Rosskreppfjorden er en av våre vannkraftkilder. Foto: Kim Abel Naturarkivet.

Vannkraft og balansekunst

6 Publisert 17. mars 2015
Fornybar energi, Klima, Vann og vassdrag

For litt siden fikk jeg spørsmål om jeg er for eller mot vannkraft. Spørsmålet sier litt om hvordan noen tenker om vannkraft og annen fornybar energi – som noe man enten er for eller mot. Fullt så enkelt er det jo ikke.

Vannkraften er en velsignelse for det norske klimagassutslippet, men har også en betydelig kostnad for naturmiljøet. Vi er kravstore på vegne av både klima og naturhensyn – vi vil ha kraft som gir mest mulig klimaeffekt for lavest mulig naturkostnad.

Dette var tema for et innlegg jeg holdt nylig på Energi Norges vinterkonferanse i Stockholm.

Både herlig…
Mens strømproduksjon er en av de største kildene til klimagassutslipp i nesten alle andre land, kommer så godt som all norskprodusert strøm fra vannkraft. Ved siden av Island har vi den reneste strømproduksjonen i verden.

Vannkraften er herlig og holder de norske klimagassutslippene nede.

Mens kraftproduksjon i EU i gjennomsnitt gir et klimagassutslipp på omlag 400 gram CO2 per kilowattime (KWh), har vannkraften CO2-utslipp på bare noen få gram per KWh.

I Norge produserer vi årlig omlag 130 terawattime (TWh) elektrisk kraft på land. Om vi skulle produsert dette med EUs kraftmiks, som blant annet inneholder kullkraft, ville de samlede norske klimagassutslippene vært nesten dobbelt så høye. Da ville vi vært blant de verste i verden.

…og kjip
Men – vannkraften er også kjip og medfører betydelig kostnader for norsk natur. Vi har nesten 1500 vannkraftverk. 70 prosent av de største vassdragene er påvirket av kraftproduksjon. 15 av Norges 20 høyeste fossefall er regulert og 50 bestander av anadrom laksefisk er gått tapt eller er truet på grunn av vannkraft.

Naturarkivet-Bård Bredesen beskåret Anadrom laks_12_0074
Anadrom laks. Foto. Bård Bredesen Naturarkivet

Redusert eller ingen vannføring og hyppige endringer i vannstand ødelegger leveområder ikke bare for fisken, men også andre arter i vann og på land får endret sine livsbetingelser.

Veien til lavutslippssamfunnet
FNs klimapanel er tydelig på at verden må omstilles til et lavutslippssamfunn innen 2050 hvis vi skal klare å forhindre global oppvarming som overstiger to grader.

Hele verden må gjennom en formidabel omstilling der evnen til både å bruke energi mer effektivt og å skaffe nok utslippsfri energi er en hovedutfordring.

Togradersmålet forutsetter at utslippene per verdensborger kuttes dramatisk de nærmeste tiårene. Hvis de framtidige utslippene fordeles likt på all verdens folk, betyr det  at våre norske utslipp må ned fra dagens drøye 10 tonn per hode, til et sted mellom ett og to tonn i 2050.

Da er mer fornybar energi særdeles viktig – også i Norge.

Jobb nummer én
Mens fornybar strøm i de aller fleste land er mangelvare, nærmer vi oss i Norden en situasjon med overskudd av strøm. Dersom dette overskuddet brukes til økt forbruk og mindre effektiv energibruk, vil det slett ikke bidra til å realisere lavutslippssamfunnet.

Vi må bruke all energi – fornybar og fossil – smartere og mer effektivt enn i dag. Det er et stort potensiale for energieffektivisering i Norge, og det handler ikke bare om å hindre sløsing hos forbrukere, men også hvordan kraftproduksjon og overføring kan gjøres mer effektivt.

Den aller mest miljøvennlige KWh’en er den vi ikke bruker!
Den gjør ingen innhugg i naturen overhode.

Så jobb nummer én er energieffektivisering.

I vår rapport om grunnlaget for lavutslippssamfunnet fra i fjor høst, anslår vi at selv om alle nødvendige klimatiltak gjennomføres vil det fram mot 2030 i Norge være «ingen til moderat økning i etterspørsel (-1 til 28TWh) etter strøm», så lenge vi ser bort fra ren eksport.

Også andre analyser viser at det ikke vil være mangel på strøm som bremser en lavutslippsomlegging i Norge i de nærmeste årene.

Kraft og klima
Norge har gjennom EØS-avtalen forpliktet seg til at 67,5 prosent av all innenlands energibruk i 2020 skal være fra fornybare kilder. Viktige tiltak for å oppnå dette er energieffektivisering og avtalen om el-sertifikater  med Sverige som skal gi mye ny fornybar strømproduksjon i Norge og Sverige.

Hvordan kan vi sikre at vannkraft og annen fornybar strøm produsert i Norge og Norden gir størst mulig klimagevinst?

Ovenfor skrøt jeg av den rene norske strømproduksjonen. Men husk at mer enn halvparten av energiforbruket vårt er fossilt – når vi tar med transportsektoren og energibruk på sokkelen. Disse utslippene må ned hvis vi skal bli et lavutslippssamfunn. Både energieffektivisering og økt fornybar produksjon kan bidra til å erstatte fossil energibruk på disse områdene og i den delen av bygningsmassen som fremdeles varmes opp med olje.

Mer fornybar kraft kan også brukes til mer kraftintensiv industri slik at vi eksporterer kraften i form av rene industriprodukter, som for eksempel aluminium (et tonn aluminium produsert på norsk vannkraft koster om lag to tonn CO2, mens et tonn produsert med kinesisk kullkraft koster 17-18 tonn).

Hvis norsk produksjon kommer istedenfor produksjon i andre land med høyere utslipp enn hos oss, gir det reduserte globale utslipp, men kan gi økte utslipp i Norge.

Vi kan også bygge bedre nettforbindelser mellom Norge og andre land for å eksportere fossilfri strøm. Det ble i høst gitt konsesjon til to nye kabler til henholdsvis Tyskland og Storbritannia. Dette kan bidra til å erstatte fossil energibruk i Europa.

Rjukandefossen, Hemsedal, Buskerud Naturarkivet-_tilpassetSigve Reiso E7747

Foto: Sigve Reiso Naturarkivet

Vi har allerede halvparten av Europas regulerbare fornybare energi, indrefileten i kraftens verden. Norsk vannkraft kan fungere som balansekraft som gjør det mulig å bygge ut mer uregulerbar fornybar strømproduksjon i andre land. De kan trenge en buffer mot flau vind og tungt skydekke.

Det er ikke mengden kraft fra oss som er viktig, det er effekten, evnen til å levere mye når det trengs.

Hvordan energieffektivisering og ny fornybar energi skal bidra til å redusere klimagassutslippene framover vil avhenge av en lang rekke politiske valg. Jeg håper energimeldingen som er varslet vil gi noen signaler for dette framover.

Balansekunst
Vannkraft er imidlertid ikke bare et spørsmål om kraftbalanse og balansekraft. Vannkraft handler også om balansekunst.

Foruten mål og forpliktelser om fornybar energi og klimagassutslipp har vi også mål og forpliktelser om å ta vare på biologisk mangfold, og vanndirektivet forplikter oss til å beskytte vannet mot forringelse og til å bedre miljøtilstanden i alt vann.

Ved utvidelse og utbygging av ny vannkraft varierer konsekvensene for naturen mye fra prosjekt til prosjekt. Det er Miljødirektoratets jobb å være kravstore på vegne av klima og miljø.

Vi vil derfor gjøre vår del for å bidra til at nye TWh fra vannkraft gir mest mulig klimaeffekt for lavest mulig miljøkostnad, og vi oppfordrer bransjen til å trekke i samme retning.
      

 

 

  • Problemet er, Ellen Hambro, at kostnadene for naturmiljøet lar seg ikke beregne i kroner. Og når pengene rår, er naturen taperen. Å beregne hva en regulering eller utbygging av Jølstra betyr for livsmiljøet til de som bor i bygda, som attraksjon for reiselivsnæringen og for den unike storørretstammen og resten av fisken i Nord-Europas beste fiskevassdrag, for resten av økosystemet i elva, er nesten umulig å sette en prislapp på.
    Vår første kraftverk i Jølstra var en velsignelse for bygda. En utvidet kraftproduksjon i dag, regnes jo bare som en vanlig inntekt for elveeierne og kommunen, og strømmen har vi ikke bruk for. Den går ut av landet på billigsalg til Kontinentet. Det er kun snakk om penger, og da taper naturen fordi ingen kan sette en kronepris på det vi her mister.

    • Wilhelm Leo

      Eivind Fossheim. Tiltredes. Godt formulert.

      Vi kunne tolerere Altautbyggingen i troen på at denne utbyggingen var et bidrag til energi og verktøy til verdiskaping i Norge.

      Men noe så vanvittig som å rasere norsk natur, og selge vannkraften på billigsalg – for å fjase rundt med tomme teorier om CO2 og menneskeskapt global oppvarming . i redsel for ikke å tekkes den lille kretsen av miljøfanatikere som arbeider aktivt for å undergrave Norges nasjonaløkonomi.

      Til og med jeg vil gå inn for å stanse rasering av fjellheimen nordmenn ikke er tjent med , men som «våre» politikere synes er helt vidunderlig for å agere Bør Børson i utlandet. Med milliarder. Andres milliarder , selvfølgelig.

      Vi produserer snart ingen ting – med regjeringer som har fått det for se å fikse verdensfreden og mekke på verdensklimaet. Med varierende kompetanse !

      Kuppet og manøvreringen av norsk vannkraft vekk eiernes kontroll og innsyn er det frekkeste og mest skandaløse påfunn i nyere norsk historie. Statkraft , Statnett , NVE – alle skal ivareta Felleskapets interesser – pussig nok.
      Dvs befolkningens interesser.

      På papiret eier befolkningen fremdeles vannkraften.

      Klimautslipp !!!
      Bare tanken på at jeg over skattseddelen er tvinges til å finansiere klimasirkuset føles som et mentalt nederlag.
      Jeg vil heller frivillig støtte de som står opp mot dette massehysteriet. De som ikke lar seg bløffe.

      Man kan jo selv avgjøre om dette er basert på forskningsjuks ; her er den granskningsrapporten som ikke blir publisert i norske media ; hvor det ikke bare indikerer forskningsjuks , de diskuterer til og med hvordan det skal utføres – eksempler på denne korrespondansen følger etter granskningsrapporten :

      http://www.inhofe.senate.gov/download/?id=ce35055e-8922-417f-b416-800183ab7272&download=1

      Eller hør gjerne senator Inhofes presentasjon av rapporten i senatet – høringene blir holdt fordi USA er et demokrati hvor man ihvertfall prøver å finne fakta.

      https://www.youtube.com/watch?v=NOFYM_BV5YU

  • Frode Solbakken

    Her er et forslag: Lag en forskrift sammen med NVE hvordan miljøutredninger i forbindelse med kraftutbygginger SKAL gjennomføres. I dag er alt politikk og faglige retningslinjer finnes ikke. Utredningene er basert på skjønn og innleide konsulenters mer eller mindre tilfeldige kompetansenivå. «Føre var-prinsippet» er satt ut av spill. Det gjelder å bygge ut fortest mulig for å få fatt i subsidier gjennom el-sertifikatordningen. Så tryller vi frem noen «avbøtende tiltak» i ettertid. Denne praksisen er katastrofal for norsk vassdragsnatur.

    Still krav til kvalitet i alle ledd!

  • Carl S Bjurstedt

    Så lenge vi ikke klarer å stabilisere energiforbruket er en hver utbygging som ikke direkte erstatter fossil energi som å pisse i buksa.

  • Ellenhambro

    Det er viktig at fornybar erstatter fossil energi enten det er i industri, petroleum eller transport. Til tross for vannkraften vår, er faktisk halvparten av energiforbruket vårt fremdeles fossilt. Disse utslippene må ned hvis vi skal bli et lavutslippssamfunn. Men hvis verden skal redusere sine klimagassutslipp og forhindre global oppvarming over gjennomsnittlig to grader, må det en internasjonal dugnad til.

    Vår vannkraft kan være et viktig balansekraft når det ikke blåser i for eksempel Tyskland og Storbritannia. Men det er helt avgjørende å redusere behovet for energi mest mulig. Energisparing er, som jeg skriver i bloggen, jobb nummer en.

    Vannkraft en balansekunst mellom å ivareta natur og mangfoldet i naturen og behovet for fornybar kraft. Miljødirektoratet skal gjøre vårt for å bidra til at nye TWh fra vannkraft gir mest mulig klimaeffekt for lavest mulig miljøkostnad. Vi oppfordrer bransjen til å trekke i samme retning.

  • erikbye

    Ellen Hambro, blir stadig overrasket over den motstanden
    Miljødirektoratet har for å tolke de faktiske observasjonene korrekt, og holdningen til den manglende dokumentasjonen for menneskeskapt global oppvarming.

    Du skriver:

    «Det er viktig at fornybar erstatter fossil energi enten det er i industri, petroleum eller transport. Til tross for vannkraften vår, er faktisk halvparten av energiforbruket vårt fremdeles fossilt. Disse utslippene må ned hvis vi skal bli et lavutslippssamfunn. Men hvis verden skal redusere sine klimagassutslipp og forhindre global oppvarming over gjennomsnittlig to grader, må det en
    internasjonal dugnad til.»

    Her går du uten videre ut fra at reduserte utslipp skal forhindre glob al oppvarming over 2 grader. For det første finnes det ingen vitenskapelig dokumentasjon som sannsynliggjør at utslipp av fossilt CO2 har noen effekt på klimaet. Det som derimot er vist, er at temperaturen endre seg først, deretter CO2-nivået. Dette
    2-gradersmålet er et politisk mål, presset fram under COP15 (København, 2009), og har ingen vitenskapelig begrunnelse. Det er et tall tatt rett ut av luften, og kun basert på et administrativt ønske.

    Dessuten har den globale temperaturen nå vært uendret i snart 20 år. Fortsetter denne trenden, som antydes som meget sannsynlig av solforskere, vil oppvarmingen etter førindustriell tid stoppe ved 0,8 grader, slik situasjonen er nå.

    De siste beregninger av klimafølsomheten til CO2 er 1,8 grader. Da vil uansett ikke temperaturen kunne nå opp til en økning på 2 grader. Dette ut fra et estimert CO2-nivå på 280 ppm ved førindustriell tid. Men, dette forutsetter altså at man baserer seg på at økt CO2-nivå i atmosfæren gir en global oppvarming, noe som ikke er dokumentert.

    Dessuten er sola inne i en svært «kald» periode, nærmest uten solflekker. Dette betyr at sola er kaldere enn tidligere, noe som antakelig viser seg at temperaturen (fra data fra RSS MSU) viser en nedgang etter år 2000. Fortsetter denne trenden vil det være ytterligere en grunn til at denne frykten for 2 grader oppvarming er helt feilslått.

    Klimamodellene til IPCC feiler mer og mer, sannsynligheten til IPCC’s scenarioer beregnes ikke med standard statistiske metoder, temperaturen stiger ikke og 2-gradersmålet er
    en administrativ forordning. Dessuten har dere ingen dokumentasjon på at CO2 representerer noen risiko for helse, miljø og klima. Gartnerne pumper inn ca. 1000 ppm CO2 i sine drivhus.

    Hvorfor blir ikke disse observasjoner og fakta diskutert offentlig? Hvorfor blir ikke klimakampen konfrontert med disse kjensgjerningene? Hvorfor pekes det ikke på at Norge tross alt bare bidrar med 0,3 % av det fossile utslippet av CO2?

    Er ikke dette å føre befolkningen bak lyset? Hvordan kan dere faglig stå bak og forsvare avgifter på CO2 som en forurensning?