Det fins mange grønne lommer i byen som egner seg for dyrking. På Ullevål i Oslo har beboere anlagt nabolagshage i et veikryss. Foto: Agnes Lyche Melvær

Det fins mange grønne lommer i byen som egner seg for dyrking. På Ullevål i Oslo har beboere anlagt nabolagshage i et veikryss. Foto: Agnes Lyche Melvær

Grønne formuer i byene

Publisert 10. juni 2015
Klima, Kulturlandskap

Bybefolkningen omgir seg med enorme verdier. Nå har vi satt pris på naturens tjenester i byene.

Grønne parker, skogsområder, elver, bekker, våtmarker og fjorder. Du finner det innimellom asfalt og bygninger, selv i de største byene våre. Naturen bidrar til innbyggernes livskvalitet gjennom rekreasjonsmuligheter og opplevelser. I tillegg er de urbane økosystemene viktige leveområder for et rikt biologisk mangfold og bidrar til å regulere naturlige prosesser i byen.

Bare tenk på trærne i asfaltjungelen. Under et tre finner du ro og hvile. Du titter opp, og kanskje ser du et ekorn, fugler og insekter.

Men trærne gjør så mye mer for oss. De gir oss ly for vær, vind og støy. De renser lufta for svevestøv og nitrogendioksid. De tar også opp forurensning i jorda. Men først og fremst driver jo trærne og fotosyntetiserer hele tida – de vokser og tar opp vann og CO2. Gjennom dette sørger de for at regnvannet dreneres og ikke flommer over. By-trærne er jo ikke først og fremst viktige som lagre for CO2. Men alle monner drar, sa musa da han pissa i havet.

Buffere mot klimaendringer
Klimascenariene forteller oss at Norge kommer til å oppleve våtere, varmere og villere værtyper. I byene vil ekstremnedbør kunne bli et stort problem.  Tette asfaltflater gjør at vannet ikke har noe «smart» sted å gjøre av seg. Vannet kan ta ville veier og renne i full fart – alltid nedover – til kjellere, garasjeanlegg og andre steder der vi egentlig ikke vil ha vann. Avløpssystemet tar unna noe, men er ofte ikke dimensjonert for å ta unna de store vannmengdene. Rørene renner over, og kloakk kan forurense både bade- og drikkevannet.

I kjølvannet kommer det store kostnader for samfunnet i form av skader på bygg, veier og annen infrastruktur.

Grøntområdene demper konsekvensene av klimaendringer som ekstremnedbør. Ved å tilrettelegge og ivareta grøntområder, gjerne i samspill med å sørge for at vann kan renne i bekker og små elveløp, vil de grønne lungene være buffere. Vannet blir forsinket slik at gater og kjellere ikke oversvømmes.

Åpner bekker

På Hasle i Oslo er kommunen i gang med å åpne Hovinbekken som har vært lagt under jorda. Åpningen av bekken er et tiltak i kommunes arbeid med håndtering av overvann og klimatilpasning. Foto: Kjersti Dørumsgaard Moxness, Miljødirektoratet

På Hasle i Oslo er kommunen i gang med å åpne Hovinbekken som har vært lagt under jorda. Åpningen av bekken er et tiltak i kommunes arbeid med håndtering av overvann og klimatilpasning. Foto: Kjersti Dørumsgaard Moxness, Miljødirektoratet

Mange elver og bekker i byer og tettsteder har blitt lagt i rør. Bare i Oslo er det ti små elver under bakken. Ved å åpne bekker og elveløp igjen kan vannet ledes i sine naturlige løp og forsinke avrenningen. Oslo kommune har åpnet flere bekker og er nå i gang med å åpne Hovinbekken.

Dåpsvann fra Ilabekken
I Trondheim er Ilabekken et glimrende eksempel på hvordan gjenåpning av bekken har bidratt til å skape et nytt og attraktivt bymiljø. Vassdraget er nå dimensjonert til å tåle 1000-årsflom.

Dessuten er dyre- og plantelivet kommet tilbake. Fra å ha vært et område få besøkte, er Ilabekken med Iladalen park blitt et attraktivt grøntområde som blir mye brukt både til rekreasjon og turområde.

Vannet er blitt så rent at noen visstnok også henter vann fra Ilabekken til dåpsvann.

Iladalen i Trondheim er blitt et populært område. Åpningen av Ilabekken har vært det sentrale i områdeutviklingen. Foto: Marianne Gjørv, Klima- og miljødepartementet

Iladalen i Trondheim er blitt et populært område. Åpningen av Ilabekken har vært det sentrale i områdeutviklingen. Foto: Marianne Gjørv, Klima- og miljødepartementet

Poteter på balkongen og bier på taket
I Oslo er Slottsparken i ferd med å finne tilbake til slik området var fra gammelt av, før det ble del av byen. Her skal vi igjen finne slåtteenger og blomster som er bra for de pollinerende insektene.

Rundt om i byene dyrker folk poteter på balkongen, og flere bygg får bikuber på taket. Byfolk blir rett og slett gladere og sunnere av å ha det grønt rundt seg.

Fornuftig investering
De grønne områdene er utsatt for press fra flere hold. Byene vokser over hele verden, og Oslo er blant Europas raskest voksende byer.
Byplanlegging handler om å utnytte samspillet mellom samfunn, natur og mennesker bedre. Vi kan bli flinkere til å få mer ut av naturområdene og utnytte de godene som artsmangfoldet gir oss, også i byene.

Det er fornuftig å lage et regnestykke der verdiene av grøntområdene inngår.  I mange tilfeller har de blitt en salderingspost når behovet for mer plass til boliger og biler står øverst på lista. Det kan faktisk lønne seg å la trær stå og sikre grønne områder, slik at bier og humler finner mat – de sørger jo for at vi får frukt på fat.

Å ta vare på grønne verdier i byene er en god investering.

Vista Analyse har nå publisert en rapport som vi har bestilt for å få en oversikt over alle tjenestene grøntområdene bidrar med i byene og hvilken samfunnsmessig nytte og verdi disse har.

  • PHJensen

    Vista-rapporten dokumenterer også at grønnstrukturer kan bidra til mindre støy. Også det må tas med i regnestykket☺
    Med vennlig hilsen,
    Pål Jensen
    Rådgiver
    http://www.stoyforeningen.no