Bjørnen spiser kilovis med bær på høsten. Den har så grov fordøyelse at bæsjen inneholder mange hele bær. Foto Tore Solstad, SNO.

Bjørnen spiser kilovis med bær på høsten. Den har så grov fordøyelse at bæsjen inneholder mange hele bær. Foto Tore Solstad, SNO.

Vi skjønner faktisk en dritt

3 Publisert 30. september 2015
Arter og naturtyper, Miljøovervåking

Lite vet brunbjørnen om hvilke spor den etterlater når den gjør sitt fornødne. Vi er avhengig av denne bæsjen for å finne ut hvor mange bjørner som lever i norske skoger.

At voksne folk går rundt i skogen for å lete etter bjørnebæsj, høres sikkert merkelig ut. Enda rarere blir det når vi i tillegg oppfordrer turgåere, bærplukkere og jegere til å ta med seg denne møkka og levere den til oss. Men om du ikke skjønner en dritt, så har vi folk som gjør det.

Avtrykk fra tarmen
Avføringen i seg selv er ikke interessant, men den inneholder tarmceller som vi kan hente DNA fra. Hvert individ har et unikt DNA, som kan sammenlignes med et fingeravtrykk, og det forteller mye om bjørnens liv og historie.

Gjennom å analysere DNA, kan vi bestemme art, individ, kjønn og slektskap. Ved å samle et stort antall ekskrementer, får vi en god oversikt over strukturen i bestanden, og det er veldig nyttig for oss.

DNA-profilene forteller hvilke bjørner som med sikkerhet har vært innenfor Norges grenser. Det betyr selvsagt ikke at vi finner spor etter alle bjørner, men 60-70 prosent går igjen fra år til år. Dermed er det mulig å anslå størrelsen på den norske bestanden med temmelig god presisjon.

I fjor ble det påvist minimum 136 brunbjørner i Norge ved hjelp av DNA, 54 av dem hunner og 82 hanner. Mange ble påvist nær riksgrensene mot øst, og de lever også deler av året i nabolandene våre.

Små endringer, store konsekvenser
Stortinget har satt et mål på hvor mange individer vi skal ha av brunbjørn, ulv, jerv og gaupe. Siden bestandene av de fire store rovdyrene er små i Norge, kan beskjedne endringer få store konsekvenser. For å kunne forvalte arter som er så fåtallige, er det derfor ekstra viktig med god kunnskap.

I Norge måler vi størrelsen på bestanden av de store rovdyrene etter antall ungekull som er født siste år. Hos jerv, ulv og gaupe har vi spor i snøen til å hjelpe oss med å påvise kull, og etter jerven og ulven samler vi skitprøver i tillegg.

Bjørn Foto Bård Bredesen NaturarkivetNaturarkive
Avføringen er den viktigste kilden til kunnskap om bjørnene. Foto: Bård Bredesen, Naturarkivet

Siden bjørnen går i hi, får vi ikke registrert spor etter unger på snø. Dermed blir vi helt avhengige av å samle avføring for å få den kunnskapen som trengs. Antall påviste hunner, alderen deres og hvor ofte bjørner får unger, er sentrale faktorer for å beregne antall ungekull.

Tommelfingerregel
Helt fra bjørnen gnir soverusket ut av øyekroken på våren og til den går og legger seg igjen på høsten, ser feltfolkene våre i Statens naturoppsyn (SNO) etter bjørnebæsj når de er ute på andre oppdrag. Likevel trenger vi hjelp for å få samlet et stort nok materiale.

Hvert år analyseres ca. 1500 prøver, og rundt halvparten kommer fra hjelpsomme jegere og turgåere.

Det kan være vrient å skille bjørnebæsj fra ekskrementer fra andre dyr som lever i skogen, spesielt elg og rødrev, men bjørnen har grovere fordøyelse. Det gjør at bæsjen kan inneholde en god del ufordøyde plante- og dyrerester.

På høsten kan bamsene spise kilovis med bær, for å feite seg opp før de går i hi. Da vil en bjørnebæsj inneholde mange hele blåbær og krekling. Ofte vil det også være nyttig å se på størrelsen på bæsjen.

Men for all del: Ikke ta med hele ruka tilbake til SNO. En bit på størrelse med en tommelfinger er nok.

Ta med plastpose
Avansert utstyr er ikke nødvendig for å samle bjørnebæsj. Det holder med en plastpose, men den må være ren for å unngå at prøvene blir forurenset med DNA fra andre enn bjørnen.

Av samme grunn bør du vrenge posen over skiten, før du plukker opp og knyter igjen posen. Pass på å lagre prøven kjølig– og helst frosset – før du overleverer den til en lokal rovviltkontakt i SNO.

Rovviltkontakten registrerer funnet i Rovbase, et dataverktøy som brukes for å samle informasjon som er viktig for forvaltning av bjørn, jerv, gaupe, ulv og kongeørn. Så sendes prøven til laboratoriet for analyse.

Til registreringen trenger vi navn og adresse på den som har funnet prøven, i tillegg til navn på funnsted, kommune, kartreferanse og dato.

Finn din egen prøve
Det er kostbart å analysere DNA, om lag 1000 kroner per prøve. Derfor sikrer rovviltkontaktene så godt det lar seg gjøre at skiten stammer fra riktig art.

Et laboratorium kan analysere en enkelt prøve i løpet av et par dager hvis det haster, men da blir kostnadene langt høyere. Når vi sender inn et så stort antall prøver som her går prisen ned, og vi får et samlet svar på prøvene våren etter.

Da vil resultatet av akkurat din prøve være tilgjengelig i Rovbase. Her kan du lete deg fram til den, og se hvilken bjørn den eventuelt stammet fra.

Skitt leting!

  • erikbye

    Dritbra historie, Ellen. For en møkkajakt!

  • Rune Aae

    Det bør kanskje nevnes at her i Østfold finner vi stadig bæsj med tyttebær i, men det er fra villsvin. Vil dere ha det også?

    • Ellenhambro

      Hei.
      Vi samler kun inn bæsj fra de store rovdyrene, bjørn, ulv og jerv.