Kommunepolitikere må tenke klima- og miljø i sine planer. Illustrasjonsfoto: iStockphoto

Kommunepolitikere må tenke klima- og miljø i sine planer. Illustrasjonsfoto: iStockphoto

Kommunepolitikere viktige for klima

Publisert 3. september 2015
Klima

Kommunene som starter omstillingen mot lavutslippssamfunnet i dag, blir morgendagens mest attraktive kommuner. Da må kommunepolitikerne ville det.

Verdens ledere er enige om å redusere den globale oppvarmingen til to grader. En gedigen omstillingsprosess er nødvendig.

Årlig klimagassutslipp per nordmann må ned fra dagens cirka 10 tonn til 1-2 tonn per person i 2050 – dersom vi skal ligge på det nivået som er nødvendig per verdensborger i et globalt lavutslippssamfunn.

Innen 2030 har regjeringen meldt inn et foreløpig mål om at Norges klimagassutslipp, sammen med EU, skal kuttes med minst 40 i forhold til 1990.

Uten kommunene på laget kommer vi aldri til å nå disse målene. Slik makt og myndighet er fordelt er vi helt avhengige av at nasjonale, regionale og lokale myndigheter drar i samme lavutslippsretning.

Har mange verktøy
Kommuner og fylkeskommuner sitter med en haug av funksjoner og virkemidler de kan ta i bruk for å få ned klimagassutslippene.

Jordbruk, energiforsyning, oppvarming av bygg, avfall og transport – disse sektorene står tilsammen for omtrent halvparten av norske klimagassutslipp.

Her har kommunene en nøkkelrolle.

Eksemplene på hvordan kommuner og fylkeskommuner kan vise vei er mange. De kan sørge for at egen bil- og maskinpark er klimavennlig, velge fornybare og energieffektive oppvarmingsløsninger og materialer i bygg, miljøsertifisere skoler og helseinstitusjoner, ha kjøttfrie kantinedager, og legge til rette for at egne ansatte velger kollektivt eller sykkel.

Men verktøykassa rommer langt mer enn tiltak i egen drift. Vi forventer at kommunene bruker hele spekteret sitt.

Mulighetene spenner fra klimaprosjekter for skoleelever til å være restriktiv med å tillate nydyrking av myr og opprette klimapartnerskap med næringslivet.

Kan skape nytt marked
Det offentlige kjøper hvert år varer og tjenester for flere hundre milliarder kroner. Ved å stille miljøkrav til underleverandører, kan kommuner og fylkeskommuner bidra til å skape et marked for klima- og miljøvennlige varer og tjenester. Her ligger store muligheter som kan brukes mye mer.

Østfold fylkeskommune har brukt sin innkjøpsmakt til å få busser på biodrivstoff. Det kommunale kollektivselskapet i Osloregionen har gjort tilsvarende og fått både bio- og hydrogenbusser.

Hydrogenbuss
Hydrogenbuss Oslo og omhegn. Foto:Ruter.

Den kanskje aller viktigste klimaoppgaven for lokale myndigheter er arealplanlegging.

Planleggeing er nøkkelen
Det er kommuner og fylkeskommuner som bestemmer hvor vi skal bo og gå på skole, hvor vi skal jobbe, ha veier og bussholdeplasser. Omstillingen til lavutslippssamfunnet handler om å bygge byer og tettsteder som reduserer transportbehovet og minimerer bilbruken.

Dette vil ikke bare redusere klimagassutslippene, men også bedre luftkvaliteten, gi mindre støy og bedre folkehelse gjennom mer bynært friluftsliv – flere gangveier og sykkelstier. Altså oppskriften på attraktive bomiljøer.

Og dette gjelder ikke bare i de store byene.

Iveland kommune i Aust-Agder – med 1300 innbyggere – viser at fortetting og samlokalisering kan gå hånd i hånd med å utvikle en attraktiv bygd. Kommunen har gått fra spredt planlegging, til å satse på ett sentrum der flest mulig av hverdagens gjøremål skal kunne nås til fots eller til sykkel. Blant annet satses det på små boenheter og samling av servicetjenester som matbutikk, kafé, bibliotek og ungdomsklubb i kommunesenteret.

I byområdene må vi ha kollektivknutepunkter og legge til rette for parkering for pendlere. I Hokksund har kommunen bestemt at all vekst skal skje i en radius på to kilometer rundt jernbanestasjonen.

Det må legges til rette for at resterende motorisert transport kan skje på en klima- og miljøvennlig måte. I Østfold og Akershus har fylkeskommunene og en rekke kommuner gått sammen om å bygge ut infrastrukturen for lading av elbiler.

I Kviteseid i Telemark sparer hjemmetjenesten tid ved å bruke el-sykler.

Opp til kommunepolitikerne
Til slutt minner jeg om at alle kommuner skal ha en klima- og energiplan for hvordan de vil redusere klimagassutslipp og energibruk i egen drift og i kommunens geografiske område. For svært mange har tiden kommet for å revidere planene.

Klima- og energiplanen skal ikke ligge i en skuff, men være et viktig verktøy for kommuner som ønsker å utvikle morgendagens attraktive lavutslippskommune.

Kommunene kan gjøre en viktig innsats for klimaet hvis de bare vil. Det er en viktig oppgave for mange nyvalgte kommunepolitikere.

Dette innlegget har stått på trykk i Kommunal Rapport.

  • erikbye

    Ellen Hambro

    Når skal dere innse at 2-gradersmålet er et politisk mål, uten noen vitenskapelig begrunnelse? Dette er noe politikerne presset gjennom under COP15 i København (2009), og har ingen
    ting med realitetene å gjøre. Det finnes ingen vitenskapelig dokumentasjon for noen slik grense, med katastrofer og en irreversibel situasjon, som resultat om temperaturen stiger mer enn 2 grader.

    Klimamodellene til IPCC feiler mer og mer, og klimafølsomheten til CO2 er ikke kjent.

    Nå har den globale temperaturen flatet ut i snart 20 år. I 2018 vil klimamodellene bli falsifisert, dersom den nåværende trenden holder seg.

    I atmosfæren er det 0,0016 % fossilt CO2. Det er helt umulig at dette skal varme opp 99,9984 % andre gasser i atmosfæren.

    Klimamodellene feiler fordi en lang rekke klimavariable enten ikke med eller er mangelfullt forstått, beskrevet og modellert. Dette gjelder: skyer, vanndamp, El Ninjo, La Nina, over- og undersjøiske vulkaner, aerosoler, geotermisk energi og albedo-effekten.

    Det er og blir naturen som styrer klima. Jeg skulle ønske at dere innså at det er miljøet og bare det, vi mennesker kan gjøre noe med.