Teknologi for framtiden. Foto: Elkem.

Teknologi for framtiden. Foto: Elkem.

Mange små månelandinger på gang i industrien

Publisert 24. juli 2015
Internasjonalt, Klima

Industrien jobber i det stille med flere spennende klimaprosjekter. Lykkes de – kan norsk industri sette ny klimateknologi på verdenskartet, og bidra med å løse deler av klimautfordringene.

Verden trenger aluminium, stål og betong også i lavutslippssamfunnet. Derfor er det avgjørende for klimaet at CO2-avtrykket fra disse produksjonene reduseres betydelig.

Utslippene fra produksjonsprosesser
Klimagassutslippene fra norsk industri er redusert med 38 prosent fra 1990 til 2012, samtidig har verdien av industriproduksjonen økt.

I hovedsak er det de relativt ukjente klimagassene PFK, SF6 og lystgass som er redusert. Den store utfordringen nå er å få ned prosessutslippene av CO2.

Graf utslipp fra TILPASSET forbrenning av fossil energi mm fordelt på bransje
Figuren viser: Fordeling av kvotepliktige utslipp som stammer fra forbrenning av standardbrensler, forbrenning av andre brensler og industrielle prosesser (2013). Kilde: Miljødirektoratet

Mye positivt
Før sommeren la Miljødirektoratet fram rapporten «Klimatiltak og utslippsbaner mot 2030». I arbeidet med industritiltakene har vi hatt tett dialog med industrien. Det er mye positivt som skjer:

Smelteverket TiZir Titanium & Iron i Tyssedal har med støtte fra Enova satt i gang et unikt prosjekt for å redusere utslippene fra produksjonen av titandioksid.

Første trinn er en ombygging som vil redusere utslippene med 23 000 tonn CO2 årlig. Deretter skal hydrogen erstatte kull i produksjonsprosessen. Det kan kutte energiforbruket med 40 prosent og CO2-utslippene med hele 90 prosent. Som bonus kommer mindre lokal luftforurensing.

Tizir Iron casting Sigbjørn Fjellheim tilpasset( operatør på Tizir )
Støping av jern ved TiZir. Foto: Sigbjørn Fjellheim TiZir.

Elkem har mål om å redusere bruken av fossilt kull i produksjonen. De har satt i gang et forskningsprosjekt for å erstatte fossilt kull med biokull produsert fra skog.

Målet er å bygge et fullskala produksjonsanlegg for silisiumlegeringer uten fossile utslipp og uten nettoforbruk av energi. Tiltaket forutsetter at det produseres bærekraftig trekull av god nok kvalitet for metallindustrien.

På Karmøy skal Hydro bygge et pilotanlegg for aluminiumsproduksjon med lavt energiforbruk.

Også aluminiumsgiganten Alcoa har fått støtte fra Enova og skal bygge et pilotanlegg for å teste en ny type smelteteknologi som kan gi betydelige reduksjoner i energiforbruk og klimagassutslipp.

Dette viser at mye er på gang for å redusere utslippene fra ulike produksjonsprosesser i industrien.

Karbonfangst og lagring nødvendig
Men for flere industrielle prosesser finnes det ikke kjente alternative løsninger som vil gi betydelige utslippsreduksjoner. Den eneste løsningen er karbonfangst og lagring (CCS).

FNS klimapanel er også tydelig på at CCS er helt nødvendig dersom verden skal lykkes med å nå togradersmålet.

Sementproduksjon er en av industriprosessene hvor karbonfangst og lagring er eneste kjente teknologi som kan gi store utslippsreduksjoner.

Hos Norcem i Brevik testes flere typer teknologier for karbonfangst i et pilotprosjekt finansiert av CLIMIT og den europeiske sementindustrien. Etter første fase med testing rapporterer teknologileverandørene om positive resultater, selv om teknologiene er på forskjellige modningsnivåer.

iStock_000016535105Small tilpasset
Produksjon av sement er en stor utslippskilde av CO2 både i Norge og verden. Foto: iStock.

Kan skje raskt
Som fersk direktør for det som het Statens forurensningstilsyn (SFT) var jeg i 2007 med på å legge fram en tiltaksanalyse for reduksjon av norske klimagassutslipp.

Da var flertallet av industriprosjektene nevnt her ikke engang med på lista over mulige klimatiltak i industrien– enda vi virkelig gravde så dypt vi kunne for å finne muligheter for redusere utslippene. Det illustrerer hvor raskt den teknologiske utviklingen kan gå.

Må en dugnad til
Men store teknologiskifter i industrien kommer sjelden av seg selv. De er ofte en dugnad mellom industri og myndigheter.

Forskningsrådet, Innovasjon Norge, Enova, og Gassnova bidrar betydelig til forskning, utvikling og demonstrasjon av lavutslippsteknologier som enten er realisert eller underveis.

I Miljødirektoratet kartlegger vi potensialet for utslippsreduksjoner og stiller krav om bruk av beste tilgjengelige teknologi når søknader om nye tillatelser skal vurderes, og gamle revideres.

«Små månelandinger»
Den store månelandingen uteble, men hver for seg er disse store teknologiprosjektene «små» månelandinger.

Dersom prosjektene lykkes kan de bidra til betydelig reduserte klimagassutslipp her hjemme, norsk industri kan få et konkurransefortrinn,  på grunn av mer modere og effektiv produksjon, og økt etterspørsel etter klimavennlige produkter.

Viktigere er det likevel at Norge kan ta en internasjonal lederrolle i utviklingen av teknologi som reduserer utslippene fra produksjonen av stål, aluminium, sement og andre produkter verden vil ha behov for også i lavutslippssamfunnet.

(Dette innlegget har også stått på trykk i Dagens Næringsliv)

  • erikbye

    Ellen Hambro,

    Hvor er realismen i disse praktiske tiltakene, mtp. reduksjon av f. eks. CO2? Regner dere noen ganger på hvor mye utslipp Norge står for? Har dere dette i tankene når dere snakker om Norges rolle? Kan det hele være sterkt overdrevet?

    Norge står for ca. 0,4 % av all fossilt CO2-utslipp. Så dersom Norge stoppet alle utslipp, ville det fortsatt bli sluppet ut 99,6 % fra resten av kloden. Norges bidrag her vil ikke ha den minste effekt på klimaet. Hvorfor kaste blår i øynene på folk, og innbille dem at Norges bidrag er viktig?

    I følge deres egen CLP-avdeling har dere ikke dokumentasjon for at CO2 representerer noen risiko for helse, miljø og klima. Hvordan hjemler dere avgiftene, i tilknytning til «forurenser skal betale»? CO2 er ingen forurensning. Vi selv puster jo ut CO2 hele livet. Gartnerne pumper inn opp til 1200 ppm CO2 i drivhusenesine, for å få økt vekst. I atmosfæren er det 400 ppm (0,04 % CO2). Hva er problemet?

    Nå er klimafølsomheten estimert til 0 grader, ved dobling av CO2-nivået. Da blir det ingen oppvarming som følge av økt utslipp av fossilt CO2.

    Er det samfunnsøkonomisk forsvarlig å bruke milliarder til CCS?

    Vennlg hilsen

    Erik Bye