Tommelen opp for at mye skjer i det internasjonale klimaarbeidet. Foto: iStock.

Tommelen opp for at mye skjer i det internasjonale klimaarbeidet. Foto: iStock.

Lykke til i Paris

Publisert 25. november 2015
Klima

I disse dager er myndigheter fra hele verden på vei til det 21. klimatoppmøtet i FN-regi. Møtet er superviktig, men det som skjer etterpå er det aller viktigste!

I 2013 og 2014 publiserte FNs klimapanel sin femte hovedrapport, basert på over 30 000 vitenskapelige publikasjoner. Budskapene var tydelige, alvorlige og troverdige. Fortsetter utslippene å øke i dagens takt, vil våre barnebarn kunne oppleve en klode som blir 3-4 grader varmere.

Har skjønt hvor det bærer

Privat, offentlig og frivillig sektor verden over har skjønt hvilken vei det bærer. Risikoen forbundet med 3-4 graders oppvarming er simpelthen for stor. Verden må derfor kutte utslippene kraftig og vil trenge mange ulike lavutslippsløsninger – i stort omfang.

Næringslivet verden over er blitt en viktig pådriver for en ambisiøs klimapolitikk. Fossile investeringer forbindes i økende grad med risiko. Prisen på solenergi har falt med 60 prosent siden København-møtet i 2009.

Mange mener at fossilt brennstoff vil bli utkonkurrert av ren energi lenge før fossil-reservene går tomme.

Raske kutt gir større fleksibilitet

Spørsmålet er likevel hvor raskt omstillingen kan skje. Sist fredag la Miljødirektoratet fram en analyse gjort av nederlandske forskere som blant annet viser at:

  • Med fortsatt høye utslipp de nærmeste årene, vil verden på sikt bli avhengig av storstilt implementering av tiltak med negative utslipp – som storskala skogplanting og bioenergi med karbonfangst og lagring – for å begrense oppvarmingen til to grader.
  • Dette vil innebære en raskere, dyrere og mer krevende omstilling mot midten og slutten av århundret. Risikoen for at langsiktige investeringer ikke vil gi planlagt avkastning, vil øke. Risikoen for å utløse store irreversible endringer i klimasystemet, vil også øke.
  • Raske kutt gir større fleksibilitet når politiske veivalg og strategier skal utarbeides, og en mer gradvis omstilling fram mot 2050.

Disse resultatene understreker og utdyper klimapanelets funn fra 2014.

10 viktige år

Analysen peker på at energiinvesteringer ofte har en levetid på rundt 40-50 år. Det betyr at nye langsiktige investeringer i energiforsyning i verden bør være CO2-nøytrale om cirka 10 år.

Det kan gjøres ved en kombinasjon av fornybar energi, kjernekraft, karbonfangst og lagring, energieffektivisering, bioenergi og livsstilsendringer.

Figuren viser en framtid med raske og kraftige utslippsreduksjoner, med mindre behov for negative utslipp etter 2050, og en framtid med senere reduksjoner av klimagassutslippene og behov for å trekke mer CO2 ut av atmosfæren i siste halvdel av århundret enn vi tilfører den. Kilde: Netherlands Environmental Assessment Agency/Miljøstatus.no

Panelene over viser en framtid med raske og kraftige utslippsreduksjoner, med mindre behov for negative utslipp etter 2050, og en framtid med senere reduksjoner av klimagassutslippene og behov for å trekke mer CO2 ut av atmosfæren i siste halvdel av århundret enn vi tilfører den. Kilde: Netherlands Environmental Assessment Agency/Miljøstatus.no

Ja, det er mulig

FNs klimapanel har slått fast at det er mulig å begrense den globale oppvarmingen til 2 grader, forutsatt raske og kraftige utslippskutt. Også Norge må bli et lavutslippssamfunn.

En utreding fra Miljødirektoratet, den såkalte lavutslippsrapporten, som vi la fram før sommeren illustrerer at det kan være mulig for Norge å reduseres sine utslipp fra om lagt 10 tonn  CO2-ekvivalenter til 1-2 tonn per innbygger i 2050 forutsatt at resten av verden går i samme retning.

Vi vil blant annet være avhengig av betydelig teknologiutvikling i industrisektoren, transportsektoren må være så å si utslippsfri og utslippene fra petroleumssektoren må også være helt minimale. De neste 5-10 årene er svært viktige, både for Norge og resten av verden.

Intensjonene må følges opp

Verdens klimainnsats har kommet langt siden København fordi enkeltland så vel som bedrifter, byer og banker har innsett at endringer må til.

Nå handler det om hvorvidt endringene kommer raskt nok og om hvordan man på lang sikt kan holde de samlede globale utslippene innenfor det karbonbudsjettet som gjør det mulig å holde temperaturstigningen under 2 grader.

Avtalen i Paris kan få stor betydning. Norske myndigheter jobber for en avtale der de over 170 landene som har levert sine indikative utslippsmål for tiårsperioden fra 2020 (Intended Nationally Determined Contributions) følges opp.

Framdriften må vurderes og rapporteres, og det må bli enighet om en prosess som sikrer at utslippskutt-intensjonene blir mer ambisiøse over tid.

Hvis alle landene leverer i tråd med intensjonene slik de er nå, er det er ikke nok. Men det er et viktig steg, og en god avtale i Paris kan gi håp om flere store skritt de nærmeste årene.

Farlig stigning: Fortsatt høye CO2-utslipp er en risikabel vei. Foto: iStock.

Farlig stigning: Fortsatt høye CO2-utslipp er en risikabel vei. Foto: iStock.

Fortsatt stort behov for kunnskap

La oss heller ikke glemme at verden fortsatt har et enormt behov for kunnskap for å takle klimautfordringene – spesielt kunnskap om løsningene.

Over hele verden må det jobbes fram virkemidler, teknologier og infrastruktur som gir store klimagasskutt, vi må bygge byer og transportsystemer annerledes, forbruksmønstre må endres og vi må tilpasse oss de klimaendringene som uansett vil komme.

Norge bør definitivt benytte seg av mulighetene dette gir oss – og bli en enda viktigere leverandør av kunnskap, teknologi og løsninger innen klima og ren energi. Jeg håper inderlig at forhandlerne og verdens ledere lykkes i Paris.