Foto: iStockphoto

Lavutslippssamfunnet bygger vi nå

6 Publisert 17. november 2014
Fornybar energi, Klima

For 35 år siden visste vi ikke om internett, og få hadde hørt om mobiltelefon. Men veiene, sykehusene og mye annen infrastruktur som ble bygget den gang, står der og brukes fremdeles.

Vi vet ikke nøyaktig hvordan samfunnet ser ut om 35 år. Men vi vet at utslippene av klimagasser må reduseres dramatisk. Verden og Norge må omstilles til lavutslippssamfunn innen 2050.

Hindre farlige klimaendringer
Verdens ledere har som mål å begrense den globale oppvarmingen til under to grader sammenliknet med førindustriell tid, for å forhindre farlige endringer på natur og samfunn.

Flommene på Vestlandet denne høsten er en forsmak på hva vi kan vente mer av i Norge.

Dersom vi ikke reduserer klimagassutslippene i tråd med togradersmålet, vil slike klimaendringer forsterkes.

Værmeldingen for en desemberdag i 2050 fra Meteorologisk institutt er ikke et skrekkscenario, den er basert på togradersscenarioet.

Dersom verden skal klare å holde seg innenfor togradersmålet, sier klimapanelet at utslippene må reduseres med 40 -70 prosent innen 2050, og reduseres enda mer innen 2100. Dette innebærer mellom 1,5 og 3,1 tonn klimagassutslipp per verdensborger i 2050.

Taktskifte
Miljødirektoratet presenterte nylig en rapport som beskriver hvordan Norge kan redusere sine klimagassutslipp i alle sektorer i samfunnet, og omstilles til lavutslippssamfunn innen 2050.

Hovedbudskapet i rapporten som jeg også presenterte i mitt innlegg på Zerokonferansen forrige uke er at: det er mulig for Norge å kutte klimagassutslippene fra dagens ti tonn per innbygger til mellom ett og to tonn. Men dette krever et taktskifte i politikken, næringslivet, i kommunene, og i finanssektoren.

Klimabilde1
Grafen viser hvordan  klimagassutslippene fra ulike sektorer kan reduseres, og Norge gå fra rundt 10 tonn utslipp per innbygger i dag til ett tonn i 2050.  Klide: Miljødirektoratet.

Veien til lavutslippssamfunnet
I lavutslippssamfunnet kan ingen lenger kjøre bensin eller dieselbiler.

En bil lever i snitt cirka 18 år. Det betyr at den siste fossilbilen må være solgt i 2030.

I byene kjører vi kollektivt og utslippsfritt, sykler eller går i 2050.

I Industrien er det nødvendig med nye teknologier som kan redusere klimagassutslippene fra produksjonsprosessene, og energien som brukes må bli fornybar.

I et lavutslippssamfunn der ingen lenger kjører bensin eller dieselbiler, og kraften kommer fra fornybare kilder blir det redusert etterspørsel etter fossil energi.  Konsekvensene av dette for norsk produksjon ligger utenfor vårt mandat. Men, hvis Norge skal klare å redusere klimagassutslippene til 1-2 tonn per innbygger innen 2050 må resterende olje og gassproduksjon ha ren strøm fra land.

Global dugnad
Hvis det gis full trøkk i forskning og utvikling klarer verden forhåpentligvis å løse de teknologiske utfordringene denne gangen også. Historien har vist at store teknologiskift kan skje raskt.

Da vi la fram rapporten Klimakur for fire år siden fantes det bare et fåtall el-biler, og de så ut som bilen til postman Pat. Nå er det over 37 000 el-biler på norske veier.

Men omstilling vår er avhengig av at andre land også omstiller seg, og fører en ambisiøs klimapolitikk.

En global dugnad må til.

Vi er for eksempel avhengig av at land som produserer biler, utvikler ny nullutslippskjøretøy. Norge kan påvirke etterspørselen slik at det blir et større marked for den nye teknologien. Omvendt har vi bransjer som ferrolegering og aluminiumsindustri, med stor kompetanse til å utvikle ny teknologi andre land kan dra nytte av.

Grunn til optimisme
Verdens klimagassutslipp øker, samtidig ser vi en rivende utvikling, spesielt innen energisektoren, som gir grunn til optimisme.

I Tyskland kom 31 prosent av elektrisitetsforbruket fra sol og vind ved utgangen av 2013. I Kina var 68 prosent av kapasiteten som ble installert i 2013, fornybar, ifølge Bloomberg New Energy. Energimyndighetene i USA har mål om at sol skal konkurrere med annen kraftproduksjon uten subsidier innen 2020.

Det Internasjonale energibyrået har oppdatert sine analyser. Gitt at verden når togradersmålet kan sol bli den viktigste kilden til produksjon av elektrisitet i 2050.

Må bygge klimavennlig nå
Nye lavutslippsteknologier vil kunne løse noen av utfordringene vi står overfor. Men vi vet at transportsystemene, boligene og annen infrastruktur vi bygger i dag, vil bestå om 35 år, og lenger.

Med andre ord: Framtidens utslippskilder bestemmes av dagens investeringer. Det viktige nå er at hensynet til klima må gjennomsyre alle langsiktige investeringer.

Haster
Tiden er knapp.
Havet og bølger byr på mange spennede opplevelser for små barn.
Foto:Kim Abel Naturarkivet

For første gang har FNs klimapanel presentert et «karbonbudsjett», det vil si hvor mye klimagassutslipp atmosfæren rundt kloden tåler hvis vi skal begrense gjennomsnittlig global temperaturøkning til under to grader. Dette regnestykket viser at to tredjedeler av budsjettet allerede er brukt.

Det er barna og barnebarna våre som virkelig vil bli rammet av klimaendringene. Vår generasjon har ansvaret for å begrense dem.