Måker på avfallsplass. Foto: Det europeiske miljøbyrået.

Faglig påfyll i påsken

3 Publisert 27. mars 2015
Internasjonalt, Klima, Miljøovervåking

Rapporten «Miljøstatus i Europa 2015» er miljøkunnskap til å bli klok av. Ta den med på ferie i tilfelle du trenger en pause fra påskekrimmen. 

I København finner du det Det europeiske miljøbyrået, arbeidsplass for rundt 200 fagfolk og den viktigste leverandøren av miljøkunnskap til EUs byråkrati og politikere.

«Flaggskipet» deres er Miljøstatus i Europa.

Rapporten utgis hvert femte år, og 2015-versjonen kom for noen få uker siden. Det er en omfattende sak på hundrevis av sider. Men synteserapporten, som oppsummerer og trekker trådene sammen, er verken lang eller vanskelig.

Den bør leses av alle som ønsker å forstå miljøutfordringene verden står overfor i det 21. århundret.

Globale megatrender
Rapporten er like relevant for Norge som for resten av Europa. En ting er at den inneholder en vurdering av hvordan Norge gjør det på miljøområdet, og at Norge sammenlignes med andre europeiske land på mange miljøområder.

Minst like interessant er det å lese om de store globale megatrender, som i stadig større grad påvirker utviklingen i hvert enkelt land – Norge inkludert. Dette er tre av de 11 megatrendene:

• Økt forbruk: De fleste fremtidsstudier viser økonomisk vekst globalt, særlig i Asia og Mellom-Amerika. Middelklassen og antallet forbrukere vil øke kraftig.
• Press på økosystemer: Befolkningsvekst, behov for mer mat og energi, samt ikke-bærekraftig forbruk, bidrar til tap av naturmangfold og forringelse av verdens    økosystemer.
• Klimaendringer: Klimaendringenes konsekvenser vil bli stadig mer alvorlige, og fører til mer tørke og ekstremvær, og truer matsikkerhet.

Mennesker (3) Foto EEA tilpasset
Global megatrend: Byene vil vokse kraftig de neste tiårene. Foto Det europeiske miljøbyrået.

Ifølge Miljøbyrået vil disse megatrendene i økende grad påvirke klima og miljø i hele Europa. Hver av trendene er alvorlige i seg selv, og til sammen kan de få omfattende konsekvenser for miljøtilstanden og tilgangen på viktige ressurser.

Klart budskap
Rapporten har et klart budskap: EUs mål om at Europas innbyggere innen 2050 skal kunne leve et godt liv innenfor planetens grenser, lar seg ikke nå uten mer ambisiøs og helhetlig politikk, bedre kunnskap og smartere investeringer – for fundamentalt å endre hvordan vi skaffer oss mat, bor og reiser, og hvordan vi skal drive helse-, finans- og utdanningssektorene.

Miljøbyrået skriver at europeisk miljøpolitikk har vært effektiv når det gjelder å håndtere lokale, regionale og kontinentale miljøbelastninger.

Forurensning av luft, vann og jord er redusert, og et stadig bedre og strengere regelverk har ført til sosiale, helsemessige og miljømessige forbedringer. Men totalbelastningen på miljøet er for stor og vil øke framover hvis ikke forvaltningen blir mer helhetlig og kraftfull, skriver Miljøbyrået.

Gode råd
Byrået spiller en viktig rolle i europeisk miljøpolitikk. Det skal samle inn, sammenstille og formidle faglig kunnskap og gi råd, først og fremst til politikere og myndigheter, men også til alle andre som er interessert.

Alle de 33 medlemslandene skal måle og rapportere om miljøets tilstand og utvikling på en mest mulig lik måte, slik at byrået kan vurdere hvordan landene ligger an til å nå EUs miljømål, og hvordan landene presterer hver for seg og i forhold til hverandre.

Riktig politikk
Deltakelsen i byrået gjør også at landene lærer av hverandres arbeid med miljødata. Solide og relevante miljødata er avgjørende for å utvikle riktig miljøpolitikk og få gjennomslag for den.

Norge er medlem av Miljøbyrået gjennom EØS-avtalen, og Miljødirektoratet er byråets nasjonale knutepunkt. Vi koordinerer innsamlingen av norske miljødata og når kunnskapen er bearbeidet av byrået, har vi et ansvar for å formidle resultatene her hjemme.

Vi har vi oversatt og tilrettelagt 18 sider med stoff fra «Miljøstatus i Europa 2015» på nettstedet Miljøstatus i Norge. Vi har også laget en norsk kortversjon av Miljøbyråets egen syntese av rapporten.

Passer i sekken
Mitt påsketips til alle miljøinteresserte er: Last den ned og putt den i sekken. Det er en rapport som på en unik måte tydeliggjør sammenhengene mellom økonomisk og sosial utvikling, helse og miljø, og hvor viktig det er å finne helhetlige løsninger på tvers av samfunnssektorer og landegrenser.

God lesning – og god påske!

 

  • erikbye

    Ellen Hambro: Nok en gang blander du sammen miljø og klima. Da er det ikke noe rart at folket ikke går i den retningen du vil.

    Skal vi sørge for at måkene ikke finner noe på søppelplassene, eller skal vi bekymre oss om det fossile utslippet av CO2 i Norge, som er mikroskopiske 0,3 % av det globale utslippet?

    Jeg anbefaler leserne her til å bruke påsken til ettertanke, og stille spørsmålet: Er det mulig at 3-4 % av det totale CO2-innholdet i atmosfæren kan styre klimaet? CO2-mengden i atmosfæren er kun 0,03%.

    IPCC hevder at sola står for 7 % av pådrivet. Sola er vår alt dominerende varmekilde. Hva er det som står for 93 % av energipådrivet?

    Ha gode tanker og god påske!

  • Geir Aaslid

    Du har glemt den 12. megatrenden, nemlig den tiltagende klimareligiøse vekkelsen som går over verden. Typisk for denne vekkelsen er at den fortrenger fakta til fordel for rent religiøse betraktninger og meningløse floskler av typen grønt skifte, fornybarhet og bærekraft renner ut av de omvendte i en stri strøm. Samtidig er man hellig overbevist om at det er riktig å sause sammen miljø (som hver av oss påvirker hver dag) med klima (som styres av sola med bistand fra havstrømmer og skyer), i en meningsløs smørje som grunnlag for misjonsvirksomheten.

    Et eksempel på dette er at man er overbevist om sola står opp hver morgen fordi hanen galer.

    Dersom du skal på fjellet i påsken, Ellen Hambro, da ber jeg deg om å tenke litt over hva det er som gjør deg solbrent. Det er faktisk ikke plantematen CO2.

    Ha en riktig god påske!

  • erikbye

    Ellen Hambro: Forhåpentlig fikk du og mange av de du oppfordrer til ettertanke i påsken med dere Kveldsnytt på RK1, lørdag 28. mars. Som en motvekt til Earth Hour, promoterte professor (em) Jan-Erik Solheim FN’s lysår (2015). Han påpekte det absurde i å mørklegge verden, når behovet for elektrisk strøm er enormt hos de som har lite eller ingen ting. Jeg tenker på de samme som Bjørn Lomborg; de som sårt trenger: vann, mat, helse og utdanning.

    Professor Solheim påpekte det nærmest selvfølgelige, at klimaforskerne og alle alarmistene nå måtte legge frem vitenskapelig dokumentasjon som sannsynliggjør at menneskene kan påvirke klimaet. Det blir mer og mer åpenbart at 3-4 % fossilt CO2 ikke kan påvirke klimaet i nevneverdig grad. Inntil dette er gjort er umoralsk å provosere den 3. verden med å slå av strømmen, den de drømmer om.

    Det feilaktige i klimamodellene er åpenbart i denne grafen, hentet fra Klimanytt fra Klimarealistene:

    http://www.klimarealistene.com/wp-content/uploads/2014/12/KN15-44-av-de-nyeste-klimamodellene.pdf

    I tillegg kommer jo at klimasensitiviteten til CO2 nå er rundt 1,5 grad. Det betyr at ved en dobling av CO2-nivået, fra 200 til 400 ppm, stiger temperaturen kun 1,5 grad. Dessuten har temperaturen flatet ut i snart 20 år.

    Det er vel snart på tide å rope ut: Faren over?