Statsrådbesøk: Fotosession på mitt kontor før møtet med statsråd for EU/EØS-saker Vidar Helgesen denne uka. Foto: Anne Sofie Gjestrum, Miljødirektoratet

Vår innsats bidrar til bedre miljø i hele Europa

2 Publisert 15. august 2014
Avfall, Internasjonalt, Kjemikalier, Luft, Støy

Denne uka hadde vi besøk av statsråd Helgesen for å fortelle om vårt EØS-arbeid.

Det er stas å kunne vise fram mange gode eksempler på at vår fagkunnskap bidrar til å påvirke nytt regelverk til beste for miljøet i hele Europa. Den 20 år gamle EØS-avtalen har betydd langt mer i kampen for et bedre miljø i Norge enn jeg tror mange er klar over.

De fleste miljøproblemer er grenseoverskridende. Rundt 90 prosent av all sur nedbør til våre elver og vassdrag kommer fra andre land. Sånn er det med mange farlige stoffer også, som for eksempel kvikksølv og bromerte flammehemmere.

Stoffene blir transporter med luft og vann og krysser grenser gjennom handel med produkter som inneholder farlig stoffer.

Og ikke minst: Utslipp av klimagasser kjenner heller ingen landegrenser.

Derfor er internasjonalt samarbeid utrolig viktig for oss – og for miljøet. Det mest omfattende internasjonale arbeidet vi deltar i, er utvilsomt EØS-samarbeidet.

Miljø er stor del av EØS-avtalen
EØS-avtalen, som vi er en del av, forplikter oss til å ha samme regler som EU-landene, men gir oss også mulighet til å være med å påvirke når regelverk utformes.

Miljø er tungt inne i EØS-avtalen. Mer enn 250 rettsakter handler om miljø. Vi i Miljødirektoratet er representert i over 100 arbeidsgrupper under EU-kommisjonen og deltar på godt over 200 møter i året.

Lytter til Norge
Når våre fagfolk stiller på disse møtene, representerer vi Norge og skal fremme Norges synspunkter og interesser. Vår erfaring er at Norge lyttes like mye til som andre land, så lenge vi har gode faglige argumenter å komme med. Og det har vi!

Bruk og kontroll av farlige kjemikalier er et godt eksempel på det.

Pådriver for strenge miljøkrav
Da EØS-avtalen ble inngått, hadde vi langt strengere regler for dette enn EU. I dag er våre regler så godt som fullstendig harmonisert fordi vi i samspill med EU, har bidratt til et strengere EU-regelverk, blant annet når det gjelder kreftfaremerking.

Perfluorerte forbindelser, som for eksempel PFOA, brukes i mange produkter for å gjøre dem fett- og vannavisende. Noen av disse stoffene er svært skadelige. De kan blant annet gi fosterskader.  Her går Norge foran EU, og i år har vi forbudt bruk av PFOA i Norge.

Miljødirektoratet jobber nå sammen med Tyskland for å få en streng regulering i EU.

Vi jobber også aktivt både i EU og globalt, med å fase ut bruken av kvikksølv og bromerte flammehemmere.

Et annet godt eksempel er arbeidet med GMO (genmodifiserte organismer). Her har vi vært pådriver for å hindre antibiotikaresistente gener i fôr og næringsmidler.

På avfallsfeltet har Norge lenge ligget i front, og våre erfaringer med elektrisk og elektronisk avfall kom så absolutt til nytte da EU reviderte sitt direktiv om dette.

Klemetsrud avfallsforbrenningsanlegg
Norge har vært et foregangsland når det gjelder å lage systemer for forsvarlig håndtering av elektrisk og elektronisk avfall. Foto: Anne Sofie Gjestrum, Miljødirektoratet

Og for ikke lenge siden arrangerte vi et seminar i Europaparlamentet for å fortelle om vårt system med risikobasert tilsyn med industri. Det er økende fokus på etterlevelse av regelverk, og da er gode kontrollrutiner viktig.

I all beskjedenhet tror jeg også at våre erfaringer med helhetlige økosystembaserte forvaltningsplaner for havområdene har vært nyttige i EUs arbeid med havstrategidirektivet.

Jeg kunne fortsatt med flere eksempler på en rekke miljøområder der vi er pådrivere og lyttes til, for høy miljøstandardarder i EU-regelverket.

Involvering
Når regelverk som omfattes av EØS-avtalen, er vedtatt, skal det gjennomføres i norsk rett og blir bindene for Norge. Derfor er det viktig for oss å ha dialog underveis med dem som blir bundet av de kommende reglene her hjemme. Vi har både formelle og mer uformelle rutiner for å informere, og få innspill fra berørte parter. Vi jobber med å videreutvikle rutinene for dette.

Tettere samarbeid
Nylig la regjeringen fram en strategi for europasamarbeidet fram til 2017. Denne uka var statsråden for EØS-saker og forholdet til EU, Vidar Helgesen, på besøk hos oss for å høre om vårt EU/EØS-arbeid.

Statsråden var spesielt opptatt av hvordan vi jobber strategisk, forankring av dette arbeidet i organisasjonen og hvordan vi har dialog med eksterne aktører.

Han ville også ha gode eksempler på saker vi har bidratt til å påvirke i tidlig fase for å få et EU-regelverk som Norge er tjent med.

Skjerpet norske regler
Mesteparten, kanskje så mye som 80 prosent av regelverket vi forvalter på miljøområdet i Norge i dag, har utgangspunkt i EU-direktiver som vi har gjennomført i norsk rett.

På flere områder har EUs regelverk også bidratt til strengere regler i Norge.

EUs direktiv om lokal luftkvalitet skjerpet norske regler og ambisjonsnivå på dette området.

De siste årene har EU vært en pådriver for bedre vannkvalitet og har vedtatt en rekke direktiver og forordninger som skal sikre en ensartet forvaltning av vannressursene i Europa.

Kommisjonens forslag til ny klimastrategi mot 2030 som ble lagt fram i vår, vil være viktig for utviklingen av vår egen klimapolitikk. Klimakvotesystemet i Norge er allerede fullt harmonisert med EU.

Viktig arbeid
Dette er et stort arbeidsfelt for oss, og aktiv deltagelse bak det norske skiltet er viktig.

Vi jobber kontinuerlig med å kurse ansatte og forbedre rutinene våre slik at vi bidrar til å gjøre en forskjell for miljøet når vi er i Brussel.

Gøy å kunne vise det fram til EU-statsråden!

 

  • Sindre Langaas

    Hei og takk for bra rapport med møtet med Helgesen. Det la mye vekt på juridiske virkemidler, noe som kanskje ikke er så rart når rapportøren er jurist 🙂 Men EU har også andre virkemidler for å oppnå miljømål.

    Jeg har jobbet 20 år i Sverige og sett mange bra resultater som kan oppnås på lokal nivå i innovative og internasjonale miljøprosjekt som kobler lokale aktører, ofte kommuner, og forskningsaktører fra flere land sammen innenfor LIFE programmet.

    Driver Miljødirektoratet eller andre norske aktører på for at Norge skal inngå i LIFE+ programmet http://ec.europa.eu/environment/life/funding/lifeplus.htm ?

    Mvh

    Sindre Langaas
    Forskningsleder Vann og samfunn
    NIVA

    • Ellenhambro

      Hei
      Beslutningen om norsk deltakelse i EUs ulike programmer tas i forbindelse med regjeringens budsjettbehandling, og regjeringen har ikke
      prioritert deltakelse i LIFE-programmet.
      Det er deltakelsen i forsknings -og
      innovasjonsprogrammet Horisont 2020 som er prioritert, der klima- og miljø er en viktig del av programmet. Her er det store muligheter for
      norske aktører å delta.