PÅ VAKT: Jervetispa flytter valpene til et alternativt hi for å gjøre det vanskeligere for andre å oppdage dem.
Foto: Viltkamera, SNO/Miljødirektoratet.

PÅ VAKT: Jervetispa flytter valpene til et alternativt hi for å gjøre det vanskeligere for andre å oppdage dem. Foto: Viltkamera, SNO/Miljødirektoratet.

En jaget jeger

13 Publisert 13. mai 2015
Arter og naturtyper, Jakt og fiske

Den smyger seg rundt i terrenget på store poter, både på jakt og på vakt. Jerven har status som sterkt truet, men dreper selv sau og rein. Det skaper konflikter og dilemmaer.

Jervens latinske navn er Gulo gulo. «Gulo» betyr storeter og gjenspeiler forestillingen om jerven som et blodtørstig dyr, i stand til å spise ubegrensete mengder mat. Jerven er først og fremst en åtseleter, og den lagrer overskuddet av selvdrepte byttedyr og åtsler til seinere måltider.

I Norsk Rødliste fra Artsdatabanken står jerven oppført som sterkt truet, og det vil si at arten har svært høy risiko for å dø ut. Artene på Rødlista kjennetegnes gjerne ved at de minker kraftig i antall eller er sjeldne. Rovdata leverer bestandstall for rovdyr i Norge, og de har beregnet at det levde cirka 340 voksne jerver her i landet i fjor. Samtidig er jerven årsak til store tap av tamrein og sau. I fjor ble det betalt ut erstatning for cirka 8600 sau og 6500 rein drept av jerv.

høyfjellsjerv3-Lars Gangås_edt460

PÅ VANDRING: Jerven beveger seg over store områder. Foto: Lars Gangås, SNO/Miljødirektoratet.

Truer og er truet
Kombinasjonen av at jerven er truet og samtidig selv truer byttedyr, skaper dilemmaer når vi i Miljødirektoratet skal forvalte det mørke mårdyret med den bustete halen. På den ene siden må vi ta hensyn til landbruk og reindrift, på den andre mangfoldet i naturen. Vi skal bevare en levedyktig bestand av jerv i henhold til det nasjonale målet, og samtidig begrense skader på sau og rein. Det krever en aktiv forvaltning.

I 2011 inngikk alle partiene på Stortinget et rovviltforlik som gir rammer for forvaltningen av rovvilt i Norge. Gjennom forliket er det satt nasjonale målsettinger som definerer hvor store bestandene av rovdyr skal være. For jerv er det satt et bestandsmål på 39 ynglende tisper. Når bestandene ligger vesentlig over eller under målene som politikerne har satt, er det vår jobb å finne gode virkemidler for å komme nærmere målsettingene.

Felles for å begrense skade
Viltloven åpner for å felle jerv når begrunnelsen er å begrense skade på beitedyr. Stortinget har lagt opp til at det er lisensfelling som skal være det viktigste verktøyet dersom bestanden er over målsettingen. Alle som registrerer seg som lisensjeger i Jegerregisteret kan delta i lisensfelling, og det sikrer at mange lokale jegere er med. For oss er det viktig at bestanden i størst mulig grad reguleres gjennom lisensfelling, men når lisensfellingen er over må vi vurdere behovet for ekstraordinære tiltak.

Gjennom en egen instruks har feltapparatet vårt, Statens naturoppsyn (SNO), hjemmel til å ta i bruk metoder som ikke kan brukes under ordinær jakt. I en del tilfeller er det nødvendig med hi-uttak, fordi det er vanskelig å få felt jerven på annen måte. Hiet bli da gravd ut, og tispa og valpene blir avlivet.

Fjernt fra tradisjonell jakt
Dette er en inngripen i naturen som har flere negative sider. Dyrene blir nødvendigvis stresset under gravingen, og for folkene våre i SNO er dette på mange måter en oppgave de helst hadde sett at de slapp å utføre. Å avlive mordyr med unger er fjernt fra tradisjonell jaktkultur. Desto viktigere er det at hi-uttak gjennomføres på en profesjonell måte. Vi skal være sikre på at alle unger blir avlivet samtidig som mora, og derfor blir tispa først skutt med en bedøvelsespil.

HI-UTTAK beskåretFoto SNO Miljødirektoratet
HI-UTTAK: Ei jervetispe med valper er gravd ut fra hiet og avlivet. Det er fjernt fra tradisjonell jakt.
Foto: SNO/Miljødirektoratet.

Voksne jerver som ikke har valper kan også bli avlivet. Jervetisper får valper i månedsskiftet februar-mars, og etter 15. februar blir derfor jerven i alle tilfeller bedøvet først for å sikre at det ikke blir avlivet ei tispe som har valper på ukjent sted. Dersom det er ei tispe med melk i pattene får hun gå, og mannskapet prøver å spore opp hiet. Tisper som ikke har melk, og dermed ikke valper, blir avlivet. Det blir også hanndyr.

Har sin funksjon i naturen
Noen vil sikkert spørre hvorfor vi skal legge ned mye innsats for å ta vare på en art som ikke synes å ha direkte nytteverdi for oss mennesker. Har naturens mangfold verdi i seg selv, og er det nok til å legitimere ressursbruken?

Til det vil jeg  svare klart ja –  jerven er en del av økosystemene i naturen.

Vi har mye kunnskap om hvordan artene innbyrdes påvirker hverandre. Utryddelse av én art kan få ringvirkninger i økosystemet.

Vi bevarer natur både ut fra naturens verdi for opplevelsen, og ut fra at naturen har verdi i seg selv – det er nedfelt i formålsbestemmelsen i naturmangfoldloven.

Vi har dessuten internasjonale forpliktelser til å ta vare på denne sjeldne arten. Og Stortinget har fastsatt mål for hvor mange årlige ynglinger vi skal ha av jerv i Norge.

 

 

  • Siri Randtun

    Man blir både kvalm og sjokkert over hvordan jerven forvaltes i Norge. (Forvaltning betyr foresten å ta vare på). Metoden som brukes for å drepe mor og valper her er også uetisk og umoralsk. Bare det å ta livet av et dyr som yngler er jo ulovlig etter naturmangfoldloven, men her har politikere sikret seg med å lage nye lover for å få utført dette.
    Dette er kloke dyr med empati og beskyttelsesinstinkt ovenfor valpene sine.
    Har ikke Miljødirektoratet et opplysningsansvar ovenfor politikere? Hvorfor brukes ikke vokterhunder og el. gjerder i mye større utstrekning her til lands?
    Jeg får faktisk fysisk vondt når jeg leser om hvordan jerv, ulv, gaupe og bjørn blir behandlet her i landet. At Norge betegnes som et mijøland blir en vits i mine øyne.

  • Tom Bjørnstad

    Det er dessverre ikke så rent sjelden at man kan lese slik svada fra rikspolitikere, enten dem er norske eller ikke. Alt vilt bør ha rett til å eksistere i sitt naturlige utbredelsesområde. At beitedyr og andre mennesklig påfunn skal fortrenge viltet blir galt og fører til at stadig nye arter blir truet og havner på rødlista. Om dem blir for mange må artene naturligvis beskattes, men når man beskattet 340 jerv i et stort land som Norge er man på ville veier og i stor utakt med naturen. Sånt er 1800-talls politikk, noe man skulle tro at hele den industrielle verden hadde lært noen om etter utryddelsespolitikken våre forfedre førte.

  • Thor Erik Jelstad

    Ellen Hambro: En kommentar på facebook omtalte deg som «politisk korrekt». Det synes å være en ganske presis beskrivelse. Jeg oppfatter din blogg om jerven som kjølig og distansert, uten innlevelse og respekt for et dyr som har utidens hjemstavnsrett i våre fjell.

    Du skriver: «Vi skal bevare en levedyktig bestand av jerv i henhold til det nasjonale målet, og samtidig begrense skader på sau og rein. Det krever en aktiv forvaltning».

    Det bygger jo på den premiss at man kan slippe sau i områder hvor jerven har sitt naturlige leveområde og la tamrein beite i disse områdene. Det er jo selve problemet og noe du burde ta opp i din blogg, snarere enn å forsvare enn den såkalte ”todelte målsetting”. Din oppgave er å forsvare miljøverdiene og du burde derfor utfordre politikerne, ikke jatte med dem. Å slippe sau på beite i områder med jerv er jo et håpløst foretakende som er dømt til å skape en uløselig konflikt og ikke minst store dyreetiske utfordringer. Og reinen har fra urtiden levd i samspill med jerven. Det var først når noen begynte å hevde eiendomsrett til reinen at det ble et problem.

  • Thor Erik Jelstad

    Ellen Hambro: En kommentar på facebook omtalte deg som «politisk korrekt». Det synes å være en ganske presis beskrivelse. Jeg oppfatter din blogg om jerven som kjølig og distansert, uten innlevelse og respekt for et dyr som har utidens hjemstavnsrett i våre fjell.

    Du skriver: «Vi skal bevare en levedyktig bestand av jerv i henhold til det nasjonale målet, og samtidig begrense skader på sau og rein. Det krever en aktiv forvaltning».

    Det bygger jo på den premiss at man kan slippe sau i områder hvor jerven har sitt naturlige leveområde og la tamrein beite i disse områdene. Det er jo selve problemet og noe du burde ta opp i din blogg, snarere enn å forsvare den såkalte ”todelte målsetting”. Din oppgave er å forsvare miljøverdiene og du burde derfor utfordre politikerne, ikke jatte med dem. Å slippe sau på beite i områder med jerv er jo et håpløst foretakende som er dømt til å skape en uløselig konflikt og ikke minst store dyreetiske utfordringer. Og reinen har fra urtiden levd i samspill med jerven. Det var først når noen begynte å hevde eiendomsrett til reinen at det ble et problem.

  • May Johansen

    Det som er totalt uforståelig, er at det i et så ressursrikt land legges så mye vekt på de få rovdyrene vi har, når det dør og skades mange sau og rein uten at det er rovdyr inn i bildet. Dette fordi de etterlates mer eller mindre uten tilsyn. Hvorfor gjøres det ikke noe med de tapstallene og lidelsene?

    I tillegg, hvor mange rovdyr får skylden for sauedrap fordi sauen var skadet/syk eller død før rovdyret dukket opp?

    Når man leser i media fra disse anti-rovdyr folkene, så skulle man tro vi hadde glupske Tyrannosaurus Rex løpende rundt i skogene våre.

  • Martin Tanås

    Du som direktør for miljødirektoratet bør sette deg mer inn i saken enn det som gjennspeiles i denne teksten. Jeg er klar over at mijødirektoratet sin jobb er å operasjonalisere vedtakene som gjøres på stortinget, men det fjerner ikke intrykket av et kunnskapsløs tekst. Stortinget virker desverre å være tungt farget av høylytte lokalpolitikere og lobyister, som ikke evner å se lenger enn sin egen kortsiktige intjening.

    Det nevnes i teksten at økologi er en viktig bakgrunn for hvorfor råvdyrene har en egenverdi. Samtidig finnes det bla. så store reinbestander i nord at dyrene sulter på grunn av for lite mat. Dersom det var et tilnærmet naturlig nivå på rovdyrbestanden i Norge, ville det ikke som idag, kommet til et punkt der tamdyr dør av flåttbitt, sult, sykdommer og det som værre er. Det er merkverdig at det heller ønskes at dyrene skal dø på denne måten, enn at rovdyrene tar ut sin del.

    Norge er et uland hva gjelder behandling av ikke-verdiskapende interesser. Ting som ikke får kronene til å rulle havner som regel i bakerst i køen.

    «I fjor ble det betalt ut erstatning for cirka 8600 sau og 6500 rein drept av jerv.»

    Blant annet NINA hevder at det er en hyppig forekomst av overrapportering hva gjelder disse erstatningskravene. Kun 5% av innrapporterte erstatningskrav kan dokumenteres.

  • Thor Erik Jelstad

    Ellen Hambro: En kommentar på facebook omtalte deg som «politisk korrekt». Det synes å være en ganske presis beskrivelse. Jeg oppfatter din blogg om jerven som kjølig og distansert, uten innlevelse og respekt for et dyr som har urtidens hjemstavnsrett i våre fjell.

    Du skriver: «Vi skal bevare en levedyktig bestand av jerv i henhold til det nasjonale målet, og samtidig begrense skader på sau og rein. Det krever en aktiv forvaltning».

    Det bygger jo på den premiss at man kan slippe sau i områder hvor jerven har sitt naturlige leveområde og la tamrein beite i disse områdene. Det er jo selve problemet og noe du burde ta opp i din blogg, snarere enn å forsvare den såkalte ”todelte målsetting”. Din oppgave er å forsvare miljøverdiene og du burde derfor utfordre politikerne, ikke jatte med dem. Å slippe sau på beite i områder med jerv er jo et håpløst foretakende som er dømt til å skape en uløselig konflikt og ikke minst store dyreetiske utfordringer. Og reinen har fra urtiden levd i samspill med jerven. Det var først når noen begynte å hevde eiendomsrett til reinen at det ble et problem.

  • Sverre Munthe

    Unskyld meg, jeg har ikke ord!

  • Thor Erik Jelstad

    ”Og så forandret han seg på en annen måte også; han ble slik at råkte han til å ska’skyte et dyr eller en fugl, da fikk han vondt av det. Han ble forsiktigere med skottene, skjøt aldri uten at han kjente seg trygg på å drepe straks. Og han sluttet helt med å ødelegge haukereir, myrde de hjelpeløse ungene. Fann han et revehi, så tidde han med det; ingen måtte få greie på hvor det var, slik at noen skulle få høve til å grave fram revevalpene, og drepe dem. Han hadde sia han var ung, sett så mye av skogen og fjellets liv, at han hadde lært å forstå den store sammenhengen; Ingen var overflødig der, selv de som levde av å drepe andre.”

    Mikkjel Fønhus, Underlig hare i Kinnrudskogen, posthumt 1978

  • Torleif Dønnestad

    Dette var en utrolig informativ, nøktern og balansert artikkel om hvordan vi forvalter naturen! Veldig bra, og den reiser mange spørsmål:

    Jerven er utvilsomt stresset når den blir fanget i sitt eget hjem og kanskje forstår at den skal bli drept. Det er imidlertid enda viktigere at vi ser på de store linjene i måten vi forvalter naturen på. Husdyr slippes ut i rovdyrenes territorium, og rovdyrene klandres når de driver sin kanskje viktigste jobb, som er naturlig seleksjon. Som følge av dette driver rovdyrenes fremste fiende – mennesket – høyst unaturlig seleksjon på dem der vi plukker noen hi for eksterminering. Resultatet er at verken de best tilpassede rovdyrene, eller husdyrene, nødvendigvis lever opp. Evolusjonen endres.

    Hvis vi er opptatt av å redusere stress hos rovdyrene, bør vi begynne med å avvikle farmene hvor rovdyrene tvinges til å leve i trange bur tett innpå mennesker. Er vi opptatt av evolusjon, bør vi heve taket på antall rovdyr som får leve opp, øke subsidiene til de i utsatte strøk med det beløpet rovvilterstatningen utgjør per i dag, avvikle rovvilterstatningen, og akseptere en mulig prisøkning på rein- og fårekjøtt.

  • Ellenhambro

    Takk for alle tilbakemeldinger. Rovvilt er av feltene vi jobber med hvor jeg opplever at det er mange sterke og motstridende meninger. Ettersom jeg er satt til å utføre rovviltpolitikken, skal jeg ikke begi meg inn i den politiske debatten.
    Rovvilt er et felt hvor instruksene fra storting og regjering er spesielt detaljerte. Bakgrunnen for dette er nettopp at politikerne har veid sterkt motstridende interesser mot hverandre.
    På dette feltet har miljøforvaltningen fått ansvaret både for å verne om naturverdiene og for å redusere skade på beitedyr. Jeg tror den beste løsningen for jerven er at miljøforvaltningen fortsatt har et helhetlig ansvar for forvaltning av rovvilt. Det innebærer at også uttak av rovdyr er et nødvendig tiltak i noen tilfeller.

  • Aase Sæther

    Dette er sjølvsagt eit vanskeleg spørsmål, men som eit dyr utan naturlege fiendar vil jerven bli svært talrik derfor han får formeire seg fritt. Skal ein holde stammen på eit akseptabelt nivå i forhold til andre dyrearter (både ville og tamme), må ein ta ut ein del jerv, og om ein ser på summen av fordelar og ulemper, er faktisk hi-uttak ei rimeleg human løysing, i forhold til alternativa.

  • Fredrik_Eg

    Miljødirektoratet er sikker veldig stolte av å være med på utryddelsen av jerv og andre rovdyr, og hvem har bestemt denne slakten? SP med 5% oppsluttning? Hadde man hatt folkeavstemning om dette ville et stor flertall sagt nei! Og hva sier miljodirektoratet til at Norge er det eneste landet i verden hvor man bare slipper buskapen ut i naturen, uten tilsyn….