Naturmangfoldet er selve livsgrunnlaget for oss mennesker, men mangfoldet er utsatt for press i alle deler av verden. Foto: Naturpanelet (IPBES)

Naturmangfoldet er selve livsgrunnlaget for oss mennesker, men mangfoldet er utsatt for press i alle deler av verden. Foto: IPBES (iStockPhoto, Shutterstock og Photoexpress)

Norge med på global dugnad for naturmiljøet

Publisert 26. februar 2015
Arter og naturtyper, Internasjonalt, Klima

Denne uka markerte vi en milepæl i Norge. Da åpnet Trondheims-kontoret som skal bistå det internasjonale Naturpanelet (IPBES) i arbeidet med en global kunnskapsdugnad for naturen.

Dette er en anerkjennelse av den norske miljøforvaltningens innsats for internasjonalt samarbeid innen biologisk mangfold. Forskningsmiljøene i Norge, hvorav mange i Trondheim, er høyst aktuelle bidragsytere inn i arbeidet til Naturpanelet. Under panelet inviteres de vitenskapelige miljøene til en global kunnskapsdugnad for naturen, inspirert av arbeidet til FNs klimapanel.

Tjenester under press
I dagliglivet tenker vi nok sjelden over at et rikt og variert mangfold av planter, dyr og mikroorganismer og de økosystemene de sammen danner, gir oss tilgang på goder som mat, medisiner, rent vann, energi og materialer til produkter.

Dette mangfoldet, kalt biologisk mangfold, gir oss også tjenester i form av beskyttelse mot naturkatastrofer som flom, vind og jordskred og binding av karbon som er så viktig for jordens klima.

Disse godene og tjenestene fra naturen utsettes nå for et stadig økende press. Bare de siste 20 årene, har verdens befolkning økt med 25 prosent og verdens samlede brutto nasjonalprodukt med 75 prosent.

Økt menneskelig aktivitet gir grobunn for økt forurensning, mer spredning av fremmede arter og forvandler landområder til intensivert landbruk og skogbruk og stadig voksende byer.

Naturens ville arter av planter, dyr og mikroorganismer, naturmangfoldet, forsvinner i alarmerende tempo. Også mangfoldet og genressursene blant plantesorter og husdyrraser i landbruket forvitrer.

Klimaendringer truer
Dette skjer til tross for at miljøinnsatsen er trappet betydelig opp i mange deler av verden. Det er likevel ikke tilstrekkelig til å demme opp for presset.

Klimaendringene representerer en særlig utfordring for bevaring av klodens biologiske mangfold fordi det forandrer økosystemene i naturen og i landbruket.

Særlig er det viktig å være oppmerksom på at vippepunkter kan inntreffe og forrykke balansen i økosystemene som samfunnets velferd avhenger av.

Samler kunnskap
Det er mye vi allerede vet, men vi har ikke en fullstendig helhetlig oversikt over hvor alvorlig naturtilstanden er regionalt og globalt.

Under Naturpanelet går 123 medlemsland sammen om å mobilisere de beste ekspertene på feltet til å gi verden oppdatert kunnskap om tilstanden til økosystemene og deres bidrag til vår velferd. Panelets utredninger skal også analysere hva som er effektive løsninger på utfordringene.

Pollinerer for milliarder
Den første utredningen til panelet kommer neste år. Den vil fokusere på hvordan insektenes bestøvning av blomster, pollinering, bidrar til verdens matproduksjon.

75 prosent av globalt viktige matplanter drar nytte av insektpollinering, og estimert årlig verdi er 361 milliarder amerikanske dollar.

Pollinering er et tema som Naturpanelet skal samle inn kunnskap om.  En global rapport om situasjonen for pollinering og betydningen for matsikkerhet er under arbeid. Foto: Elisabet Molander, Miljødirektoratet
Pollinering er et tema som Naturpanelet skal samle inn kunnskap om. En global rapport om situasjonen for pollinering og betydningen for matsikkerhet er under arbeid. Foto: Elisabet Molander, Miljødirektoratet


Kunnskap i utviklingsland

FNs klimapanel, som er en viktig modell for Naturpanelet, har gjennom flere tiår vist hvor avgjørende det er å ha et solid, vitenskapelig grunnlag og en felles virkelighetsforståelse.

FNs Klimapanels rapporter har blitt til gjennom verdens største kunnskapsdugnad, hvor forskningen som er samlet inn, er kvalitetssikret av flere tusen vitenskapsmenn og forskere.

Det er på mange måter en lignende vitenskapelig dugnad som verdenssamfunnet nå skal i gang med under Naturpanelet.

En viktig forutsetning for enigheten om å etablere Naturpanelet i 2012, var at det skal bidra til å bygge kapasitet i utviklingslandene. Det er fortsatt en stor forskjell i evnen hos utviklingsland og land i den rike delen av verden når det gjelder å fremme samspillet mellom forskning og forvaltning.

Miljødirektoratet skal koordinere
Den nyopprettede enheten som administrativt er underlagt Miljødirektoratet, skal bistå Naturpanelet og medlemslandene i utveksling og opplæring av eksperter, hjelpe til med å finne finansiell og teknisk støtte til nasjonale økosystemutredninger og identifisering av urfolkskunnskap.

Miljødirektoratet skal koordinere Norges arbeid inn mot Naturpanelet.

Panelet har nylig satt i gang fire regionale utredninger, deriblant en for Europa og Sentral-Asia.

Direktoratet samarbeider med Norges Forskningsråd for å nominere norske forskere inn i Naturpanelets forfatterteam.

I Trondheim er forskere fra Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) og Norsk institutt for naturforskning (NINA) allerede involvert i panelets ekspertgrupper, og Artsdatabanken har bidratt med kapasitetsbygging. SINTEF, Norges geologiske undersøkelse (NGU) og Bygdeforskning er også eksempler på relevante fagmiljøer.

Styrke kunnskapen hjemme
Norges deltagelse i den globale dugnaden vil også styrke vårt arbeid for hvordan vi kan ta vare på naturmangfoldet her hjemme.  Norske fagmiljøer får tilgang til et unikt nettverk av forskere og kunnskapsmiljøer internasjonalt, og vil gjennom deltakelse i panelet få verdifulle erfaringer og kunnskap.

Klima- og miljødepartementet har bedt Miljødirektoratet om å starte planlegging av en nasjonal økosystemutredning som skal stå ferdig i 2017. Utredningen vil være et viktig faggrunnlag for panelets arbeid, men skal også tjene nasjonale beslutninger direkte.

Kunnskap for politikk
Å styrke kunnskapen og samhandlingen mellom politikk og vitenskap er en forutsetning for at verden skal lykkes med å ta vare på naturen for framtida. Å beskrive problemene og den faktiske tilstanden er starten.

I 2019 får verden levert den første globale hovedrapporten fra Naturpanelet. Den skal representere det beste kunnskapsgrunnlaget som verdens regjeringer kan bygge sin politikk på.

Å bevare levende natur er å sørge for menneskehetens livsgrunnlag.