For anledningen fikk jeg låne en skuterdress fra vårt feltapparat Statens naturoppsyn. Fjellreven derimot klarer seg fint helt ned til 60 minusgrader!

Gjenreisingen av et rike

Publisert 26. februar 2016
Arter og naturtyper, Miljøovervåking

Årets mest ærefulle oppdrag for meg fant sted 3. februar midt oppe på Hardangervidda.

Ok, forestill deg dette: Zombie-apokalypsen er et fakta, mennesket er nær utryddet. Du er en av få gjenlevende nordmenn, og overlever med en håndfull mennesker på en liten øde øy ute i havgapet, uten mulighet til å komme deg derfra, uten kunnskap om hvordan det går på fastlandet.

En dag driver en redningsflåte forbi. Du ser inn mot kysten og tenker at det er risikabelt, men noe må gjøres. Dere driver i land i en ukjent bygd. Ikke et menneske å se. Bygda er litt medtatt, men hus og infrastruktur kan tas i bruk, det finnes gårder utenfor sentrum som kan settes i drift igjen. Ingen zombier i sikte. Forsiktig starter dere jobben med å bygge en ny sivilisasjon på ruinene av den gamle.

Tilbake til virkeligheten sitter jeg midt ute på Hardangervidda på en forblåst, men klar vinterdag. Det er ingen zombie-apokalypse som har gjort det lille hvite dyret i buret foran meg kritisk utrydningstruet i Norge. Det er jakt. Da fjellreven ble fredet i 1930 var den overbeskattet og fåtallig.

Årene gikk, men veksten i bestandene uteble. Fjellreven ble definert som kritisk truet i den norske rødlista for arter.

For langt til nærmeste nabo

Peter Hermansen fra Statens naturoppsyn viser fram en av valpene vi skal sette ut.

Peter Hermansen fra Statens naturoppsyn viser fram en av valpene vi skal sette ut.

Forskerne konkluderte etter hvert med at små bestander med store avstander imellom ikke ga den nødvendige utvekslingen av fjellrev mellom fjellområdene. Veibygging og andre arealinngrep gjorde det ikke noe lettere. De var blitt for få og for isolerte. Flere av disse små bestandene døde etter hvert også ut, og på slutten av 1900-tallet var det kun få områder med fjellrev igjen.

Når jeg denne februardagen skal få æren av å sette ut fjellrev nummer 300 fra avlsprogrammet, begynner endelig framtiden til den lille reven å se litt lysere ut. De siste årene har flere bestander blitt livsdyktige. Den ferske overvåkingsrapporten for 2015 viser at det var nok et rekordår for fjellreven med 40 registrerte ungekull. Og kanskje viktigst av alt: De siste årene har vi sett flere og flere eksempler på at fjellreven beveger seg mellom kjerneområdene.

Les mer om rekordåret for fjellreven i 2015 

Med kyndig hjelp fra Arild Landa fra Norsk institutt for naturforskning får jeg løfte opp planken som sperrer mellom det lille buret og det kunstige revehiet vårt feltapparat Statens naturoppsyn har transportert inn tidligere. Den lille krabaten romsterer litt nervøst før den smetter inn i hiet. Vi stenger igjen foreløpig, slik at det ville dyret og fem artsfrender får finne roen etter endel håndtering og menneskekontakt.

Siste utvei

Området vi står i har en gang vært Norges viktigste fjellrevområde. Inntil nå har det ikke vært registrert valpekull på Hardangervidda siden 80-tallet. Men for de ettårige valpene vi setter ut er ikke dette ødemark. Det eksisterer nemlig hele 127 kjente fjellrevehi på vidda – mer enn noe annet fjellområde.

Utrolig nok klarer revene å finne disse gamle hiene dypt under snøen, og ta dem i bruk igjen. Vi vet ikke helt hvordan, men vi vet at de gjør det. Derfor vet vi også at disse områdene har gode forutsetninger for å bli reetablert.

Avl er en metode vi er svært forsiktige med å bruke i naturforvaltningen. Den genetiske variasjonen en art eller bestand har fått gjennom naturlig utvalg utgjør på mange måter kjernen av det vi ønsker å ta vare på. Vi vil helst unngå å tukle med dette.

Vi vet også at avl og utsetting er en metode som kan slå feil ut. Mange arter er utrolig godt tilpasset nettopp de naturforholdene de lever i –helt ned på bestandsnivå. Menneskelig kultivering kan forstyrre tilpasningen.

Derfor anser vi avl som en siste utvei vi skal være svært forsiktig med. Og når vi gjør det foregår det under strenge retningslinjer fundert på genetisk fagekspertise. Siden 2005 har NINA avlet fram fjellrever på Sæterfjellet på Oppdal. 29 viltfangede valper fra Norge og Sverige er stamdyr for revene, som oppfostres i store innhegninger i naturlige habitat med minst mulig håndtering fra mennesker.

En fødsel som gir håp

Den første fjellrevvalpen nølte lenge og vel før den bega seg ut i fjellheimen.

Den første fjellrevvalpen nølte lenge og vel før den bega seg ut i fjellheimen.

Så langt har utsettinger foregått i to områder om gangen. Etterhvert får bestanden utvikle seg videre selv. Dovre er et eksempel på et område hvor det ser ut til at vi har lyktes med å reetablere fjellreven. Bestanden her var utdødd, og 75 valper ble satt ut fra 2007-2010. I fjor, fem år etter, ble det registrert aktivitet ved rekordmange fjellrevhi på Dovre, og det er registrert mange ungekull de siste årene.

Dette er det tredje året vi setter ut fjellrev her sør på Hardangervidda. Og i overvåkingsrapporten fra i fjor kan vi lese en annen svært god nyhet: I fjor ble det første valpekullet på Hardangervidda registrert siden 80-tallet.

Det har gått en drøy time, og vi åpner hiet. Det går ti minutter til. Dagens hovedrolleinnhavere virker litt blyge. En liten snute kommer til syne idet det er i ferd med å mørkne. Den titter til venstre og høyre. Vi står og småhutrer i flere lag ull og en god og tykk skuterdress. Fjellrev begynner ikke å skjelve før det blir -60 grader.

Så smetter den ut i den kalde vinden. Titter seg nysgjerrig rundt, før den piler av gårde i vinternatta. Den er skapt for dette.

Kom igjen nå, småen. Du har et helt rike å gjenreise.

 

Se unike videobilder fra utsettingen her:

Fjellrev nr. 300 settes ut.

Vår direktør Ellen Hambro satte ut fjellrev nummer 300 på Hardangervidda. #fjellrev #hardangerviddaLes beretningen hennes her: http://miljoblikk.no/2016/02/gjenreisingen-av-et-rike/

Posted by Miljødirektoratet on 26. februar 2016