De siste tallene fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) viser at 1,3 millioner tonn ble levert til godkjent behandling i 2013. Det tilsvarer 95 prosent. Foto: iStock.

De siste tallene fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) viser at 1,3 millioner tonn ble levert til godkjent behandling i 2013. Det tilsvarer 95 prosent. Foto: iStock.

Livsviktig ufarliggjøring

Publisert 17. september 2015
Avfall, Kjemikalier, Tilsyn

Et moderne samfunn produserer farlig avfall. Dette må vi ta hånd om på en ordentlig måte, ellers kan det gå galt. Jeg er fortsatt skuffet over bruddene vi finner i farlig avfallsbransjen, men vi ser også gode tegn og vilje til forbedringer. Og dette er en bransje vi alle er avhengig av.

I dag har jeg holdt foredrag på konferanse om farlig avfall. I forhåndsomtalen i fagtidsskriftet Kretsløpet sto det at fylkesmann Sigbjørn Johnsen åpner konferansen og «med sin lune stil vil han nok stå i skarp kontrast til neste taler» – nemlig meg, som, igjen ifølge Kretsløpet, «hudflettet» bransjen på tidligere konferanser i 2010 og 2012. Og Ja – det gjorde jeg. Jeg var skikkelig krass. Mange kontroller over mange år hadde vist altfor mange brudd på miljøkravene.

Motsatt økonomi
Å håndtere farlig avfall innebærer dobbel risiko. For det første er avfallet i seg selv helse- og miljøskadelig – det kan være brennbart, etsende eller giftig. Det kan påvirke arvematerialet, fremkalle allergiske reaksjoner og det kan skade natur og miljø.

NOAH Langøya utenfor Holmestrand tar hånd om de største mengdene uorganisk farlig avfall fra Norge.  Foto: Aleksander Nordahl/NOAH.

NOAH Langøya utenfor Holmestrand tar hånd om de største mengdene uorganisk farlig avfall fra Norge. Foto: Aleksander Nordahl/NOAH.

Da kan man ikke slurve med lagring og behandling. For det andre har bransjen «motsatt økonomi» – de tjener penger når de tar imot råvaren (avfallet) og har utgifter med den videre håndtering. Da er risikoen ekstra stor for å velge lettvinte løsninger. Det er det vår jobb å forhindre – gjennom tydelig krav og tett tilsyn.

Vi finner fremdeles altfor mange feil, mangler og brudd i denne bransjen. I 2013 kontrollerte vi 174 anlegg som mottar og mellomlagrer farlig avfall. Tilsynene avdekket at:
** 68 prosent av de kontrollerte virksomhetene hadde for dårlig kontroll med hva de tar imot
** 56 prosent brøt miljøkravene til håndtering og lagring
** 70 prosent fulgte ikke kravene til internkontroll

Straff
I år har vi gjort 21 tilsyn på norske behandlingsanlegg for farlig avfall. Sju av ti anlegg så langt i kontrollaksjonen har brutt regelverket. Ved fem av anleggene fant vi alvorlige brudd.

Det er for dårlig. Noen aktører er gjengangere på statistikken. Vi har en slags intern liste over «sorte får», bedrifter vi er særlig bekymret for og som vi følger opp ekstra tett. Tro meg – det er ingen ære å stå på den lista!

De siste årene har vi bevisst tatt i bruk et bredere spekter av virkemidler for å sikre etterlevelse, både midlertidig stans av driften og varsel om å trekke tillatelsen. Tvangsmulkt brukes regelmessig.

Fremgang
MEN – la meg ile til å si at vi også ser klare tegn og vilje til forbedring. Mange i bransjen jobber systematisk og målrettet med forbedring. Heldigvis avdekker vi få brudd som har ført til ulovlig forurensning eller miljøskade. Ledelsen i mange av bedriftene tar tak og får på plass gode interne systemer. Bransjen jobber godt med kompetanseutvikling.

(Bloggen fortsetter under bildet)

Miljøstasjon for farlig avfall på Bøler i Oslo. Foto: Kjetil Ree

Miljøstasjon for farlig avfall på Bøler i Oslo. Foto: Kjetil Ree

Vi har klare forventninger til god etterlevelse og påpeker det. Bedrifter som før fikk brudd fordi de manglet måleprogram, har måleprogram nå, men programmet har mangler. De som før manglet internkontrollsystem, har fått et system i perm, men vi ser at systemet ikke levendegjøres godt nok som verktøy for å sikre kvalitet i virksomheten. Jeg er fortsatt skuffa, men jeg hudfletter ikke. Ting går framover.

Og det er viktig, for forsvarlig behandling av farlig avfall er en helt nødvendige del av samfunnet vårt, både for industrien og for oss vanlige forbrukere. Det er en bransje vi alle er helt avhengig av og som skal være farlig god på jobben sin.

Mafia
I Campania-regionen nord for Napoli i Italia ligger det som har blitt kjent som dødens triangel. Antallet krefttilfeller i befolkningen der har økt kraftig. Den påviste årsaken var den fryktede Camorra-mafiaens nye og svært innbringende forretningside – fullstendig uforsvarlig håndtering av farlig avfall. På 1990 tallet begynte mafiaen å opprette selskaper som tilbød seg å ta seg av industriavfall til en mye billigere penge enn konkurrentene. Og så bare dumpet de det i områdene rundt den stakkars lokalbefolkningen i Campania.

Dette kunne aldri kunne skjedd i Norge! Til det er regelverket altfor strengt og vårt tilsyn for tett. Dessuten tror jeg at jeg kan si at vi har en bransje som, selv om vi finner feil og brudd, i det store og det hele har en ærlig og god intensjon om å etterleve krav og ufarliggjøre det farlige avfallet – til beste for miljøet.

  • bengt sviu

    Beklager men det er vanskelig å ta alvorlig «løsninger» som ikke er basert på at avfallsbehandlingen betales når noen kjøper produktet. Vi ser jo at det meste kommer på avveie. Kontroll senere er også nødvendig, men vanskelig. Bare ta et eksempel. Impregneringen i de fleste friluftsplagg inneholder perfluorerte stoffer som er mer persistente enn plutonium. Hvilker rutiner har kommunal renovasjon for fritidsplagg? Og hvordan skal dette problemet løses uten å bruke halve kjøpssummen på avfallshåndeteringen?