På dette bildet fra Gimsøy ser vi økosystemene våtmark, ferskvann, kyst og fjell. Foto: Eirin Bjørkvoll, Miljødirektoratet.

På dette bildet fra Gimsøy ser vi økosystemene våtmark, ferskvann, kyst og fjell. Foto: Eirin Bjørkvoll, Miljødirektoratet.

Det store naturbildepuslespillet

Publisert 16. desember 2015
Arter og naturtyper, Hav og kyst, Kulturlandskap, Miljøovervåking, Vann og vassdrag

Vi har mange gode kunnskapskilder om naturmangfoldet i Norge. Nå har vi fått satt sammen alle disse puslespillbrikkene i naturindeksen som gir et helhetlig bilde av norsk natur.

Norge har forpliktet seg gjennom internasjonale avtaler til å stanse tapet av biologisk mangfold og sikre at økosystemene er robuste og velfungerende. Et av de overordnede målene i norsk miljøpolitikk er at økosystemene skal ha god tilstand og levere økosystemtjenester.

Men hvordan går det egentlig med økosystemene våre?

Vi har mye kunnskap om artenes bestandsutvikling, spredd på forskjellige kilder, i databaser og rapporter, og i skuffer og skap og inni hodene til forskerne. Vi er nærmest på fornavn med hver bjørn i Norge, kan anslå hvor stor sannsynlighet det er for at fiskemåken dør ut, og har presis kunnskap om hvor mye død ved det er i norske skoger.

Hver for seg er disse kunnskapskildene svært nyttige, for eksempel ved forvaltning av enkeltarter, eller når vi skal vurdere effekten på naturmangfoldet av et planlagt inngrep. Utfordringen kommer når vi skal si noe om helheten.

Hvordan forene kunnskapen fra alle de gode kunnskapsmiljøene for å tegne ett samlet bilde av utviklingen i norsk natur, og se hvor store fotspor menneskelig aktivitet setter og har satt?

Omtrent dette oppdraget fikk vi av Miljøverndepartementet, som det het da, i 2007.

Summen av enkeltdelene

Svaret foreligger nå i andre versjon: Naturindeks for Norge 2015. Her har de fremste fagekspertene i landet på oppdrag fra oss samlet kunnskapen for å gi et bilde av tilstanden og utviklingen i økosystemene våre.

For å få denne oversikten har forskerne valgt ut over 300 indikatorer, i hovedsak arter. Forskerne har ved hjelp av tilgjengelig kunnskap gjort en vurdering av hvordan tilstanden og utviklingen er for lappspurv, brosme, køllesopp og alle de andre indikatorene.

De har brukt data fra overvåkingsprogrammer, kartlegging og annet forskningsmateriale, beregnet modellbaserte estimater og gjort ekspertvurderinger. Til slutt har de summert tilstanden til indikatorene for å få det helhetlige bildet for hvert av de syv økosystemene: hav, kyst, ferskvann, fjell, skog, åpent lavland og våtmark.

Hvordan får vi puslespillbitene – all denne spredte og lite ensartede kunnskapen – til å passe sammen og danne ett helhetlig bilde av tilstanden for naturen?

Det gir åpenbart lite nyttig informasjon å summere opp antall tiur med antall issoleier i Norge, for å si det litt enkelt. For å løse dette har hver art fått en tilstandsverdi som sier noe om hvordan arten ligger an på en skala, der 1 er toppskår og 0 er bunn i bøtta.

Nå begynner det å likne på noe, men vi er ikke helt i mål. Det er ikke bare kantene på puslespillbrikkene som skal passe sammen. Hvordan sikrer vi at en fiskeforsker maler sin brikke på samme måte som en fugleforsker?

For å få en sammenliknbar beskrivelse har fagekspertene laget én felles metode for å måle tilstand. Tilstanden til hver art skal måles mot en referansetilstand satt etter gitte kriterier.

Referansetilstanden for indikatorene i de naturlige økosystemene er satt til lite påvirket tilstand, det vil si nesten uberørt natur før menneskene begynte å påvirke.

Det gjelder for alle økosystemene med unntak av åpent lavland, hvor er referansetilstanden definert som «natur i god hevd», en slik hevd som i sin tid definerte disse landskapene som kulturlandskap.

På naturindeks.no kan du finne naturindeksverdier og bakgrunnsinformasjon for alle indikatorene. Her ser vi utviklingen for Lappspurv.

Ikke politiske mål

Resultatet, når vi legger puslespillbrikkene sammen, er et helikopterblikk for hvert av de syv økosystemene, med en samlet naturindeksverdi som sier noe om hvordan tilstanden og utviklingen er for det biologiske mangfoldet.

Når et økosystem får en indeksverdi på for eksempel 0,7, betyr det at den samlede tilstanden for artene i økosystemet er på 70 prosent av hva tilstanden ville ha vært i intakt natur.

I et naturreservat, som er opprettet spesielt for å ta vare på en type natur, bør naturindeksen ligge tett opp til 1 i verdi.

Det er viktig å understreke at referansetilstanden ikke er uttrykk for et forvaltningsmål, men den tilstanden vi sammenligner med. En felles referanse er nødvendig for å kunne kombinere data om mange indikatorer i en samlet indeks.

Naturindeksen er forskernes beste svar på hvor langt unna tilstanden til det biologiske mangfoldet er fra uberørt natur. Politikerne har ikke satt konkrete mål for ønsket tilstand for alle økosystemene. Det nærmeste er vanndirektivets mål for god tilstand i vannforekomstene.

Politikerne har riktignok bestemt overordnete mål for økosystemene. De skal ha god tilstand og levere økosystemtjenester. Men det er ikke satt at en tallverdi for hvor på skalaen de ulike økosystemene bør ligge.

Status for åpent lavland hentet fra naturindeks.no. Der vi har tilstrekkelig data kan du se geografiske variasjoner for både indikatorer og økosystem, også tilbake i tid.

Tilgjengelig for alle

At mange økosystemer får en relativt lav verdi i naturindeksen er naturlig. Menneskelig aktivitet påvirker det biologiske mangfoldet.

Vi fisker fisk fra havet som vi spiser og eksporterer, vi har kraftverk i elvene som lager fornybar energi, vi hogger tømmer i skogen og lager planker og papir, og vi feller rovdyr for å overholde bestandsmålene.

Dette er villet politikk, som selvsagt påvirker tilstanden for det biologiske mangfoldet. Så hvis politikerne skulle sette mål, ville det neppe bety naturindeksverdi på 1 for alle økosystemene.

De mest verdifulle svarene naturindeksen gir i dag, får vi når vi ser på utviklingen. Ettersom vi har historiske data kan vi se hvordan indeksverdien har utviklet seg over tid, og få et inntrykk om vi er på riktig vei.

Hvis du vil se på utviklingen i et økosystem, eller for en av indikatorartene, anbefaler jeg å gå inn på naturindeks.no. Her kan du hente fram grafer, kart og bakgrunnsinformasjon for alle økosystem og indikatorarter, i tillegg til en del spesielle temaindekser som ser på spesielle grupper av indikatorer.

For alle som vi bore dypere i materialet, anbefaler jeg også selve rapporten. Den er lett å lese og utrolig innholdsrik. Dette er tross alt den beste tilstandsvurderingen vi har om norsk natur. Dette er til å bli klok av.

  • Henrik Paulsson

    Dette er utrolig interessant! Bra jobbet, gleder meg til å bruke naturindeks.no!

    Mvh

    Henrik

    http://miljoreferanser.no