Bjørnstadfossen
På begge sider av Bjørnstadfossen har den sjeldne namsblanken gode leveområder. Foto: Eva Thorstad, NINA.

Bjørnstadfossen På begge sider av Bjørnstadfossen har den sjeldne namsblanken gode leveområder. Foto: Eva Thorstad, NINA.

Laksen som ble fersket av istida

7 Publisert 4. februar 2016
Arter og naturtyper, Jakt og fiske, Vann og vassdrag

De ble stengt inne da isen smeltet og landet steg for mer enn 9 000 år siden. I dag er namsblank og bleke de eneste laksebestandene i Norge som lever hele livet i ferskvann, men eksistensen er truet.

Bleke og namsblank er relikte laksestammer. Det betyr at de ikke vandrer mellom fersk- og saltvann, som laks vanligvis gjør. Da den tunge isen smeltet og landet hevet seg, ble mange fossefall for høye for laksen. De fleste laksestammene ovenfor vandringshinderet døde ut, da veien tilbake ble blokkert.

Relikte laksestammer er sjeldne, også internasjonalt. I Norge kjenner vi til fire slike bestander, men nå har vi bare bleka i Byglandsfjorden i Aust-Agder og namsblanken i Namsen i Nord-Trøndelag igjen. Av de gjenlevende 450 norske laksestammene er altså bare to relikte, og derfor mener vi det er spesielt viktig å bevare dem.

Laksens husmenn
Namsblanken og bleka kan sammenlignes med den norske husmannen, som ofte var liten av vekst på grunn av magre livsvilkår. Med langt dårlige næringsforhold enn laksen i havet, vokser de sakte og lite. Ingen av dem blir mer enn ca. 30 centimeter lange, og av størrelse og utseende minner de mer om ørret enn om artsfrendene som vandrer mellom elv og hav og blir flere kilo tunge.

Mest spesiell er namsblanken som er en av få laksebestander i verden som lever hele livet i strømmende vann. Den har tilpasset seg de strieste delene av elva, ved stryk og fossefall i øverste del av Namsen-vassdraget, og trives ikke i stille vann.


Namsblanken er en av få laksebestander i verden som lever hele livet i strømmende vann. Foto: Line Elisabeth Sundt-Hansen, NINA.

Omfattende kraftutbygging i vassdraget har ført til at vannføringen er betydelig redusert, og det har endret leveområdet til namsblanken. Robuste bestander er blitt til små og isolerte delbestander som er truet av utryddelse.

Forsurer blekas tilværelse
I motsetning til namsblanken lever bleka som vanlig laks. Den bruker innsjøen Byglandsfjorden som oppvekstområde istedenfor havet. Tidlig på 1970-tallet var bleka i ferd med å dø ut, blant annet på grunn av at sur nedbør forverret vannkvaliteten.

En intensiv aksjon sørget for å redde bestanden i siste liten, og noen av de gjenlevende individene ble fanget og tatt vare på i et eget anlegg. Disse er opphavet til bleka vi har i dag.

bleke-redstfelt-høst-2012-4-Foto-Bjørn-Barlaup,-Universitetet-i-Bergen2
Bleka har levd i ferskvann siden landet steg etter istida. Foto: Bjørn Barlaup, Universitetet i Bergen.

Namsblanken og bleka er mer sårbare overfor endringer i miljøet enn sjøvandrede laksebestander. Det skyldes at den genetiske variasjonen er betydelig lavere hos de to bestandene som lever hele livet i ferskvann.

Kalker og kartlegger
Selv om det er mindre sur nedbør nå enn før, er vannkvaliteten fortsatt for dårlig for bleka i deler av området den opprinnelig levde i. Kalking motvirker effekten av sur nedbør og er ett av tiltakene for å få bleka tilbake.

Norsk institutt for naturforskning (NINA) er i ferd med å kartlegge leveområdene til namsblanken og undersøke effekten av reguleringer i Namsen. Ett av tiltakene for å ta vare på fisken er å fjerne eller utbedre terskler som har demmet ned strekninger med stryk.

Tapt for alltid
Flere sjeldne arter kan gjeninnføres dersom de skulle forsvinne fra deler av leveområdet sitt, hvis leveområdene er intakte. Eksempler er beverens gjenerobring av både Norge og Sverige, gjenutsettingen av havørn i Irland og reetablering av laks i tidligere forsurede sørlandselver.

Hvis bleka og namsblanken skulle bli utryddet, finnes det ikke noe annet sted i verden hvor vi kan hente lignende dyr for utsetting. Da vil en genbank for laks være eneste mulighet for å hindre at de er tapt for alltid.

  • Kristian Fiskum Nesser

    Mer informasjon om Namsblanken finnes her: http://www.namsblanken.no/ :-)

  • Bjørg Bruset

    En ganske ny vitenskapelig artikkel om namsblanken finnes her: http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1002/ece3.1040/full,
    og en populær artikkel finnes i tidsskriftet Naturen, nr 3, 2014.

    Hilsen Bjørg Bruset, kommunikasjonssjef NINA

  • erikbye

    Det bør være tankevekkende for «Klimadirektoratet» at isen smeltet for 9000 år siden. Det hele går i sykluser, det er naturlige årsaker som smelter isen, også nå. Fossilt utslipp av CO2 har ingen målbar effekt på klimaendringene.

    Klimamodellene som IPCC presenterer stemmer overhode ikke med de faktiske observasjonene. Modellene kan jo ikke engang «varsle» om fremtidige El Ninjo eller La Nina. Modellene er helt uten verdi.

    Selv forskerne innrømmer at klimaet ikke kan forutsies, det kan bare framskrives:

    http://www.climometrics.org/11btdran.pdf

    Og når togradersmålet er et politisk mål, uten noen vitenskapelig begrunnelse, blir hele denne «klimasaken» uten troverdighet

    http://www.nrk.no/viten/_-gamblar-om-framtida-1.11541817

    • ØRøren

      OK, og poenget ditt i denne konteksten er?
      Sett at du hadde hatt rett i din googlebaserte forskning, mener du med det utgangspunkt at en bare skal la det skure og gå videre. Hva så om «blanken» og «bleka» forsvinner fra kloden? Hvem husker vel stien over jordet eller nattergalens sang om hundre år?

      Klimaendringer med påfølgende landheving skapte og formet de relikte laksebestandene. Ytterlig klimaendring, naturlig eller menneskeskapt, redder dem neppe fra menneskers dårskap!

      • erikbye

        Mitt poeng? Det har du jo allerede svart på. Vi snakker om naturlige klimaendringer. Menneskelig atferd, f. eks. utslipp av fossilt CO2, har ingen påviselig effekt på klimaet.

        Hvis du mener at vi kan påvirke klimaet, må du vise til vitenskapelig dokumentasjon som sannsynliggjør dette. IPCC baserer jo sine skremsler på klimamodeller, som feiler mer og mer

        http://klimarealistene.com/web-content/Kortnytt/KN1315_44_av_de_nyeste_klimamodellene.pdf

  • erikbye

    Hva er fagansvaret til Miljødirektoratet (MD), nå som byregjeringen i Oslo vil fjerne CO2 fra atmosfæren?

    Hvorfor diskuterer ikke MD følgende aspekter ved denne fjerningen:

    Menneskene puster ut CO2 hele livet, over hele kloden. Er denne andelen vurdert?
    Henrys lov vil hente CO2 fra havet for å balansere uttaket fra atmosfæren. Er dette vurdert?
    Hva er det optimale CO2-nivået i atmosfæren?
    Hva er det nødvendige CO2-nivået for å sikre en bærekraftig global fotosyntese?

  • Thomas Gabrielsen

    Takk for en god artikkel. Jeg har aldri hørt om denne laksebestanden før, så det var interessant informasjon.
    Jeg har et spørsmål angående bevaring av arten i tilfelle utrydding. Kan man ikke fryse ned melke og/eller rogn, eventuelt embryoer. Da vil man i hvert fall ha mulighet for å sette ut fisk hvis de skulle bli utryddet. Jeg ser at det muligens vil gi problemer med DNAet i en liten populasjon, men er dette noe dere har vurdert?