Foto: iStockphoto

Foto: iStockphoto

Lavutslippssamfunnet bygger vi nå

6 Publisert 17. november 2014
Fornybar energi, Klima

For 35 år siden visste vi ikke om internett, og få hadde hørt om mobiltelefon. Men veiene, sykehusene og mye annen infrastruktur som ble bygget den gang, står der og brukes fremdeles.

Vi vet ikke nøyaktig hvordan samfunnet ser ut om 35 år. Men vi vet at utslippene av klimagasser må reduseres dramatisk. Verden og Norge må omstilles til lavutslippssamfunn innen 2050.

Hindre farlige klimaendringer
Verdens ledere har som mål å begrense den globale oppvarmingen til under to grader sammenliknet med førindustriell tid, for å forhindre farlige endringer på natur og samfunn.

Flommene på Vestlandet denne høsten er en forsmak på hva vi kan vente mer av i Norge.

Dersom vi ikke reduserer klimagassutslippene i tråd med togradersmålet, vil slike klimaendringer forsterkes.

Værmeldingen for en desemberdag i 2050 fra Meteorologisk institutt er ikke et skrekkscenario, den er basert på togradersscenarioet.

Dersom verden skal klare å holde seg innenfor togradersmålet, sier klimapanelet at utslippene må reduseres med 40 -70 prosent innen 2050, og reduseres enda mer innen 2100. Dette innebærer mellom 1,5 og 3,1 tonn klimagassutslipp per verdensborger i 2050.

Taktskifte
Miljødirektoratet presenterte nylig en rapport som beskriver hvordan Norge kan redusere sine klimagassutslipp i alle sektorer i samfunnet, og omstilles til lavutslippssamfunn innen 2050.

Hovedbudskapet i rapporten som jeg også presenterte i mitt innlegg på Zerokonferansen forrige uke er at: det er mulig for Norge å kutte klimagassutslippene fra dagens ti tonn per innbygger til mellom ett og to tonn. Men dette krever et taktskifte i politikken, næringslivet, i kommunene, og i finanssektoren.

Klimabilde1
Grafen viser hvordan  klimagassutslippene fra ulike sektorer kan reduseres, og Norge gå fra rundt 10 tonn utslipp per innbygger i dag til ett tonn i 2050.  Klide: Miljødirektoratet.

Veien til lavutslippssamfunnet
I lavutslippssamfunnet kan ingen lenger kjøre bensin eller dieselbiler.

En bil lever i snitt cirka 18 år. Det betyr at den siste fossilbilen må være solgt i 2030.

I byene kjører vi kollektivt og utslippsfritt, sykler eller går i 2050.

I Industrien er det nødvendig med nye teknologier som kan redusere klimagassutslippene fra produksjonsprosessene, og energien som brukes må bli fornybar.

I et lavutslippssamfunn der ingen lenger kjører bensin eller dieselbiler, og kraften kommer fra fornybare kilder blir det redusert etterspørsel etter fossil energi.  Konsekvensene av dette for norsk produksjon ligger utenfor vårt mandat. Men, hvis Norge skal klare å redusere klimagassutslippene til 1-2 tonn per innbygger innen 2050 må resterende olje og gassproduksjon ha ren strøm fra land.

Global dugnad
Hvis det gis full trøkk i forskning og utvikling klarer verden forhåpentligvis å løse de teknologiske utfordringene denne gangen også. Historien har vist at store teknologiskift kan skje raskt.

Da vi la fram rapporten Klimakur for fire år siden fantes det bare et fåtall el-biler, og de så ut som bilen til postman Pat. Nå er det over 37 000 el-biler på norske veier.

Men omstilling vår er avhengig av at andre land også omstiller seg, og fører en ambisiøs klimapolitikk.

En global dugnad må til.

Vi er for eksempel avhengig av at land som produserer biler, utvikler ny nullutslippskjøretøy. Norge kan påvirke etterspørselen slik at det blir et større marked for den nye teknologien. Omvendt har vi bransjer som ferrolegering og aluminiumsindustri, med stor kompetanse til å utvikle ny teknologi andre land kan dra nytte av.

Grunn til optimisme
Verdens klimagassutslipp øker, samtidig ser vi en rivende utvikling, spesielt innen energisektoren, som gir grunn til optimisme.

I Tyskland kom 31 prosent av elektrisitetsforbruket fra sol og vind ved utgangen av 2013. I Kina var 68 prosent av kapasiteten som ble installert i 2013, fornybar, ifølge Bloomberg New Energy. Energimyndighetene i USA har mål om at sol skal konkurrere med annen kraftproduksjon uten subsidier innen 2020.

Det Internasjonale energibyrået har oppdatert sine analyser. Gitt at verden når togradersmålet kan sol bli den viktigste kilden til produksjon av elektrisitet i 2050.

Må bygge klimavennlig nå
Nye lavutslippsteknologier vil kunne løse noen av utfordringene vi står overfor. Men vi vet at transportsystemene, boligene og annen infrastruktur vi bygger i dag, vil bestå om 35 år, og lenger.

Med andre ord: Framtidens utslippskilder bestemmes av dagens investeringer. Det viktige nå er at hensynet til klima må gjennomsyre alle langsiktige investeringer.

Haster
Tiden er knapp.
Havet og bølger byr på mange spennede opplevelser for små barn.
Foto:Kim Abel Naturarkivet

For første gang har FNs klimapanel presentert et «karbonbudsjett», det vil si hvor mye klimagassutslipp atmosfæren rundt kloden tåler hvis vi skal begrense gjennomsnittlig global temperaturøkning til under to grader. Dette regnestykket viser at to tredjedeler av budsjettet allerede er brukt.

Det er barna og barnebarna våre som virkelig vil bli rammet av klimaendringene. Vår generasjon har ansvaret for å begrense dem.

 

  • erikbye

    Jeg slutter nok aldri å undre meg over hvor Miljødirektoratet henter sine grunnlagsdata fra? Ellen Hambro, har dere andre kilder for klimaobservasjoner enn det som rapporteres offentlig?

    Du skriver:

    ”Men vi vet at utslippene av klimagasser må reduseres dramatisk.”

    Hvordan vet dere dette? Hvilken vitenskapelig dokumentasjon bygger dere på?

    Videre skriver du:

    ”Verdens ledere har som mål å begrense den globale oppvarmingen til under to grader sammenliknet med førindustriell tid, for å forhindre farlige endringer på natur og samfunn.”

    Dette togradersmålet er et politisk mål, presset gjennom av politikere under COP 15 i København (2009). Det finnes ingen vitenskapelig begrunnelse for et slikt må. 2-tallet er tatt rett ut av luften. Dette fremgår av intervjuet med Schellnhuber her:

    http://www.spiegel.de/international/world/climate-catastrophe-a-superstorm-for-global-warming-research-a-686697-8.html

    Dette forholdet er godt kjent blant klimaforskerne her hjemme. Professor Eystein Jansen (Bjerknessenteret, UiB) har vedgått dette i et nrk-intervju:

    http://www.nrk.no/viten/_-gamblar-om-framtida-1.11541817

    Er ikke denne saken kjent for Miljødirektoratet? Og, hvis den er det – hvordan kan da norske myndigheter argumentere med en slik politisk og vitenskapelig bløff? Mer om dette målet her:

    http://www.klimarealistene.com/web-content/Kortnytt/Klimanytt75.pdf

    Og deretter kommer du med et utsagn som sier mye om seriøsiteten til norske myndigheter i denne saken:

    ”Værmeldingen for en desemberdag i 2050 fra Meteorologisk institutt er ikke et skrekkscenario, den er basert på togradersscenarioet.”

    Miljødirektoratet må være blant de få som ikke skjønte at dette var et stunt, en drøy spøk. Svalbard ble utstyrt med sol på dagtid ved juletider. Og som du selv skriver, seansen bygger på 2-gradersmålet. I og med at 2-gradersmålet er fullstendig useriøst og uten noe hold i virkeligheten, så blir troverdigheten til Miljødirektoratet virkelig satt på prøve. Dette er ren skremselspropaganda, bygget på klimamodeller som feiler mer og mer:

    http://www.klimarealistene.com/web-content/Kortnytt/KN1315_44_av_de_nyeste_klimamodellene.pdf

    http://www.klimarealistene.com/web-content/Kortnytt/KN1344Klimamodeller%20kan%20ikke%20beregne%20jordas%20temperatur.pdf

    Du skriver:

    ”Dersom verden skal klare å holde seg innenfor togradersmålet, sier klimapanelet at utslippene må reduseres med 40 -70 prosent innen 2050, og reduseres enda mer innen 2100. Dette innebærer mellom 1,5 og 3,1 tonn klimagassutslipp per verdensborger i 2050.”

    Her refererer du IPCC riktig. Så, selv IPCC argumenterer for et klimamål som er en politisk og vitenskapelig bløff, og legger hele sin prestisje i dette. Dette er faktisk ikke til å forstå.
    Ut fra alt dette er diskusjonen om et Lavutslippssamfunn uten mening. Det faglige fundamentet for skrekkscenarioet mangler.

    De viktigste grunnene til dette er at overflatetemperaturen nå synker, noe den har gjort siden 2001 (HadCRUT4):
    http://www.climometrics.org/tempco2x.gif
    Dessuten er solen inne i en kald fase, der solflekkene er nærmest helt fraværende. Dette får solforskere til å antyde at den nåværende trenden, med en synkende temperatur, kan vare i 30-40 år fremover.

    • http://roaldjl.blogspot.com/ Roald J. Larsen

      Jeg lurer på om riktig folk med rett kompetanse sitter i disse stillingene. Om de er faglig kompetente, kan man da ikke holde de strafferettslig ansvarlig for svindelen? Det bør kanskje et annet storting se på ..

  • http://roaldjl.blogspot.com/ Roald J. Larsen

    Imponerende at voksne folk har så lite forståelse for naturfag, fysikk og økonomi!

    • Geir Aaslid

      Når man bruker all tiden på jussen, så blir det naturligvis lite tid igjen til alt det du nevner. Siden Ellen åpenbart ønsker å bli tatt seriøst som jurist grunnet sin betydelige kunnskap der, så undres man litt over at hun nekter å forholde seg til en Nobelprisvinner i fysikk.

      CO2-mangelen i atmosfæren er så velkjent at enhver gartner vet om det, men i Miljødirektoratet er det åpenbart en statshemmelighet og vel så det.

  • Geir Aaslid

    Skremmende kunnskapsløst fra Ellen Hambro, her:
    «Men vi vet at utslippene av klimagasser må reduseres dramatisk.»

    Bortsett fra Ellen Hambros klimareligiøse vrangforestillinger, så vet ikke menneskeheten dette. Norges Nobelprisvinner i fysikk har forlengst gjort oss oppmerksom på at det er mangel på CO2 i atmosfæren, og at plantelivet vårt derfor sulter og er ute av stand til å gi oss optimale avlinger. Altså det motsatte av hva Ellen Hambro skriver over her! http://bit.ly/1ycRbkM

    Dersom vi likevel lar Ellen Hambro’s klimareligiøse vrangforestilling være styrende for Norges klimapolitikk, hva da med observerte realiteter:

    Hvor blir det av tiltakene mot den klimagassen som står for 95% av drivhuseffekten til Ellen Hambro? Jepp, vi snakker om vanndamp. Eller med en teminologi Ellen muligens har bedre sans for: Den skremmende klimagassen Dihydrogenmonooksyd!
    Med illustrasjonen under som bakteppe kan vi spørre oss, hvorfor vil Ellen Hambro kun snakke om de 0,12% av klimagassene som er menneskeskapte?

    Termitter står for større utslipp av klimagasser enn menneskeheten. Hvor er klimatiltakene mot termitter?

    Når Ellen Hambro nå igjen vil bruke opp all vår akkumulerte rikdom på dette klimavåset, så vet vi en ting: Både barna og barnebarna kommer til å forbanne Ellen Hambro når de en dag sitter igjen med et tomt oljefond, en bunnløs statsgjeld og den gryende forståelsen av at de klimareligiøse har iført seg keiserens ny klimaklær fra eventyret av H. C. Andersen. De er alle splitter nakne.

    Spørsmålet er om Ellen Hambro vet hva hun gjør, og om hun kan stilles til ansvar for konsekvensene av den politikken hun forfekter.

  • Erik Bye

    Ellen Hambro, hvordan kan du forklare dette:

    Dere (MD) argumenterer for at forurenser skal betale. Men, dere har ingen dokumentasjon for at CO2 representerer noen risiko for helse og miljø. Etter år 2000 har den globale overflatetemperaturen sunket (HadCRUT4). Samtidig stiger CO2-konsentrasjonen, den er nå på 400 ppm. Fremskrivingen av temperaturen, basert på at CO2-økningen driver temperaturen, tilsier at kloden vil koke i 2100, dersom vi ikke begrenser fossilt utslipp av CO2. Og hele ideen beskriver CO2 som en forurensning.

    Men, hvordan forklarer du da at gartnerne kan pumpe inn CO2 i drivhusene, opp til ca. 1000 ppm? Driver de med forurensning av egne drivhus? De gjør det ikke for å varme opp drivhuset, for det er ikke CO2 i stand til. Nei, de pumper inn CO2 for å øke veksten i drivhuset. Er det ikke da litt umusikalsk å forlange at folk i Norge betale for CO2 som en forurensning, så lenge nivået er så lavt som 400 ppm?

    Ut fra denne vurderingen, når mener du at CO2 kan betraktes som en forurensning?