Rosskreppfjorden er en av våre vannkraftkilder. Foto: Kim Abel Naturarkivet.

Vannkraft og balansekunst

6 Publisert 17. mars 2015
Fornybar energi, Klima, Vann og vassdrag

For litt siden fikk jeg spørsmål om jeg er for eller mot vannkraft. Spørsmålet sier litt om hvordan noen tenker om vannkraft og annen fornybar energi – som noe man enten er for eller mot. Fullt så enkelt er det jo ikke.

Vannkraften er en velsignelse for det norske klimagassutslippet, men har også en betydelig kostnad for naturmiljøet. Vi er kravstore på vegne av både klima og naturhensyn – vi vil ha kraft som gir mest mulig klimaeffekt for lavest mulig naturkostnad.

Dette var tema for et innlegg jeg holdt nylig på Energi Norges vinterkonferanse i Stockholm.

Både herlig…
Mens strømproduksjon er en av de største kildene til klimagassutslipp i nesten alle andre land, kommer så godt som all norskprodusert strøm fra vannkraft. Ved siden av Island har vi den reneste strømproduksjonen i verden.

Vannkraften er herlig og holder de norske klimagassutslippene nede.

Mens kraftproduksjon i EU i gjennomsnitt gir et klimagassutslipp på omlag 400 gram CO2 per kilowattime (KWh), har vannkraften CO2-utslipp på bare noen få gram per KWh.

I Norge produserer vi årlig omlag 130 terawattime (TWh) elektrisk kraft på land. Om vi skulle produsert dette med EUs kraftmiks, som blant annet inneholder kullkraft, ville de samlede norske klimagassutslippene vært nesten dobbelt så høye. Da ville vi vært blant de verste i verden.

…og kjip
Men – vannkraften er også kjip og medfører betydelig kostnader for norsk natur. Vi har nesten 1500 vannkraftverk. 70 prosent av de største vassdragene er påvirket av kraftproduksjon. 15 av Norges 20 høyeste fossefall er regulert og 50 bestander av anadrom laksefisk er gått tapt eller er truet på grunn av vannkraft.

Naturarkivet-Bård Bredesen beskåret Anadrom laks_12_0074
Anadrom laks. Foto. Bård Bredesen Naturarkivet

Redusert eller ingen vannføring og hyppige endringer i vannstand ødelegger leveområder ikke bare for fisken, men også andre arter i vann og på land får endret sine livsbetingelser.

Veien til lavutslippssamfunnet
FNs klimapanel er tydelig på at verden må omstilles til et lavutslippssamfunn innen 2050 hvis vi skal klare å forhindre global oppvarming som overstiger to grader.

Hele verden må gjennom en formidabel omstilling der evnen til både å bruke energi mer effektivt og å skaffe nok utslippsfri energi er en hovedutfordring.

Togradersmålet forutsetter at utslippene per verdensborger kuttes dramatisk de nærmeste tiårene. Hvis de framtidige utslippene fordeles likt på all verdens folk, betyr det  at våre norske utslipp må ned fra dagens drøye 10 tonn per hode, til et sted mellom ett og to tonn i 2050.

Da er mer fornybar energi særdeles viktig – også i Norge.

Jobb nummer én
Mens fornybar strøm i de aller fleste land er mangelvare, nærmer vi oss i Norden en situasjon med overskudd av strøm. Dersom dette overskuddet brukes til økt forbruk og mindre effektiv energibruk, vil det slett ikke bidra til å realisere lavutslippssamfunnet.

Vi må bruke all energi – fornybar og fossil – smartere og mer effektivt enn i dag. Det er et stort potensiale for energieffektivisering i Norge, og det handler ikke bare om å hindre sløsing hos forbrukere, men også hvordan kraftproduksjon og overføring kan gjøres mer effektivt.

Den aller mest miljøvennlige KWh’en er den vi ikke bruker!
Den gjør ingen innhugg i naturen overhode.

Så jobb nummer én er energieffektivisering.

I vår rapport om grunnlaget for lavutslippssamfunnet fra i fjor høst, anslår vi at selv om alle nødvendige klimatiltak gjennomføres vil det fram mot 2030 i Norge være «ingen til moderat økning i etterspørsel (-1 til 28TWh) etter strøm», så lenge vi ser bort fra ren eksport.

Også andre analyser viser at det ikke vil være mangel på strøm som bremser en lavutslippsomlegging i Norge i de nærmeste årene.

Kraft og klima
Norge har gjennom EØS-avtalen forpliktet seg til at 67,5 prosent av all innenlands energibruk i 2020 skal være fra fornybare kilder. Viktige tiltak for å oppnå dette er energieffektivisering og avtalen om el-sertifikater  med Sverige som skal gi mye ny fornybar strømproduksjon i Norge og Sverige.

Hvordan kan vi sikre at vannkraft og annen fornybar strøm produsert i Norge og Norden gir størst mulig klimagevinst?

Ovenfor skrøt jeg av den rene norske strømproduksjonen. Men husk at mer enn halvparten av energiforbruket vårt er fossilt – når vi tar med transportsektoren og energibruk på sokkelen. Disse utslippene må ned hvis vi skal bli et lavutslippssamfunn. Både energieffektivisering og økt fornybar produksjon kan bidra til å erstatte fossil energibruk på disse områdene og i den delen av bygningsmassen som fremdeles varmes opp med olje.

Mer fornybar kraft kan også brukes til mer kraftintensiv industri slik at vi eksporterer kraften i form av rene industriprodukter, som for eksempel aluminium (et tonn aluminium produsert på norsk vannkraft koster om lag to tonn CO2, mens et tonn produsert med kinesisk kullkraft koster 17-18 tonn).

Hvis norsk produksjon kommer istedenfor produksjon i andre land med høyere utslipp enn hos oss, gir det reduserte globale utslipp, men kan gi økte utslipp i Norge.

Vi kan også bygge bedre nettforbindelser mellom Norge og andre land for å eksportere fossilfri strøm. Det ble i høst gitt konsesjon til to nye kabler til henholdsvis Tyskland og Storbritannia. Dette kan bidra til å erstatte fossil energibruk i Europa.

Rjukandefossen, Hemsedal, Buskerud Naturarkivet-_tilpassetSigve Reiso E7747

Foto: Sigve Reiso Naturarkivet

Vi har allerede halvparten av Europas regulerbare fornybare energi, indrefileten i kraftens verden. Norsk vannkraft kan fungere som balansekraft som gjør det mulig å bygge ut mer uregulerbar fornybar strømproduksjon i andre land. De kan trenge en buffer mot flau vind og tungt skydekke.

Det er ikke mengden kraft fra oss som er viktig, det er effekten, evnen til å levere mye når det trengs.

Hvordan energieffektivisering og ny fornybar energi skal bidra til å redusere klimagassutslippene framover vil avhenge av en lang rekke politiske valg. Jeg håper energimeldingen som er varslet vil gi noen signaler for dette framover.

Balansekunst
Vannkraft er imidlertid ikke bare et spørsmål om kraftbalanse og balansekraft. Vannkraft handler også om balansekunst.

Foruten mål og forpliktelser om fornybar energi og klimagassutslipp har vi også mål og forpliktelser om å ta vare på biologisk mangfold, og vanndirektivet forplikter oss til å beskytte vannet mot forringelse og til å bedre miljøtilstanden i alt vann.

Ved utvidelse og utbygging av ny vannkraft varierer konsekvensene for naturen mye fra prosjekt til prosjekt. Det er Miljødirektoratets jobb å være kravstore på vegne av klima og miljø.

Vi vil derfor gjøre vår del for å bidra til at nye TWh fra vannkraft gir mest mulig klimaeffekt for lavest mulig miljøkostnad, og vi oppfordrer bransjen til å trekke i samme retning.