Gjenbruk av elektronisk avfall i Ghana. Foto Joseph Domfeh /Miljødirektoratet

Gjenbruk av elektronisk avfall i Ghana. Foto Joseph Domfeh /Miljødirektoratet

Vi må hindre smugling av avfall

Publisert 11. juni 2014
Avfall, Internasjonalt

Ulovlig eksport av avfall kan gjøre uopprettelige skader på mennesker og miljø i fattige land.

Det er vårt ansvar i den rike verden å sikre at avfallet vårt ikke kommer på avveie.

Vi nordmenn er storforbrukere av elektronikk. Hvert år kjøper vi for eksempel mellom 2,2 og 2,5 millioner mobiltelefoner, ifølge Elektronikkbransjen.

Hvis du plukker en mobiltelefon fra hverandre, finner du mange verdifulle råvarer som kobber, nikkel, tinn og metaller som gull og tantalum (coltan).

Ett tonn kretskort fra blant annet mobiltelefoner, inneholder like mye gull som 110 tonn gullmalm, ifølge interesseorganisasjonen for mobiloperatører GSMA Association.

Skitne penger
Disse råvarene kan gjenvinnes. Det har skapt et enormt svart marked for smugling av EE-avfall til ressurssvake land, ofte i Afrika og Asia. Det er godt dokumentert at både kvinner og barn settes til å smelte kretskort over åpne flammer for å få skilt ut de edle metallene. En livsfarlig jobb.

Samtidig tjener kriminelle bakmenn seg rike. Avfallssmugling er økonomisk lønnsomt på flere måter. Avfall kan inneholde miljøgifter som kan være kostbart å behandle forsvarlig. Det svarte markedet har skjønt at det er penger å tjene på å smugle ut dette avfallet og dumpe det i fattige land som ikke har like strenge og dyre reguleringer som oss.

Et helt ferskt eksempel er det tyske avfallsmottaket DELA GmbH Recycling som i begynnelsen av mai i år ble stengt av tyske delstatsmyndigheter etter at det ble avslørt at bedriften hadde utro tjenere. Selskapet tar imot kvikksølv for deponering i nedlagte gruver, blant annet fra Norge. Ledelsen i selskapet har satt til side tonnevis av kvikksølv og solgt det videre illegalt.

Europeisk konferanse i Oslo
Den beste måten vi kan få bukt med ulovlig eksport av avfall er å samarbeide med andre land.

Denne uken samles over hundre representanter for europeiske miljømyndigheter hos oss her i Miljødirektoratet. Vi er vertskap for en årlig miljø- og kontroll-konferanse i regi av det europeiske nettverket IMPEL TFS. Her deltar både miljø-, toll- og politimyndigheter fra hele Europa.

Hovedtema for årets konferanse er samarbeid mellom miljø og tollmyndigheter i EU for å få bedre kontroll med illegale avfallsforsendelser, og å styrke medlemslandenes håndheving av regelverket.

Vi skal utveksle erfaringer og drøfte løsninger for effektiv og samkjørt kontroll av denne bransjen.

Målet vårt er å forhindre ulovlig transport og behandling av avfall, og særlig dumping av farlig avfall i land der det ikke kan håndteres på forsvarlig måte.

Denne videoen viser hvordan britene jobber for å forhindre smugling av EE-avfall.

«Port hopping»
En av de store utfordringene for EU er å få til en lik håndheving av regelverket i alle landene.

Mange av landene i EU er veldig flinke til å kontrollere havnene sine, og de har strenge straffer for smugling av avfall. Andre EU-land har ikke prioritert dette på samme måte. Da er det lettere å slippe unna med ulovlig virksomhet. Kriminelle vil kunne frakte avfallet sitt på lovlig måte til et land med lavere risiko for å bli tatt, og smugle det ut av EU derfra. Dette fenomenet kalles «port hopping».

En mer samkjørt reaksjonsform fra europeiske myndigheter kan være med på å redusere dette problemet.

Det blir strengere straff
Norge og EU har et felles regelverk for avfall som transporteres over landegrenser.

Miljødirektoratet har ansvaret for å gjennomføre og følge opp regelverket i Norge. Vi mottar søknader og gir samtykke til lovlig eksport og import av avfall. Og vi fører tilsyn med avfallstransportene.

Vi samarbeider godt med Tollvesenet om kontrollaksjoner.

Lastebilkontroll

Her er jeg på kontollaksjon for et par år siden sammen med tollerne. Foto Reidar Evensen

I 2009 anmeldte vi en eksportør av kasserte elektroniske produkter for ulovlig avfallseksport. Domfelte hadde smuglet ut elektronisk avfall i 78 kontainere. Vedkommende ble dømt til 150 timer samfunnsstraff i Oslo tingrett.

Miljødirektoratet foreslo at strafferammen skulle økes til to år i fengsel, slik den er i Sverige og Danmark. Dette er nå vedtatt av Stortinget, og lovendringene trer i kraft 1. januar 2015.

Endringen vil gjøre det enklere å stoppe avfallssmuglere.

Med dagens lovverk må den ulovlige transporten ha krysset landegrensen før noen kan tiltales for smugling. Med økt strafferamme vil også forsøk på smugling bli straffbart, og smuglerne kan stoppes før de når Svinesund. Dette gir norske tollmyndigheter er mye bedre redskap for å stanse denne virksomheten.

Viktig å informere og oppdra bransjen
Eksport og import av avfall er strengt regulert og foregår i all hovedsak i lovlige former. Men som du ser, kan systemet utnyttes.

Miljødirektoratet prioriterer derfor å kontrollere avfallseksporten, også for at ikke den lovlydige delen av industrien skal få konkurranseulemper. Og vi legger ned mye arbeid i å informere næringslivet om regelverket.

Samtidig er det internasjonale samarbeidet helt avgjørende for å stanse den ulovlige og miljøskadelige smuglingen av avfall.

Vi i den rike delen av verden står langt bedre rustet til å få på plass systemer som hindrer ulovlig eksport av avfall enn det et fattig land gjør for å sikre seg mot ulovlig import.

Det ansvaret må vi være bevisst!

 

 

 

 

  • svenab

    Veldig bra! Stå på!