Vi jobber mye med vann i direktoratet. Foto: Kim Abel Naturarkivet

Beretning fra en ettåring

Publisert 22. april 2015
Internasjonalt, Kjemikalier, Klima, Vann og vassdrag

2014 er Miljødirektoratets første hele leveår. Årsrapporten vår viser spennet i det vi jobber med, og for første gang kan også du lese den.

Men før du begynner, vil jeg gjerne trekke frem det jeg synes er viktigst:

Vi begynner å komme oss over sammenslåings-kneika etter at Direktoratet for naturforvaltning og Klima- og forurensningsdirektoratet i 2013 ble til ett samla direktorat.

Vi har fått på plass det aller meste av nødvendige rutiner og systemer som et nyfødt direktorat må ha. Jeg mener vi har blitt et mer samordnet og helhetlig direktorat. Sammenslåingen gjør oss bedre rustet til å se de ulike sidene av klima- og miljøpolitikken i sammenheng.

Vi er et stort direktorat med en mangslungen portefølje av oppgaver. Vi har mange faste løpende oppgaver knyttet til å gjennomføre miljøpolitikken og som rådgiver for departementet.

Miljøfaglig vil jeg trekke fram innsatsen vår på noen områder: klima, miljøgifter, rovvilt, skogvern og vannforvaltning.

Klima og lavutslippssamfunnet
Klima har stått høyt på agendaen hos oss i 2014. Miljødirektoratet publiserte i fjor både en rapport som sa noe om hvordan vi ligger an for å nå klimamålene for nasjonale utslippskutt i 2020, og en rapport som viser hvordan Norge kan omstille seg til et lavutslippssamfunn i 2050.

Lavutslippsrapporten inneholder analyser av mulige tiltak for å få klimagassutslippene ned i alle sektorer i samfunnet, og en vurdering av kostander for tiltakene og hvor krevende er å gjennomføre dem.

Foto blogg en leders beretning2 beskåret
Her overleverer vi rapporten om veien til lavutslippssamfunnet til Klima- og miljøminister Tine Sundtoft.  Foto: Miljødirektoratet.

I 2014 kom også den femte rapporten om klimaendringene fra FNs klimapanel (IPCC).

Miljødirektoratet er nasjonalt knutepunkt for IPCC og i året som gikk jobbet vi mye, sammen med involverte norske forskningsmiljøer, med formidle og spre det viktige innholdet i alle delrapportene fra klimapanelet.

Jeg tror det bidro til at alvoret om klimaendringene virkelig ble satt på dagsordenen.

Miljøgifter
Miljøgifter transporteres over lange avstander, brytes sakte ned, og forblir i miljøet lenge etter at utslippene er stanset. Over tid vil mennesker og dyr samle opp en blanding av miljøgifter i kroppen, hvor de kan gjøre uopprettelige skader.

Mange av stoffene kommer til Norge gjennom importerte produkter eller via luft- og havstrømmer. Derfor er det internasjonale arbeidet vårt helt sentralt. Norge leder an i kampen om å få regulert blant annet kvikksølv, flere bromerte flammehemmere og det perfluorerte stoffet PFOA.

De viktigste milepælene våre i fjor var:
• Norges forslag til streng regulering av den bromerte flammehemmeren deka-BDE ble lagt ut på høring i hele EU.
• Vi foreslo sammen med tyske myndigheter et EU-forbud mot PFOA.
• Vi fikk tilslutning til å gå videre med å få regulert deka-BDE globalt under Stockholmkonvensjonen, etter at vi leverte en omfattende risikovurdering av stoffet.

Det tar normalt fire-fem år fra et stoff foreslås for global regulering, til gjennomslaget kommer.

Rovvilt
Rovviltforvaltning er en løpende oppgave som krever mye ressurser. I fjor var vi stadig i kontakt med ulike organisasjoner og en rekke enkeltmennesker som berøres av rovviltkonfliktene.

Jerv (Gulo gulo)
Et av rovdyrene i norsk natur – jerven.  Foto Stein Ø. Nilsen Miljødirektoratet.                                                                        

Vi reviderte også forskriften om rovvilterstatning for husdyr. Så langt har dette fungert etter hensikten.

Vi tror at målrettede uttak av rovvilt hvor potensialet for skade er størst, har hatt virkning. Tap av sau på beite var lavere i 2014 enn på mange år. Det er jeg glad for.

Vi har en krevende jobb for å sikre at Stortingets rovviltforlik gjennomføres, at bestandsmålene for rovvilt overholdes, og at konfliktnivået blir så lavt som mulig.

Vern av skog
Skogvern skal sikre mangfoldet av skogtyper i Norge og de artene som lever der.

Frivillig vern er den viktigste måten å verne skog på privat grunn på.  En stor bevilgning i 2014 gjorde det mulig å opprette hele 83 nye naturreservater i skog. Områdene inneholder mange ulike skogtyper og bidrar til større og mer representativt skogvern.

Ett eksempel er skog i bekkekløfter, en norsk spesialitet i skogsammenheng. Vernevedtakene i 2014 sikrer noen flotte områder med denne internasjonalt viktige skogtypen. Også i år jobber vi iherdig videre for å legge til rett for mer frivillig vern innenfor de økte bevilgningene til dette.

Tar vare på vannet vårt
Godt vannmiljø er viktig og helt nødvendig. Det gir oss blant annet muligheten til drive fiske, jordbruk og friluftsliv. Vi har mye vann i Norge. De fleste av oss bor nær et vassdrag eller en strand.

I år skal det vedtas forvaltningsplaner for alle vannforekomstene våre. Miljødirektoratet har en viktig rolle som nasjonal koordinator og er en betydelig myndighet på flere fagområder som berører vann.

I fjor var det viktig for oss å veilede vannregionmyndighetene og gi konkrete tilbakemeldinger til planene i høringsfasen.

Aldri før har vi hatt en så omfattende sammenfatning av kunnskapen om vannet i Norge, og aldri før har vi hatt et så godt utgangspunkt for å forvalte vannressursene våre godt. Mer enn 15 fagseksjoner i Miljødirektoratet bidro til vår høringsuttalelser, som blant annet omfattet klima, regulerte vassdrag (vannkraft), forurensede sedimenter, fremmede arter, villaks, industri og miljømål.

Forvaltningsplanene for vannforekomstene skal behandles av fylkestingene før sommeren før de sendes til regjeringen for endelig godkjenning. De vil danne grunnlaget for bedring av vannmiljøet den kommende seksårsperioden.

Lærerikt
De fleste jeg kjenner kaster seg ikke akkurat over årsrapporter. De er sjelden «page-turnere». Men, dette er første gangen vår årsrapport offentliggjøres og den er laget etter en felles mal som gjelder for alle statlige etater.

Og for alle som ønsker å lære mer om klima- og miljø, tror jeg denne rapporten har ganske mye å by på.

 

  • erikbye

    Gratulerer med dagen.

    Det som undrer meg mest ved denne feiringen, er at hele det
    norske etablissementet oppfører seg som Komiske Ali. Budskapet er «the same as every year, James».

    Men, verden har forandret seg. Nå har den globale temperaturen sunket i snart 20 år. Det er vist at CO2-nivået endrer seg etter temperaturen, og kan således ikke være en «driver». Klimamodellene feiler mer og mer, der gapet mellom framskrevet temperatur og observasjonene blir større og større. IPCC’s temperaturbaner framskrives på basis av en hypotese der CO2 driver temperaturen. Dette er altså helt feil. Det foreligger ingen vitenskapelig dokumentasjon i et internasjonalt tidsskrift med peer-review, som sannsynliggjør menneskeskapte klimaendringer, med økt temperatur som følge av økt CO2-nivå. IPPC presenterer modellresultater, basert på klimamodeller som ikke er verifisert mot reelle observasjoner. Klimafølsomheten til CO2 blir estimert lavere og lavere, den er foreløpig ikke bestemt og således ikke kjent. Klimamodellene mangler klimavariable som vulkansk aktivitet, over- og undersjøiske kilder, El Ninjo, La Nina, kosmisk stråling, skyer og tilstrekkelig beskrivelse av vanndamp. Til tross for at sola er vår viktigste energikilde, bidrar sola bare med noe rundt 10 % i energibudsjettet til IPCC. Dette er åpenbart feil.

    Og opp på det hele, påstår IPCC at deres resultater (hypoteseestimater) blir sikrere og sikrere (nær 99 % sannsynlighet), til tross for at modellene feiler mer og mer. Her er det totalt sett, åpenbart mye som ikke stemmer.

    Hvor lenge må den globale oppvarmingen gå i revers, før
    denne realiteten blir formidlet til det norske folk?

    Kan Miljødirektoratet bidra til at vi får en åpen klimahøring i Stortinget, slik Judith Curry var med på i Representantenes Hus,
    15. april 2015?

    Her er høringsdokumentet:

    http://science.house.gov/hearing/full-committee-hearing-president-s-un-climate-pledge-scientifically-justified-or-new-tax

    Og her er en omtale hos Klimarealistene:

    http://www.klimarealistene.com/2015/04/17/klimahoring-i-usa-15-april/

    Det fatale er at den feilslåtte klimapolitikken koster så
    uhorvelig mange milliarder!