Ellen Hambro tok muskelprøve av ørret fra Mjøsa i 2012, med god hjelp av forsker og fagansvarlig for miljøprøvebanken, Eirik Fjeld fra NIVA (Norsk institutt for vannforskning. Denne ligger nå på fryselageret i Miljøprøvebanken.
Foto: Anne Sofie Gjestrum, Miljødirektoratet

Ellen Hambro tok muskelprøve av ørret fra Mjøsa i 2012, med god hjelp av forsker og fagansvarlig for miljøprøvebanken, Eirik Fjeld fra NIVA (Norsk institutt for vannforskning. Denne ligger nå på fryselageret i Miljøprøvebanken. Foto: Anne Sofie Gjestrum, Miljødirektoratet

Vår nasjonale miljøkapital er satt i banken

Publisert 19. januar 2016
Arter og naturtyper, Miljøovervåking

I disse dager har Miljødirektoratet åpnet miljøbank. Vi skal ikke låne ut penger, men miljøprøver fra dyr, fugler, planter, slam og luft fra hele landet. Bankhvelvet er et 200 kvadratmeter stort fryselager i Forskningsparken i Oslo.

På fryselageret ligger 20 000 prøver fra norsk natur.  Disse kan bidra til at vi får et bedre miljø i framtida.

Det er Miljødirektoratet som har ansvaret for Miljøprøvebanken, og som bankdirektør kan jeg nå ønske kundene våre velkommen til banken. Våre kunder er miljøforskere. Den kapitalen vi låner ut er miljøprøver som kan hjelpe forskerne med å finne svar på hvordan miljøgifter opptrer i naturen og påvirker økosystemene.

Da jeg åpnet banken i 2012 var jeg med og legge vevsprøver fra en ørret fra Mjøsa som det første innskuddet i banken. Siden har det blitt tatt prøver av sjøfugl, innlandsfugl, isbjørn, polarrev, ringsel, fisk, blåskjell, oter, villrein, jerv, mose og slam fra i alt 100 forskjellige steder i landet. Også prøver av luft er lagt på fryselageret.

MPB-Astrid-Bjerke-Lund_Oslotech2
Ett av fryselagrene holder en temperatur på minus 80 grader Celsius.  Foto: Astrid Bjerke Lund, Oslotech.

Hver prøve er lagt i glass og ført inn i et kartotek med informasjon om tid og sted for når den ble tatt. For noen av prøvene følger det også med informasjon om miljøgiftinnhold for noen av de stoffene vi er opptatt av i miljøforvaltningen i dag.

Hvert glass er dermed en tidskapsel som kan brukes i framtidig forskning på miljøgifter. Prøvene utgjør både et verdifullt historisk arkiv med genetisk materiale og en kunnskapsbank for forskningen på miljøgifter.

Et detektivarbeid
Hvordan i all verden kan en nedfrosset vevsprøve fra ørreten i Mjøsa hjelpe forskerne med å finne svar på nye miljøgifter?

Når forskere skal finne svar på hvordan kjemiske stoffer virker på organismer og arter, så driver de et intenst detektivarbeid.  Vi tror at det finnes over 100 000 ulike kjemiske stoffer på markedet, og tallet øker. Stoffene er i produkter vi bruker til daglig, i alt fra mat, klær, kosmetikk, maling og elektriske produkter, mobiltelefoner og pc`er.

I 2002 oppdaget forskere for første gang at fisk i Mjøsa inneholdt høye konsentrasjoner av bromerte flammehemmere.  En forsker på NIVA som hadde overvåket andre miljøforhold i innsjøen og i fisken gjennom ti år, hadde tatt vare på disse prøvene fra lagesild og lagt dem i sin egen private fryser.

Bitene i puslespillet om når silda i Mjøsa fikk miljøgiften i seg, kom raskt på plass når man hadde tidligere prøver å sammenligne de nye funnene med. De nedfrossede prøvene ble dermed veldig verdifulle for å finne svar.

Det var den systematiske innsamlingen av miljøprøver fra fisken i Mjøsa og lagringen i en forskers private fryser, som ble forløperen til den nasjonale miljøprøvebanken vi nå har åpnet.

Raskere resultater
Forskerne kan nå hente ut prøver fra banken og analysere dem i tidsserier umiddelbart. Vi vil få resultater fra forskningen raskere, og det er bra for den jobben vi i Miljødirektoratet gjør.

MPB-Foto-Max-Lotternes-NIVA3jpg
Mange miljøgifter hoper seg opp i fisk, og finnes både i hjerne, lever og muskler. Hver prøve legges på glass og settes på fryselageret. Foto: Max Lotternes, NIVA.

I arbeidet med reguleringen av nye miljøgifter er vi helt avhengig av gode forskningsresultater.   Hvor mange av miljøgiftene og kjemiske stoffer i produkter som kan være farlige for mennesker og miljø, vet vi ikke.  Vi har behov for å forstå mer av hvordan de opptrer i næringskjedene og hvilken samlet belastning de gjør på økosystemene.

Vi deltar i flere internasjonale komiteer og forhandlinger der vi diskuterer hvordan vi kan regulere bruken og om de eventuelt bør forbys i produktene.  Resultatet av at vi drev systematisk overvåking og analyser av innholdet i fisken i Mjøsa ble til slutt at vi fikk et internasjonalt forbud mot bromerte flammehemmere.

Det kommer nok flere miljøgifter på en internasjonal forbudsliste.  Miljøprøvebanken er et verktøy som kan gjøre kampen for en giftfri hverdag raskere.

Jeg oppfordrer derfor forskerne til å ta en tur i banken og søke om uttak, slik at «kapitalen kommer i omløp .»  Vi har oppnevnt en ekspertkomite som skal behandle lånesøknadene.
bankens hjemmeside kan du finne mer informasjon.