Norske husholdninger hiver 231 000 tonn spiselig mat i året eller rundt 46 kilo per nordmann. Bikkja klarer dessverre ikke å ta unna all restematen. Foto: iStock.

Norske husholdninger hiver 231 000 tonn spiselig mat i året eller rundt 46 kilo per nordmann. Bikkja klarer dessverre ikke å ta unna all restematen. Foto: iStock.

Vis restekjærlighet

2 Publisert 7. mai 2015
Avfall, Klima

Mat skal spises, ikke kastes.

Mamma vokste opp under krigen og kastet aldri matrester. Alt kunne brukes. Tørt brød ble til arme riddere og brødpudding, middagsrester ble til nye måltider senere i uka. Var det mugg på brødet, skar hun det av og så spiste vi resten.

Mamma tilhørte en generasjon som rett og slett ikke kastet mat. Hun hadde fått helt spader om hun hadde visst hvordan det står til i dag.

GOD MATVETTREGEL: Bruk sansene dine. Ikke kast mat selv om den har gått ut på dato før du har sjekket om maten fremdeles er bra. Foto: iStock.

GOD MATVETTREGEL: Bruk sansene dine. Ikke kast mat selv om den har gått ut på dato før du har sjekket om maten fremdeles er bra. Foto: iStock.

En av fem handleposer
Norske husholdninger hiver 231 000 tonn spiselig mat i året eller cirka 46 kilo per nordmann. Det tilsvarer rundt 20 prosent av maten du kjøper, eller at du kommer ut av butikken med fem bæreposer mat og pælmer den ene i søpla. Og vi snakker ikke om uunngåelig matavfall som bein, skrell, skall eller kaffegrut, men om mat vi kunne ha spist.

Mamma hadde heller ikke likt å høre at mat- og dagligvarebransjen kaster 130 000 tonn mat i året, som oftest fordi datostemplingen har gått ut eller er i ferd med å gå ut.

Klimagasser
Hvorfor er dette et problem? Vi har jo vitterlig råd til det. Da mamma så etter gode tilbud i butikkene på 70-tallet, brukte nordmenn en fjerdedel av husholdningsbudsjettet på mat. I dag bruker vi cirka ti prosent. Da kan man kanskje tillate seg å la kjøttdeigen gå i søpla når den gikk ut på dato i går?

Vel. I tillegg til helt åpenbare moralske problemstillinger, står matsvinn for store klimagassutslipp. Tilsvarende 160 000 biler om man ser på hele verdikjeden i løpet av et år. Det vil være ti ganger mer klimaeffektivt å forebygge matsvinn framfor å behandle maten som avfall og produsere biogass.

Man behøver ikke tilhøre krigsgenerasjonen for å skjønne at dette er noe vi bør gjøre noe med. Heldigvis er vi i gang.

Bransjens initiativ
En av grunnene til at jeg kan fortelle deg ganske nøyaktig hvor mye mat hver og en av oss kaster, er bevissthetsendringen som startet i 2010. Før dette visste man forsvinnende lite om hva eller hvor mye som ble kastet og hvorfor. Matsvinn var ikke på agendaen verken hos bransje, myndigheter eller media.

GOD MATVETTREGEL: La torsdag være «restetorsdag». Bruk opp rester av råvarer og av ferdige retter før du handler ny mat til helgen. Foto: iStock.

GOD MATVETTREGEL: La torsdag være «restetorsdag». Bruk opp rester av råvarer og av ferdige retter før du handler ny mat til helgen. Foto: iStock.

Så tok dagligvarebransjen og matindustri initiativ, med støtte fra myndighetene, til å kartlegge og begrense matkasting. Prosjektet ForMat ble skapt. Formålet var å bidra til å reduserer matsvinnet i Norge med 25 prosent innen utgangen av 2015.

Vi er ikke der ennå, men det er viktig å få frem at man da hadde liten oversikt over omfanget og hvor skoen trykket. ForMat har gitt oss unik kunnskap om hvor mye vi kaster og hvorfor. Vi vet for eksempel at 90 prosent av alt som kastes i dagligvarebutikker har gått ut på dato, og at 35 prosent av alle forbrukere i 2011 sa at de kastet mat utelukkende fordi datomerkingen var overskredet. Og vi vet at det blant annet skyldes:
• Mangelfull eller for dårlig planlegging av innkjøp
• Liten oversikt over vårt eget kjøleskap: Folk kjøper inn nytt i stedet for å bruke opp det «gamle» først
• Overproduksjon, kampanjer for å øke omsetningen, at det produseres for store porsjonspakninger eller at etterspørsel feilbedømmes..

Intensjonsavtale
Slik kunnskap trenger vi mer av, men til nå har den blitt laget på bestilling av blant andre ForMat. Det er en av grunnene til at myndighetene og hele verdikjeden for mat på torsdag inngikk en intensjonsavtale om reduksjon i matsvinn. I neste omgang skal det settes forpliktende mål.

Miljødirektoratets oppgave blir å bidra til statistikken vi trenger for å følge med på utviklingen og skjønne hvilke tiltak som er mest effektive.

En for en
Og så er det oss forbrukere, da. Det er tross alt vi som er verstingene. Vi kaster 190 000 brød om dagen i Norge. Det er ingen andre enn oss selv som kan gjøre noe med det. Bransjen kan riktignok hjelpe oss å ta de riktige valgene. Matvareprodusenter har for eksempel begynt å datomerke noen produkter med «best før» i stedet for «siste forbruksdag» så vi ikke skal kaste spiselig mat i frykt for å bli dårlige. Og i dagligvarebransjen er det innført en rekke tiltak. I Trondheim har åtte Bunnpris-butikker gitt blaffen i skjønnehetsidealet for frukt og grønt og begynt å selge «snåle grønnsaker». Kiwi har kjørt en «en-for-en»-kampanje i stedet for «tre-for-to» for at vi ikke skal kjøpe mer enn vi trenger.

Mye å spare
Men hva om jeg sa at du fikk 10 000 kroner om du skjerper deg? Du hadde ikke sagt nei takk til det? Vær så god, 10 000 kroner er hva ForMat har regnet ut at en familie på fire vil spare på å være mer bevisst i matbutikken og utnytte restene bedre.

GOD MATVETTREGEL: Planlegg innkjøpene dine og bruk handleliste. Foto: iStock.

GOD MATVETTREGEL: Planlegg innkjøpene dine og bruk handleliste. Foto: iStock.

Dette er ikke rakettforskning. Tvert imot finnes det flust av enkle råd. På ForMat-portalen matvett.no, for eksempel, finner du drøssevis av kjempegode resteoppskrifter og ikke minst de såkalte matvettreglene. Følger du dem sparer du både penger og miljøet og får god samvittighet på kjøpet:
– Planlegg innkjøpene dine og bruk handleliste
– Rydd i kjøleskapet, så du vet hva du har
– Oppbevar maten din riktig. Husk at kjøleskapet skal holde mellom 2-4 grader
– Bruk sansene dine. Ikke kast mat selv om den har gått ut på dato før du har sjekket om maten fremdeles er bra
– Avkjøl maten raskt og frys eller legg i kjøleskapet det du har til overs
– Oppbevar rester i tette bokser
– Frys brød som ikke skal spises neste dag
– La torsdag være «restetorsdag». Bruk opp rester av råvarer og av ferdige retter før du handler ny mat til helgen

Matsentralen
Til sist vil jeg nevne et veldig flott tiltak som matbransjen har tatt initiativ til og samarbeidet med en rekke veldedige organisasjoner om. Matsentralen i Oslo ble startet i 2013 og er i dag Nordens største. I fjor ble 600 tonn mat eller 1,2 millioner måltider omfordelt til folk som trenger det i hovedstaden. Dette og mange andre tiltak, som har kommet med fokuset på matsvinn de siste årene, viser at vi er på vei.

Matsentralens slagord er «mat skal spises». Slik mamma alltid sa. Vanskeligere er det ikke.

Vil du vite mer om matsvinn?
Sjekk gjerne ut Avfallsstrategien – fra avfall til ressurs fra 2013. Fra s. 36 kan du lese om matsvinn. Jeg vil også anbefale rapportene som Østfoldforskning har laget for ForMat, du kan jo begynne med denne: Matsvinn i Norge 2014 – Status og utviklingstrekk 2009-14.

Nordisk ministerråd har laget en matsvinnrapport som blant annet viser at Norge kaster mest mat: Date labelling in the Nordic countries. Ellers er det bare å google «matsvinn». Det er oppløftende å se hvor mye som har blitt skrevet om dette de siste årene:)

  • PHJensen

    Når alle trailerne, lastebilene og privatbilene kjører rundt med disse 231 000 tonnene og de umtitre tonnene med emballasje som hører til, blir det mer støy og eksos av det også.
    Med vennlig hilsen,
    Pål Jensen
    Rådgiver i Norsk forening mot støy
    http://www.stoyforeningen.no

  • Ottar Samuelsen

    Hei Ellen, flott innlegg på bloggen din. Som utgiver av boken Restekjærlighet, som kom for noen år, siden synes vi det er stas at begrepet er i ferd med å få fotfeste. Samtidig har vi en del bøker på lager. Kunne vi satt oss ned og sett på hvordan boka kan brukes for å sette ytterligere trykk på det viktige arbeidet med å få redusert matavfallet?