Bananskall forvandles til drivstoff. Foto: iStock.

Fra dynge til gullgruve

Publisert 16. oktober 2015
Avfall

Den gamle mobilen blir til ny giftering, bananskallet driver bussen fremover. Avfall er blitt verdifulle greier.

Før ble det meste av det vi kastet under kjøkkenbenken hjemme, kjørt rett på «dynga». Der lå det og gjæret og dannet høypotente klimagasser. Det luktet vondt og tiltrakk seg skadedyr.

Dette er en helt utenkelig virkelighet i dag, bare seks år etter at det ble forbudt å deponere biologisk nedbrytbart avfall.

Forbudet førte til en storstilt utbygging av andre behandlingsløsninger. Vi fikk økt kapasitet for forbrenning med energiutnyttelse, vi fikk fjernvarme, strømproduksjon og vi fikk biogassanlegg.

Smart
Det er godt å vite at vi bruker energien som finnes i det vi kaster. Når du legger bananskallet i den grønne posen i Oslo, kan en av byens gassbusser kjøre åtte ekstra meter.

Norske Cambi står bak et av Europas største og mest moderne biogassanlegg utenfor Oslo. Her kan renovasjonsbilene årlig kjøre inn 50 000 tonn matavfall som steriliseres og brytes ned anaerobt.

Millioner av bakterier jobber seg gjennom godsakene og danner gasser som renses for CO2 og oppgraderes. Det gir klimanøytral, flytende biogass som 135 av Oslos busser daglig kjører rundt på.

biogass_holmlia beskåret Foto Ruter
En av Oslos busser som kjører på avfall. Foto:Ruter.

Det som ikke blir til gass, den såkalte biogjødselen, er prima erstatning for mineralgjødsel, til gode for landbruket.

Tilsvarende har de gjort i flere år i Fredrikstad hvor drivstoffet blant annet består av slammet fra kloakken. På Skogn har man satt spaden i jorda for et biogassanlegg som skal bruke avfallet både fra papirindustrien og fra oppdrettsanlegg.

Smart?

Ja – utrolig god ressursutnyttelse.

Samtidig vet vi at flyselskaper snuser på alternativt drivstoff. I England har British Airways investert i et stort anlegg som skal forvandle avfall til flydrivstoff. Norske Avinor ser på tilsvarende løsninger. Det kan bidra til et stort skifte i det norske miljøarbeidet.

Gull
Et moderne samfunn trenger jomfruelig ressurser fra naturen, men det er dyrt å hente dem ut, og noen er det ikke mye igjen av.

Flere av de sjeldne jordmetallene som brukes i elektronikk, utvinnes nesten bare i Kina. De må tas ut fra gruver som forurenser stort. Skal man lage en gullring må man grave ut 20 tonn gruvemasse.

Men det er ikke bare i fjell og grunn vi finner gull i dag. Ved gjenvinningsanlegget Boliden i Skellefteå i Nord-Sverige klarer de å få ut 100 gram gull fra ett tonn elektronikkavfall. Til sammenligning gir ett tonn gruvemalm kun ett gram gull. Det gjør gjenvinning skikkelig lønnsomt.

Gold-Wedding-Rings-in-Red-Box-000049203400_Medium beskåret
Foto: iStock.

Det kan altså hende at deler av mobiltelefonene du en gang kastet, er smeltet inn i ringen du kjøper til din kjære.

Moderne gruvedrift
Urban mining kalles dette, et av flere moderne begreper som forteller hvor sterkt ressursperspektivet står i avfallspolitikken i dag.

Tankegangen har smittet over på de tusen hjem. Vi kildesorterer, drar på gjenbruksstasjoner og leverer EE-avfallet vårt tilbake til forhandlere.

I retur får vi god samvittighet. Fordi vi er med på å gi grobunn for et stort, velfungerende marked, og til et grønnere samfunn.

Avfall er blitt en meget verdifull råvare som omsettes og omdannes til nye produkter på tvers av landegrenser.

Norge har vært sentral i denne utviklingen. I flere sammenhenger er vi i tet, eller på høyde med de beste landene i måten håndterer avfallet på.

Teknologiutvikling, økonomiske incentiver og politisk vilje har gjort at avfall i stadig mindre grad ender som «ressurser på avveie».

Kan bli bedre
Mye har skjedd de siste årene både i Norge og globalt. Vi ligger i verdenstoppen på å utnytte ressursene, og norske bedrifter bidrar med utvikling av avanserte tekniske løsninger på dette området. Det skal vi være stolte av.

Samtidig skal vi ikke lene oss fornøyd tilbake i stolen. Det er fortsatt avfall som bør utnyttes bedre enn i dag.

Avfallsmengdene fortsetter dessuten å vokse. Vi har så langt ikke lykkes i å oppnå målet om at veksten i mengden avfall skal være lavere enn veksten i brutto nasjonalprodukt. Det er en utfordrende nøtt å knekke i et samfunn med velstandsvekst.

Det er fortsatt mer å gjøre på avfallsfeltet, men mye går rette veien.