Storlaks fra elva Ekso. Foto: Tore Wiers, Uni Research Miljø.

Skitt fiske!

Publisert 14. juli 2015
Arter og naturtyper, Friluftsliv, Hav og kyst, Jakt og fiske, Klima, Vann og vassdrag

Ettersom vi er midt i laksefiskesesongen avrunder jeg bloggen før sommerferien med fire av mine beste fiskehistorier.

Først må jeg sette en litt dyster scene: Laksen vokser opp i elvene, hvor den til sammen lever mellom to til fem år av sitt liv. Som ung fisk svømmer den ut i havet for å beite seg stor og feit og gyteklar. Etter ett til tre år kjenner den elva kalle, og svømmer tilbake til hjemtraktene for å produsere avkom.

Det store problemet for villaksen vår er summen av dødelighet i sjøfasen. Det kan være sviktende mattilgang, temperaturer i sjøen og effekter av klimaendringene eller lakselus som forårsaker dette. Dessverre ser vi at mengden laks som kommer «hjem» for å gyte er mer enn halvert siden 80-tallet.

Kan en norsk miljødirektør fortelle gode fiskehistorier i en slik situasjon? Jo, det kan jeg, men da må vi pakke fiskestanga og dra ut på en rundreise i landet. Vi starter i midten.

Etterlengtet åpning i Steinkjer

Steinkjer i Nord-Trøndelag ligger der hvor Steinkjerelva renner ut i Trondheimsfjorden. I Steinkjerelva er det i år for første gang på 30 år åpnet for ordinært fiske. Da lakseparasitten Gyrodactylus salaris kom til vassdraget på 80-tallet ble elvene i regionen raskt tomme for fisk.

Fiskeforvalter i Nord-Trøndelag Anton Rikstad har vært en krumtapp i kampen mot gyro i Steinkjerelva. Foto Dag Stian Husby

Fiskeforvalter i Nord-Trøndelag Anton Rikstad har vært en krumtapp i kampen mot gyro i Steinkjerelva. Foto Dag Stian Husby

Etter flere forsøk på å fjerne parasitten, ser det nå ut som vi har lyktes med den kjemiske behandlingen vi gjennomførte i 2009/2008. I fjor høst var jeg selv tilstede da Mattilsynet friskmeldte elva, og nå har altså steinkjerbyggen fått lakseelva si tilbake.

Les også: Morna gyro!

Steinkjerelva er bare en av flere elver vi har reddet fra lakseparasitten. Vi blir stadig flinkere til å bekjempe parasitten, og i dag er 39 av 49 infiserte elver friskmeldt eller venter på friskmelding.

I Steinkjer setter vi oss på toget og suser gjennom Trondheim, over Dovre, bytter til Sørlandsbanen i Oslo og går ikke av før vi er i Egersund i Rogaland.

Ingen sure miner i Bjerkreimselva

Hadde vi kommet hit for 30 år siden og spurt etter laksefiske, hadde vi blitt geleidet tilbake på toget og sendt til Trøndelag igjen. Sur nedbør førte til at laksen var nærmest utryddet fra Sørlandet og sør på Vestlandet tidlig på 80-tallet. I dag er Bjerkreimselva som renner ut i Egersund, en av de elvene i landet det fanges flest laks i. Internasjonale avtaler om utslippskutt og flere år med kalking i området har ført til at laksebestandene er sikret eller reetablert i 22 elver.

Herfra tar vi bilen fatt, kjører nordover forbi Stavanger, over Haugalandet og etter hvert inn til Veafjorden, før vi kommer oss opp i Eksingedalen.

Venter på storlaksen

Elva Ekso er en utpreget storlakselv, men har vært stengt for fiske i mange år. Laksebestanden var i ferd med å bli utryddet på begynnelsen av 90-tallet. Elva var hardt rammet av forsuring og vassdragsregulering. I 2011 kunne imidlertid UNI research miljø sin gytefisktelling registrere rundt 500 laks i vassdraget, og fra og med neste år har vi foreslått at elva åpnes for fiske igjen. Her har kraftregulanten BKK, gjennom pålegg og på frivillig basis, gjennomført en rekke tiltak for å avbøte konsekvensene av kraftproduksjonen. Elveprofilen er endret, minstevannføringen er justert og lakseførende strekning er utvidet ved hjelp av fisketrapp. Kraftregulering har ført til dårlige oppvekstforhold for laksen i mange elver, men de siste tiårene har endrede konsesjonsvilkår, pålegg fra miljømyndighetene og innsats fra kraftselskapene ført til bedring mange steder.

Hvis du har god tid nå, kan du bli med på hurtigruta, men for enkelthets skyld sier vi at vi tar flyet fra Bergen, mellomlander i Tromsø før vi havner i Lakselv innerst i Porsangerfjorden.

Lokal suksess i Finnmark

I 2002 begynte de lokale elveeierne med drivtelling med nedslående resultat, det var svært lite laks i elva. Utover 2000-tallet fikk de i stand en god lokal organisering som gradvis innførte kvotebestemmelser og etter hvert gjenutsetting og regulering av antall døgnkort. I 2014 var elva en av landets beste lakseelver med en fangst oppunder ti tonn. Her kan du fiske hele sommeren, og på grunn av svært god lokal organisering og fin utvikling har det ikke vært aktuelt å kutte i fisketiden, slik vi har gjort i mange andre elver.

Med unntak av i Tana er overbeskatning av laksestammene i dag et lite problem i Norge. Innstramminger i de sentrale fiskereguleringer har sammen med lokale reguleringstiltak ført til at vi når gytebestandsmålene i større grad enn før. I 2014 var det nok gytefisk igjen i elvene etter fisket i 86 prosent av lakseelvene Vitenskapelig råd for lakseforvaltning har vurdert.

Mye har blitt bedre

Nå skulle jeg gjerne også fortalt om genbankene som sørger for at vi kan reetablere laksebestander og flere andre historier, men det er på tide å vende tilbake til kontoret på Brattørkaia i Trondheim. Her holder også fiskeseksjonen i Miljødirektoratet til, og her kan vi oppsummere: På tross av nedgangen i innsig oppnår vi i flere elver enn tidligere at det er nok gytefisk på plass om høsten for å sikre produksjon av nye laksegenerasjoner. Samtidig ser vi at flere menneskeskapte påvirkninger som tidligere truet mange laksebestander er under bedre kontroll og påvirker i mindre grad laksen.

Ja, det er mye å bekymre seg for når det gjelder laksen, og jeg skulle gjerne sett at fiskerimyndighetenes arbeid med å begrense lakselus og rømt fisk førte til flere nye gode fiskehistorier. Men jeg synes også det er grunn til å være fornøyd med at vi tross alt har klart å ta vare på de fleste bestandene, og ikke minst at vi har bidratt til at det nå i sommer går an å få gode fiskeopplevelser i mange norske elver.

God sommer og skitt fiske!