sju prosent er negative og ser blant annet på et slikt samfunn som en utopi. Det er det ikke, men det er kraftig lut som må til: en total omstilling i alle samfunnssektorer dersom vi skal komme dit, ifølge FNs klimapanel.

Mulig, men krevende
I «gap-rapporten» vår viser vi hva som kan gjøres for å tette spriket mellom forventet utslipp og målet for utslippskutt i 2020.

Det vil være svært krevende, men teknisk mulig å nå 2020-målet, men det haster veldig å sette i verk tiltak som reduserer utslippene, og bygge og planlegge slik at vi ikke låser oss til utslipp i generasjoner.

Og selv om tiltak som settes i verk nå ikke får full effekt for klimagassutslippene i 2020, bør de likevel prioriteres fordi de vil være viktig på lengre sikt og nettopp gjør det mulig å nå målet om et grønt, klimanøytralt, miljøvennlig, moderne samfunn som blir godt å leve i for våre barnebarn og deres etterkommere.

  • Geir Aaslid

    Jeg var tilstede på TNS Galllups presentasjon, og la merke til at «klimaendringer» aldri ble definert. Arrangementets pseudovitenskapelige vinkling til klimaprobelmatikken ble godt illustrert ved at det overhodet ikke ble nevnt at måleseriene for global temperatur sluttet å vise signifikant global oppvarming for 17 år og 8 måneder siden.

    TNS Gallup har altså gjennomført en såkalt spørreundersøkelse vedrørende en klimakrise som opphørte før fødselsdatoen til de fleste av skolelevene som ble spurt!

    Man får troen på ungdommen, når man legger merke til at bare 28% av de spurte kjøper klimapropagandaen de blir utsatt for. Indoktrineringen om klimaet på skolen er mer omfattende enn all annen skoleindoktrinering vi har hatt siden 1943, da solkorsgjengen herjet i Norge.

    Ledende vitenskapsmenn gir stadig oftere utrykk for bekymring over utviklingen, her er Lennart Bengtsson, forhenværende direktør for Max Planxk instituttet i Tyskland:

    «What is perhaps most worrying is the increased tendency of pseudo-science in climate research. This is revealed through the bias in publication records towards only reporting results that support one climate hypothesis, while refraining from publishing results that deviate. Even extremely cold weather, as this year’s winter in north Eastern USA and Canada, is regarded as a consequence of the greenhouse effect.

    Were Karl Popper alive today we would certainly have met with fierce critique of this behavior»

    Ellen Hambros omfavnelse av den pseudovitenskapelige klimakrisen gir et sterkt signal til det utdannede Norge om at også statsforvaltningen nå får et sterkere pseudovitenskapelig preg. Det lover ikke godt for fremtiden.

  • Erik Bye

    Jeg skulle ønske at våre statlige klimamyndigheter etterlevde grunnloven, som vi nettopp har feiret. Et fritt Norge, med frie nordmenn. Frie nordmenn, med rett og evne til å tenke selv. Ytringsfriheten i Norge er lovbestemt, og sikrer oss det frie ord.

    Nå har det nettopp blitt lagt frem et nytt Klimabarometer. Der har riktignok andel bekymrede nordmenn økt ca. 10 % det siste året, men det er faktisk mindre enn 1 av 3 som er klimabekymret. Som mener at klimaet er den viktigste utfordringen vi står overfor. Dette er da vitterlig ikke mye å rope hurra for, slik du gjør Ellen Hambro?

    Men, en litt bedre statistikk for de unges oppfatning kan det være grunn til å trekke frem. De unge har rangert klimaendringene som utfordring nr. 3 i år, mot 11 i fjor. Og MD-direktøren skriver, uten forbehold:

    ”For oss ”gamlinger” bør den økte ”bekymringen” blant ungdommene gi grunn til ettertanke. Det er vi voksne som sitter med styre og stell i dag og faktisk bygger den fremtiden de, deres barn og barnebarn skal leve i.”

    Det siste er jeg fullstendig enig i, Ellen. Men fra et fullstendig annet utgangspunkt.

    Mange av de unge som skal være ansvarlige borgere i det norske samfunn har blitt indoktrinert om klima i norsk skole. Tellus 10 er en lærebok i naturfag for 10. klasse i Ungdomskolen. Den er blant de bøkene som er mest brukt. Her er det slått fast som en sannhet at det er de menneskelige klimaendringene som gjelder og er utfordringen. Utslipp av fossilt CO2 er årsaken til økt temperatur. Forunderlig nok er CO2 den eneste klimafaktoren som blir omtalt. Selv ikke sola blir nevnt! Og ingen av de øvrige klimafaktorene heller blir necnt, som for eksempel vanndamp, skyer, vulkansk aktivitet (over og under vann), kosmisk stråling, aerosoler, eller endring av albedo-effekten. Dette læreverket har ingen omtale av noen form for usikkerhet i dette spørsmålet. Og for liksom å få skremt ungene tilstrekkelig, benyttes Hockey-kølla til M. Mann som skremselsbilde. Den grafen lyser mot elevene med en gang de kommer til klimaavsnittet i læreboka. Der går temperaturen rett til himmels, og du må granske grafen nøye, for å finne ut at den siste, mest skremmende delen av grafen er modellresultater og ikke observerte temperaturer.

    Men dette er tydeligvis ikke nok for skoleverket. Nå har Utdanningsforbundet kastet seg inn i klimadebatten. Det er fagforeningen som organiserer nær alle lærere i norsk skole. Vel, debatt og debatt. Utdanningsforbundet ønsker å avlyse all debatt om klimaet i skolen. I Dagsavisen 15. april 2014, står det følgende:

    ”Mange elever går ut av skolen som klima­skeptikere. Det må det bli en slutt på, mener Utdanningsforbundet.”

    Hva gir du meg for den slags påvirkning Ellen? Dette minner da mest om styringsdekreter og strukturer i land vi helst ikke vil sammenlikne oss med?

    Et resultat av slik indoktrinering vil være elever som kommer ut av skolen, som umælende, passive tilskuere til vår fremtidige samfunnsutvikling. Elevene skal avlæres evnen til å tenke sjæl, å tenke og spørre kritisk, og ikke ta forordninger fra styresmaktene for gitt.

    Er det en slik fremtid du ser for deg Ellen? Og at den oppslutningen om bekymring og klimautfordring som du heier på, skal dyrkes frem ved slike meningsdekreter og begrensninger for den frie tanke som Utdanningsforbundet nå legger opp til?

    Noe av det mest skremmende er at det ikke har kommet reaksjoner på dette utspillet fra skoleverkets side. Det er kun i Dagsavisens Nye meninger at denne saken er løftet frem:

    http://www.dagsavisen.no/nyemeninger/alle_meninger/cat1003/subcat1012/thread300765/

    Hvis Miljødirektoratet skal ha noen troverdighet i tiden som kommer, i håndteringen og omtale av slike fremtidige Klimabarometre, må dere også trekke frem de krefter i Norge som ønsker å kneble all opposisjon, og all selvstendig og kritisk tenkning.

    Du har tidligere understreket at dere trengte klimaforskere. Vel, den gangen var jeg freidig nok til å hevde at det var klimaskeptikere dere trengte. Med det oppbudet som skolen stiller opp med nå, er det sannsynligvis nødvendig med ytterlige ansatte i direktoratet med kritisk tenkning rundt styrende makters styringsmodell, oven i fra og ned.

    For meg minner dette om Georg Orwells: 1984. Ja, måten Utdanningsforbundet ønsker å forme elevene på har faktisk klare likhetstrekk med Aldous Huxley: Brave New World.

    Er det en slik utvikling av landets borgere du heier på Ellen Hambro? Er det på denne måten du vil ha opp andelen bekymrede ungdommer, og muligens etter hvert bekymrede eldre også?

    I så fall: Jeg er og blir skremt!