Sett fra oven. Foto: Flickr cc

Sett fra oven. Foto: Flickr cc

«Himmelens øyne» overvåker klima og miljø

Publisert 18. desember 2014
Miljøovervåking

I dag skal jeg rette blikket mot himmelen og verdensrommet. Ikke for å se på «Betlehemsstjernen», men fordi langt der oppe, høyt over hodene på oss, foregår en stadig viktigere del av klima- og miljøovervåkingen.

En ny generasjon satellitter gjør det mulig å se gjennom skydekket og ned på jorda – uansett vær og lysforhold – og holder øye med blant annet verdens havområder, skipstrafikk, oljesøl, isfjell og havis, isbreer, alger, rasfare, snøskred, skog, drivhusgasser, vulkaner og flom.

Eyjafjallajökull Islad Foto Flickr

Eyjafjallajökull på Island. Foto: Flickr cc

Det satellittene forteller oss er nødvendig og nyttig for mange av arbeidsoppgavene vi gjør i Miljødirektoratet.

Copernicus
Den første av de nye miljø- og klimasatellittene, Sentinel-1, har vært i verdensrommet siden april 2014. Radarsatellitten er begynnelsen på en serie av hele seks ulike serier jordobservasjonssatellitter. De er en del av EUs Copernicus-program som også Norge er en del av. Copernicus er en storsatsing som skal overvåke jordas miljø- og klimasystemer og levere disse dataene kontinuerlig til land og forvaltningsorganer over hele Europa.

Norge har deltatt i oppbyggingen av Copernicus-programmet i flere år, og norske aktører utmerker seg internasjonalt på bruk av data fra programmet til oljevern, isvarsling, kartlegging av skredfare og suverenitetshevdelse i nordområdene.

Stor nytte for Norge
Norge er aktiv med god grunn: Siden de fleste satellittene som skal benyttes i Copernicus vil gå i polare baner, vil norske områder kunne dekkes oftere enn områder lengre sør i Europa. Norge er dermed blant de landene i Europa som vil ha størst nytte av data fra Copernicus de neste årtiene.

Overvåking av hav og land blir langt bedre med tilgang av høykvalitetsdata som satellittene tilbyr. Copernicus-satellittene er en viktig kilde for felleseuropeisk miljø- og klimaovervåkning.

Gir oss kunnskap…
Overvåking er en bærebjelke for kunnskap om miljøets tilstand og utvikling – som er grunnlag for å vite om ting blir bedre eller verre, og om tiltak virker.

Kompleksiteten i mange av dagens miljøutfordringer fører til et behov for kunnskap for å sikre at klima- og miljøpolitiske avgjørelser kan fattes på informert grunnlag.

Jordobservasjonssatellitter er et spesielt godt egnet. Det er et toppmoderne verktøy for å hente inn informasjon som er viktig for vår forståelse av klimaendringer og miljøutfordringer på tvers av landegrenser.

Den store fordelen med å bruke satellittovervåking er at satellittene gir mulighet til å observere store områder, samtidig som det enkelt kan gjøres like målinger over lang tid.

 …og nye muligheter
De siste 25 årene har det skjedd en rivende utvikling når det gjelder hva som kan måles fra satellitter. Det er i dag mulig å gjøre gode satellittobservasjoner av de fleste sentrale forhold som påvirker klimaet. En rekke indikatorer og figurer fra FNs klimapanel er basert på satellittdata, og mange av dem blir faktisk lest ned på Svalbard.

Flere norske etater gjør som Miljødirektoratet og bruker data fra jordobservasjon aktivt i sitt forvaltningsansvar, fra overvåking av oljeutslipp til overvåking av beiteområde for reindrift.

Med de nye mulighetene Copernicus gir, vil bruken innenfor miljøforvaltningen øke ytterligere.

Mange miljøområder
De to neste Sentinel-satellittene som skal skytes opp er Sentinel-2, som skal holde øye med skog, vegetasjon, landskapsendringer og elver, og Sentinel 3, som skal observere havnivå, havfarge, havtemperatur og klimaendringer på land.

Modell av Setinel-2 DLR German Aerospace Center Flickr beskåret_z
Modell av Setenil-2. Foto: Flickr cc

På europeisk nivå vil Sentinel-satellittene: Gi daglige data og kart for havoverflatetemperatur, saltinnhold, havstrømmer, havnivå og utbredelse av sjøis. På land får vi data over vegetasjon og skogareal, som skal brukes i miljøforvaltning, arealplanlegging og landbruk.

Og ikke minst overvåker satellittene den globale fordelingen og transporten av miljøgasser i atmosfæren, blant annet karbondioksid, metan, aerosoler, troposfærisk ozon og nitrogendioksid. Det skal lages kart over, og varsling av luftkvaliteten i Europa.

Romfartssektoren er nok for de fleste av oss forbundet med å utforske rommet, stjerner og planeter. Jeg liker tanken på at romfarten også bidrar til å øke kunnskapen om planeten Jorden – og at satellitter som himmelens øyne gir oss overblikk og samtidig inngående innsikt i hvordan det står til med verdens miljø.

Riktig god jul og godt nytt år

  • Erik Bye

    Ellen Hambro, gratulerer med mulighetene for miljøovervåking. Det fører oss et langt skritt videre. Men ikke prøv å dirigere klimasystemet, mtp. å redusere CO2-innholdet. Overlat det til naturen, den klarer den saken best. I den grad overvåkingen kan gi oss sikre indikasjoner på flom, oversvømmelser og potensielle naturkatastrofer, ja da kan kommunene sikre bygging på trygg grunn. CO2 er en kjølende og uskyldig gass. nødvendig for alt liv på jorda. Dere har jo ingen dokumentasjon på at CO2 representerer noen risiko for helse, miljø eller klima.
    Nå må noen snart ta til vettet og innse at hele IPCC-saken er en politisk prosess, som styrer mot en ny verdensorden. Synes du og ditt direktorat at det er greit å være med på dette?