Svært mange av de truede artene i Norge lever i hule, gamle trær. Så mange som 1500 arter kan ha sitt leveområde på og i et hult eiketre. Foto: Kim Abel, Naturarkivet.

Svært mange av de truede artene i Norge lever i hule, gamle trær. Så mange som 1500 arter kan ha sitt leveområde på og i et hult eiketre. Foto: Kim Abel, Naturarkivet.

Vi baser i verdifulle skatter

Publisert 18. februar 2015
Arter og naturtyper, Friluftsliv, Kulturlandskap, Verneområder

Hule eiketrær, ålegrasenger, jordbærkløver, statlige friluftslivsområder, korallrev og vraket av fregatten Lossen, som sank i full storm en julaften på begynnelsen av 1700-tallet. Alt det har jeg funnet like ved der jeg bor.

Og da har jeg ikke nevnt Ytre Hvaler nasjonalpark, som ligger et steinkast unna. Det visste jeg fra før.

Det er ikke nødvendig verken å dykke i havet eller saumfare øyene der for å finne disse «skattene».  Det er nok å surfe i Naturbase – en fantastisk database med kartfestet informasjon med utrolig mye viktig og verdifullt i Norge.

Og i dag lanserer vi en oppgradert, mer brukervennlig publisering av Naturbase med bedre oversikt, flere funksjoner og nye finesser. Den nye versjonen inkluderer også et helt nytt datasett med de artene vi må ta mest hensyn til når vi planlegger.

Trua arter
Ta jordbærkløveren for eksempel – som sikkert mange har sett – i allefall de som har levd en stund. I dag er den en trua art.

Jordbærkløver har hatt tilbakegang på grunn av gjengroing av strandnære fuktige enger etter at det er blitt slutt på beite og slått, og på grunn av nedbygging, grøfting og utfylling av strender. I den nye kartløsningen vises lokaliteter presist angitt. Dette gjør det lettere å ta vare på for eksempel jordbærkløveren.

Naturarkivet-Jordbærkløver Kim Abel_beskåret08_1_1950
Jordbærkløver. Foto: Kim Abel Naturarkivet.

Naturbase er et skattekammer jeg anbefaler alle naturinteresserte å ta et dypdykk i.

Kunnskapsbasert forvaltning
Hensikten med Naturbase er likevel ikke å tilfredsstille din og min nysgjerrighet, men å sørge for at alle som planlegger boligområder, kraftgater, veier, broer, barnehager, sykehus osv. i stat, fylke, kommune og privat næringsliv har et effektiv verktøy i planleggingen.

Når de vet hvor naturverdiene finnes er det også mye lettere å ta hensyn til det i planleggingen.  Da kan man allerede i en tidlig fase forsøke å unngå veitraséer eller boligområder som kolliderer med de mest verdifulle naturområdene.

Jeg er overbevist om at kunnskapen som samles i Naturbase sparer de som skal sette idéer ut i livet for både tid og penger. Forhåpentligvis blir veien fra idé til plan og fra plan til gjennomføring kortere når all kunnskapen er på bordet allerede i starten.

Det er rett og slett et kostnadseffektivt verktøy og bidrar til forutsigbar, helhetlig og kunnskapsbasert forvaltning.

Det er fortsatt veldig mye naturmangfold som ikke er kartlagt i Norge. Derfor har Stortinget økt bevilgningen til naturkartlegging med 25 millioner og ønsker etter hvert å få et heldekkende økologisk grunnkart for Norge. Det er vi glad for. Det blir mye ny kartlegging av natur i årene som kommer.

Oppdagelsesferd
En side ved Naturbase som er helt undervurdert, er hvilken gullgruve den kan være for lokalt reiseliv. Her kan guiden finne sjeldenheter og severdigheter, tegne inn sin egen rute på kartet, laste det ned og ta med turister på oppdagelsesferd.

EllenHvaler2bruk-denne2
Skattene i mitt nærområde. Kilde: Miljødirektoratet. 

Vi jobber hele tiden med å forbedre innholdet i Naturbase – blant annet ved å legge inn nye tema. For eksempel skal vi få vist gyteområder for fisk i samarbeid med Fiskeridirektoratet, for å nevne noe.

Samarbeid om data
Miljødirektoratet sitter på mye data om natur, landskap og friluftsliv som samles og serveres på ett brett i Naturbase. Men Naturbase viser også data fra andre kilder som Artsdatabanken, Norsk polarinstitutt, Norsk institutt for skog og landskap, og Riksantikvaren.

At Naturbase også viser kulturminnedata forklarer hvorfor jeg fant fregatten Lossen på kartet.

Jeg kan levende forestille meg julaften på begynnelsen av 1700. I overkant av 100 sjømenn kjemper for livet og forsøker å vende seilene mens bølger og stormkast styrer seilskuta nådeløst mot skjærene i vika Stolen på Hvaler. Omtrent halvparten av mannskapet omkom.