Grunnloven gir oss alle retten til et rent naturmiljø. Foto: Bård Bredesen, Naturarkivet.no

Grunnloven gir oss alle retten til et rent naturmiljø. Foto: Bård Bredesen, Naturarkivet.no

Med rett til å kreve

4 Publisert 10. september 2014
Avfall, Kjemikalier, Miljøovervåking, Tilsyn

I  år feirer vi 200-årsjubileum for Grunnloven.  Mennene på Eidsvoll var nok ikke veldig opptatt av miljøet, men i 1992 fikk vi vår egen miljøparagraf i Grunnloven.

Den gir oss faktisk krav på et godt miljø og rett til informasjon om miljøforhold. Likevel tar veldig få loven i hånd og krever sin rett. Hvorfor så beskjeden?

I Grunnlovens § 112 står det at:
Enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares.

Og

Borgerne har rett til kunnskap om naturmiljøets tilstand og om virkningene av planlagte og iverksatte inngrep i naturen, slik at de kan ivareta den rett de har etter foregående ledd.

For å sikre at vi alle kan bruke denne grunnlovfestede retten, har vi også en annen jubilant i lovbuketten – riktignok bare 10 år gammel – miljøinformasjonsloven.

Plikt til å svare
Ikke la deg lure av det noe grå navnet. Vi har mye å takke loven for.

Miljøinformasjonsloven la for eksempel grunnlaget for Regnskogsfondets og Grønn Hverdags Palmeoljekampanje. Da noen norske matvareaktører nektet å svare på spørsmål om opprinnelsen til palmeoljen i produktene deres, ble de klaget inn for Klagenemnda for miljøinformasjon for brudd på miljøinformasjonsloven. Aktørene snudde og ga fullt innsyn.

Det er også takket være denne loven at Regnskogsfondet fant ut hvilke norske møbelimportører som solgte møbler med tropisk tømmer. Regnskogsfondet kunne med loven i hånd kreve å få vite hvilke varer som inneholdt trevirke fra tropiske områder.

Målet med loven er nemlig at vi alle skal ha rett til kunnskap slik at vi kan påvirke i miljøspørsmål.  Den sikrer at vi kan kreve både faktiske opplysninger og vurderinger om miljøet, og faktorer som påvirker eller kan påvirke det – både fra offentlige organer, og fra private og offentlige virksomheter.

Få saker
Hvis du for eksempel lurer på om nabobedriften din slipper ut miljøfarlige stoffer til nærområdet, er det din lovfestede rett å spørre. Har ikke bedriften svaret, er det deres lovfestede plikt å finne det ut.

Også varer som lages i utlandet, er man, med visse unntak, pliktig å svare for. Norge er det eneste landet i verden, så vidt jeg vet, som krever dette av private virksomheter. Det er verdt en feiring, det!

Til tross for at det er vår lovgitte rett, er bruken av loven – selv 10 år etter innføringen – fortsatt beskjeden. Miljøklagenemnda, som behandler klager over avslag på innsyn hos private virksomheter, fikk i 2013 syv saker inn til behandling. Det er like mange som i 2012, og tre færre enn i 2011.

Undersøkelser viser også at loven er lite kjent.

Alt du vil vite
Noe av det viktigste vi gjør for å sikre at alle nordmenn får nok informasjon til faktisk å kunne kreve retten til et godt miljø, er å formilde miljøinformasjon gjennom nettstedet Miljøstatus.no.

Kart miljøinformasjon redigert
Informasjon om miljøtilstanden der du bor er bare noe av informasjonen som er gjort tilgjengelig for alle på Miljøstatus. Sjekk selv hvordan det står til med miljøet i ditt nærmiljø. Skjermdump Miljøstatus.no

Med sine over 1000 artikler om miljø og klima i Norge, er Miljøstatus blitt et knallbra system for innsamling, kvalitetssikring og formidling av miljøinformasjon. Nettstedet samler informasjon fra mer enn 200 bidragsytere, på tvers av etater og forskningsinstitusjoner.

Så vidt jeg vet, er det ikke noe annet land som har en like omfattende – og lett tilgjengelig – samling av miljøinformasjon.  Når Europa nå jobber for å utvikle et felles europeisk system for utveksling av miljøinformasjon, er Miljøstatus i Norge noe av inspirasjonen.

Som gjengen på Eidsvoll ville sagt det:
Klikk Dem innom Miljøstatus.no, for sundhet i Milieu og Efterslægten!

  • Erik Bye

    Nok en viktig blogg om det vi kan gjøre noe med: MILJØ.
    Jeg venter på neste KLIMABLOGG, Ellen!

  • La Naturen Leve

    Bra at du tar opp Grl. § 112. Den er for lite påaktet, også som mulig grunnlag for søksmål mot staten i naturvernsaker. Kunne du eller andre i MD gi en vurdering av §112 i et slikt perspektiv?
    Hilsen oss i La Naturen Leve, http://lanaturenleve.no

    • Ellenhambro

      Hei

      Det ligger nok også dessverre utenfor Miljødirektoratets rolle å gi en slik vurdering av grunnlovsbestemmelsen på generelt nivå.

      • La Naturen Leve

        Ja, vi tenkte oss nesten det. Vi får heller komme tilbake og be om konkrete, faglige råd dersom § 112 kommer opp som grunnlag i enkeltsaker. Og det kan jo skje, f. eks. i forbindelse med vindkraftutbyggingens rasering av norsk natur!