Flaggermusa sover hengende opp ned. Foto: Jeroen van der Kooij, Naturformidling van der Kooij

Evig eies kun et dårlig rykte

Publisert 28. oktober 2015
Arter og naturtyper

«Knask eller knep!» På Halloween kler masse unger seg ut som vampyrer, inspirert av flaggermus. Hvorfor har denne fredelige skapningen fått et så ufortjent dårlig rykte? Nei, nå er det på tide å snu det bildet på hodet!

Det mest spesielle med flaggermusa er at den er avhengig av å kunne henge opp ned, for den er et fullstendig harmløst pattedyr. Faktisk bør du være glad hvis flaggermus henger rundt i området hvor du bor, blant annet fordi hver av dem kan spise over 2000 mygg i døgnet.

Flagger et ålreit dyr
I Norge har vi tolv arter, som lever av insekter, og seks av dem står på rødlista over truede arter. Miljødirektoratet har ansvaret for å forvalte flaggermusene våre, og jeg ønsker å flagge flaggermusa som det ålreite dyret den er.

Men mytene forteller oss en annen historie; den om livsfarlige blodsugere. På Halloween kler mange unger seg ut som flaggermus og flakser fra dør til dør for å skremme til seg godteri. I filmer, TV-serier og bøker forbindes flaggermusa som regel med skrekk, blod og gørr.

Mange unger kler seg ut som flaggermus på Halloween og flakser fra dør til dør. Foto: iStock

Mange unger kler seg ut som flaggermus på Halloween og flakser fra dør til dør. Foto: iStock

De døde våknet
Halloween er en kortform av All hallows evening, allehelgensaften. Irske og skotske immigranter hadde med tradisjonen til USA på 1800-tallet. Etter hvert har kommersielle krefter overskygget de tradisjonelle.

Opprinnelsen til Halloween er en keltisk festival som markerte slutten på innhøsting av mat og forberedelser til vinteren. På høsten ser naturen ut som den skal møte døden, og ifølge troen kunne de døde komme ut til oss levende 31. oktober.

På 700-tallet bestemte paven at 1. november skulle være dagen for å hedre helgener og martyrer.

Folk kledde seg ut for å etterlikne de døde, i håp om å forvirre eller skremme dem vekk. Bål ble også tent, for å holde de døde unna, og bålene trakk til seg insekter. Flaggermus har insekter høyt på menyen, og de strømmet til bålene for et bedre måltid. Dermed ble flaggermusa knyttet til døden og det overnaturlige og ekle.

Vampyren Dracula
Kanskje kunne flaggermusa ha sluppet med skrekken, hvis det ikke var for Bram Stoker. I 1897 skrev han romanen om den mystiske vampyrgreven Dracula, basert på historien om adelsmannen Dracula som var fyrste av Valakia på 14-tallet.

Dracula var kjent for å spidde fiendene sine på påler, og dermed oppsto myten om at han var en vampyr. I romanen er Dracula i London, på jakt etter blod, og han omformer seg til en flaggermus flere ganger.

Kombinasjonen av vampyr og grev Dracula forsterket flaggermusas blodige og skrekkelige rykte.

Slikker i seg blod
I dag finnes det bare tre arter vampyrflaggermus i verden, av 1300 arter flaggermus!

Disse tre lever i Sør- og Mellom-Amerika, men de suger ikke blod som mange tror; de lager et lite kutt og slikker blodet i seg. De er sosiale dyr og de eneste flaggermusene som deler maten sin om noen i kolonien ikke har funnet noe å spise.

De adopterer også unger, hvis noe har skjedd med mammaen.
For de andre artene har vi mennesker trådt til med hjelp, og rehabiliteringssentre for flaggermus finnes over hele kloden.

Flaggermus er ålreite dyr. Denne flaggermusa fra Sør-Trøndelag har vært på rehabilitering etter å ha skadet seg. Foto: Ingrid Regina Reinkind.

Flaggermus er ålreite dyr. Denne flaggermusa fra Sør-Trøndelag har vært på rehabilitering etter å ha skadet seg. Foto: Ingrid Regina Reinkind.

Miljødirektoratet etablerte det norske flaggermusmottaket i Nittedal i 2001. Dette drives av Norsk Zoologisk Forening og tar imot flaggermus fra hele landet. Det kan være dyr som for eksempel har fått vingene hullet av en katt, har mistet mammaen eller knekt et bein.

Batman-avtale
Det finnes en egen avtale for vern av europeiske bestander av flaggermus. Norge er et av flere land i EUROBATS som jobber for å finne ut hvordan vi kan ta vare på disse dyrene som har to grunnleggende behov: Steder hvor de kan oppholde seg, som dagleier og dvalesteder, og tilgang på insekter.

Mennesker er den største trusselen mot flaggermus, men det er lett å få et godt samboerskap. Ved å sette opp flaggermuskasser på husvegger eller trær, gir du flaggermusa et nytt sted å bo.

Finnes vampyrer?
Og om du lurer på det, så finnes ikke vampyrer.

I 2006 ble det skrevet en avhandling som matematisk viser at de umulig kan eksistere. Om den første vampyr hadde opptrådt 1. januar i år 1600 og ernærte seg én gang hver måned, og hvert offer ble omskapt til en ny vampyr, ville alle mennesker i verden blitt forvandlet til vampyrer i løpet av bare to og et halvt år.

Det ville blitt en merkelig verden.