Skilek på tvilsomt skiføre. Men snø i sikte høyere opp. Foto: Kjetil S. Østli.

Skilek på tvilsomt skiføre. Men snø i sikte høyere opp. Foto: Kjetil S. Østli.

Det store snørøveriet

15 Publisert 18. mars 2016
Friluftsliv, Klima

Hva taper vi egentlig hvis snøen blir mer eller mindre borte fra store deler av landet i løpet av noen generasjoner?

Påsken er krimtid for mange, og «true crime» – virkelighetsnær krim» – er populært. «Det store togrøveriet» fra 1975 er en klassiker i sjangeren, fiksjon basert på det store (og virkelige) ranet av en gulltransport i viktoriatidens England.

Det nye normale

Boka «Det store snørøveriet» er så vidt jeg vet ikke skrevet ennå. Men jeg ser ikke bort fra at en av dagens unge gutter eller jenter bestemmer seg for å skrive den boka en gang. Hvorfor? Fordi vi risikerer at mer eller mindre snøfrie vintre, i løpet av en generasjon eller to, kan bli det normale for nordmenn i de største byene og i lavlandet langs kysten.

I forrige uke arrangerte Miljødirektoratet et seminar om framtidas vinter sammen med Skiforbundet, Skiforeningen, Alpinanleggenes landsforening, Innovasjon Norge og NHO Reiseliv.

Tidlig på dagen presenterte forskere kunnskapen vi har om hvordan snømengdene har variert gjennom det siste århundret i Norge, og hvor mange døgn med snø vi kan forvente oss på ulike steder i landet framover.

Forskjell på høyt og lavt

Kort oppsummert forteller kunnskapen oss dette: Høyt til fjells vil det være snøsikkert fram mot århundreskiftet, men i lavlandet der de fleste av oss bor, kan vi få mange år på rad uten (naturlig) skiføre. Hvor mange snødager vi mister – enten det er i fjellet eller i lavlandet – avhenger av hvor mye verden kan begrense utslippene av klimagasser.

(Klikk på bildet for å forstørre det)

Mindre snø til påske: Figuren viser sannsynligheten for påskesnø. Grønt = 0-20 prosent sannsynlighet. Mørkeblå = 81-100 prosent sannsynlighet. Bildet til venstre er snittet for perioden 1971-2000. De to neste viser framskrivingene for periodene 2031-2060 (midten) og 2071-2100 (høyre) med fortsatt høye utslipp av klimagasser (IPCCs RCP 8.5-scenario). Kilde: Norges vassdrags- og energidirektorat.

Mindre snø til påske: Figuren viser sannsynligheten for påskesnø. Grønt = 0-20 prosent sannsynlighet. Mørkeblå = 81-100 prosent sannsynlighet. Bildet til venstre er snittet for perioden 1971-2000. De to neste viser framskrivingene for periodene 2031-2060 (midten) og 2071-2100 (høyre) med fortsatt høye utslipp av klimagasser (IPCCs RCP 8.5-scenario). Kilde: Norges vassdrags- og energidirektorat.

Men hva så? Når sant skal sies, er færre dager med skiføre i Norge trolig en av de mindre alvorlige konsekvensene av klimaendringene i et globalt perspektiv. Men vinteren er viktig for oss i Norge. Kanskje er det snøen og vinteren som har formet oss nordmenn, kulturen og identiteten vår, mer enn noe annet. Den er viktig for naturmangfoldet og folkehelsa, julestemningen og norske påsketradisjoner, og den generer viktige inntekter i mange kommuner.

Naturen, humøret, helsa og lommeboka

Under seminaret spurte vi noen av dem som er aller mest opptatt av vinteren – idretts- og friluftslivsorganisasjoner, reiselivet, sportsbransjen og norske kommuner – om hva det vil bety å miste det meste av snøen der de fleste av oss bor. Hva har vi egentlig å tape? Eller en mer positiv tilnærming: Hva har vi å vinne på gjøre alt vi kan for redde så mye som mulig av vinteren?

Dette er noen av svarene vi fikk:

«Snø der folk bor er kanskje hovedgrunnen til at vi er verdens beste skinasjon» Erik Røste, president i Skiforbundet.

«Det er de snøtunge granene, det er sporene som går gjennom marka, det er det som gjør vinterfriluftslivet så sterkt.» Erik Eide, generalsekretær i Skiforeningen.

«Varehandelen i Gol er dobbelt så stor per innbygger som landsgjennomsnittet. Det er ikke fordi golingene handler så veldig mye. Det er fordi vi reiser til fjells, og da legger vi igjen kroner andre steder enn bare i alpinanleggene.» Hilde Charlotte Solheim, frilanser og tidligere direktør i Virke Reiseliv.

«I mitt nabolag er det skileik, og der har barna mine vært med noen år. Den skileiken er jo barmarkstrening, ganske mye. De trenger skidress omtrent sju uker i året, ellers kan de ha oljehyre fra Helly Hansen.» Kjetil S. Østli, forfatter og journalist.

«I januar var det en kald periode på 14 dager, og da var det stappfullt i alle butikkene i Oslo-området. Men i de to ukene før og etter, var det helt tomt.» Bård Kristiansen, administrerende direktør i Sportsbransjen AS.

«Det er ikke bare at snøsesongen har blitt kortere. Det blir mindre blåswixføre og mer klisterføre.» Dagrun Vikhamar-Schuler, Meteorologisk institutt, om snøforholdene i Nordmarka.

«Vi blir alle gladere og blidere når snøen kommer etter en lang mørk høst. Og vi vet ikke helt hvor mye det påvirker humøret vårt før det er borte.» Hilde Charlotte Solheim.

(Klikk på bildet for å forstørre det)

Klar trend: Fra 1890 til 2015 har det blitt omtrent 45 færre dager med skiføre på Bjørnholt i Nordmarka. Kilde/illustrasjon: Meteorologisk institutt.

Klar trend: Fra 1890 til 2015 har det blitt omtrent 45 færre dager med skiføre på Bjørnholt i Nordmarka. Kilde/illustrasjon: Meteorologisk institutt.

Vil du høre alt som ble sagt, finner du alle innleggene og debattene i opptak her. Seminaret viste med all tydelighet at konsekvensene er mange og potensielt alvorlige. Men det viste også at det ikke var noen av aktørene på scenen denne dagen som har resignert eller tror at nordmenn skal slutte å gå på ski med det første.

Det viktigste tiltaket

Aktiviteten i skiløypene og heisanleggene rundt omkring i landet er større enn noen gang, blant annet fordi de blir flinkere til å lage sin egen snø. Skiforbundet og Skiforeningen har ulike prosjekter på gang for å tilpasse seg framtidas vinter, med mer effektive snøkanoner og løyper som trenger mindre snø. Og i likhet med alle de andre debattantene på Litteraturhuset er de soleklare på hva som er det aller viktigste tiltaket for å bevare vinteren i lavlandet: Å kutte klimagassutslippene.

(Klikk på bildet for å forstørre det)

Verdt å kjempe for. Foto: Miljødirektoratet.

Verdt å kjempe for. Foto: Miljødirektoratet.

La oss håpe at «Det store snørøveriet» – historien om hvordan den hvite vinteren ble fratatt nordmenn i store deler av landet i overskuelig framtid – ikke blir en trist «true crime»-bok på bestselgerlistene en gang i framtida. En del av skaden er allerede skjedd, men fortsatt er det slik at vi kan redde mye av vinteren hvis verden lykkes med å holde oppvarmingen godt under 2 grader og jobbe for å begrense den ned mot 1,5 grader, slik landene ble enige om i Paris.

Med ønske om en snørik og god påske!

Ellen

PS: Vil du lese mer om dette, anbefaler jeg Kjetil S. Østlis artikkel på Harvest.

  • erikbye

    Det er forunderlig å lese en fagetat uttale dette. Det viktigste tiltaket er:.» Å kutte klimagassutslippene.»

    Vanndamp er den viktigste «klimagassen», og står for omlag 95 % av klimapåvirkningen. Hvordan har dere tenkt å gå løs på H2O i atmosfæren? Hvordan skal dere redusere H2O?

    Det er kun 0.04 % CO2 i atmosfæren. Den fossile andelen er ca 4 %. Det betyr at globalt har vi 0.0016 % fossilt CO2 som skal varme opp resten, dvs. 99.9984 %. Det er nok fysisk umulig.

    Norge står dernest for 0.3 – 0.4 % av det globale utslippet av fossilt CO2. Selv det å fjerne alt nåværende utslipp vil ikke påvirke klimaet – merkbart eller målbart.

    Dernest skriver dere: «En del av skaden er allerede skjedd, men fortsatt er det slik at vi kan redde mye av vinteren hvis verden lykkes med å holde oppvarmingen godt under 2 grader og jobbe for å begrense den ned mot 1,5 grader, slik landene ble enige om i Paris.» Men, både 2- og 1.5 gradersmålet er politiske påfunn. Det finnes ingen vitenskapelig begrunnelse for de argumenter som benyttes om disse målene. Ja, Cicero har endog kalt det 2-gradersgnålet:

    http://forskning.no/klima/2014/11/togradersgnalet

    Professor Eystein Jansen har innrømmet at det er et politisk mål:

    http://www.nrk.no/viten/_-gamblar-om-framtida-1.11541817

    Det hele dreier seg om ren symbolpolitikk.

    Når skal Miljødirektoratet innrømme at det ikke finnes noe vitenskapelig begrunnelse for disse temperaturmålene? Og at de angitt konsekvensene ved måloppnåelse (2 grader, evt. 1.5 grad) er ren skremselspropaganda?

  • erikbye

    Og så et klimatips:

    Ikke gjør forsøk på å trekke CO2 ut av atmosfæren. Det vil bli motarbeidet av Henrys lov. Den sørger for å sende ut CO2 havet, dersom likevekten endres ved at atmosfæren blir tappet for CO2. Le Chateliers Princip.

    Henrys lov sørger for at det er en del CO2 i lufta og 50 deler CO2 i havet.

    • PHJensen

      Jeg skal ikke svare på vegne av Miljødirektoratet, men antar de vil innrømme dette samtidig som helseforskerne innrømmer at røyking ikke er skadelig.
      Pål Jensen

      • erikbye

        PHJensen Bestrider du Henrys lov?

        • PHJensen

          Jeg mener akkurat det jeg skrev.
          Pål Jensen

      • Johan Morten Nome

        Naturlover kan ikke bestrides, selv om direktoratene gjør sitt beste. At CO2 på noen som helst måte er skadelig for oss er bare tull og tøys, vi burde frykte for lite CO2 i atmosfæren, ikke for mye. «For mye» vil det ikke bli før det kommer opp i noen prosenter og ikke promiller som nå. Det har da vært 20 ganger høyere konsentrasjoner av CO2 tidligere uten at alt liv døde ut? Det er for mye tøys og tull i klimadebattene, alt for mange glemmer å ta hensyn til naturlovene. Sjekk f. eks. Absorbsjonsloven og Henry`s Lov, de rydder opp i en del misforståelser de klimareligiøse nekter å innrømme

        • PHJensen

          Ja, det er for mye tøys og tull i klimadebatten. Men hvem har sagt at «alt liv vil dø ut?» Iallfall ingen klimaforsker, såvidt jeg vet.
          Pål Jensen

          • Johan Morten Nome

            Moder Jord vil selvsagt motvirke effekten av redusert CO2-innhold med å frigi mer av lagrede reserver, det trenger man ikke være forsker for å skjønne. Uansett hvor mye vi prøver er det bare atomkrig og meteornedslag/kollisjon med andre planeter som kan utrydde «alt liv»…

          • PHJensen

            Nettopp.
            Pål Jensen

  • Geir Aaslid

    Erik Tunstad har dokumentert på forskning.no at det faktisk har blitt større snødekke på den nordlige halvkule de siste 50 årene, Det faktiske forhold er altså at det både høst og vinter ligger snø over stadig større deler av den nordlige halvkule. Til gjengjeld kommer våren noen få dager tidligere.
    http://forskning.no/meninger/kommentar/2016/03/den-fryktelige-varen

    Skal man følge Hambros logikk, så betyr dette at den CO2en hun er så redd for, er i stand til å forårsake mindre snø i Norge. Utenfor Norges grenser så forårsaker den samme CO2en mer snødekke både høst og vinter.

    Direktør Ellen Hambro har her et forklaringsproblem. Kanskje også et troverdighetsprblem, for dette er ikke første gangen hun snubler i forsøkene på å komme med klimauttalelser som både er troverdige og politisk korrekte.

  • Tor E Aslesen

    Hvor mange ganger må de bruke en rett linje av et antatt klimafenomeni et lokalmiljø for å bevise at CO2 økning står bak globale endringer?

  • Johan Morten Nome

    «Det store snørøveriet» vil jeg kalle «det store fornuftsrøveriet». Det er ingenting som tilsier at snøen vil bli et fjernt minne, snarere tvert imot. Det er mange forskere som spår at vi kommer inn i en ny liten istid snart, så vi kan fortsette å pakke ned badebuksen mesteparten av året. Det blir ikke varmere, havet stiger ikke og isen på polpunktene sammenlagt er større enn på lang tid. Å tro blindt på propagandaen fra Klimapanelet og deres useriøse disipler her i landet, er som å tro på julenissen. Det er så langt ingen som har kommet opp med håndfaste beviser på menneskelig påvirkning av klimaet, til tross for at det brukes svimlende 4 milliarder dollar på det daglig. På den annen side er det mange beviser på naturlige endringer, endringer som har pågått i 4,5 milliarder år. Det er heller ikke bevist at CO2 driver varme, det er desimot bevist av flere seriøse forskningsstasjoner at varme driver CO2, høna og egget igjen. Likevel må vi fortsatt betale CO2-avgifter, avgifter politikerne påstår vil «redde verden» selv om den ikke trenger å reddes…

  • Arnt Orskaug

    Mistanken om hvem som er de klimakriminelle – står bak det store snørøveri – retter seg nå mot fotball-Norge.
    De har både motivet og mulighetene.
    De ønsker korter og mildere vintre for å få en lengre barmarkssesong – tidligere seriestart – og de er mange og sterke – både spillere og supportere.
    Ski-Norge har ikke noe å stille opp mot fotball-Norge.
    http://www.nrk.no/sport/fotballtopp-om-_krisestarten__-_-et-vartegn-1.12865609
    BORT MED SNØEN !

  • ThomasGramstad

    Hvis det bare hadde vært sant at snøen og iskulda ble borte for godt… da skulle jeg ha leid et stort festlokale i sentrum og invitert alle jeg kjenner!

    Jeg tror at de aller fleste mennesker i Norge ønsker seg kortere vinter. Vinteren er jo like lang som, og flere steder lengre enn, de andre tre årstidene til sammen! Dette er for mye for de fleste, og mange nordmenn og -kvinner korter av vinteren ved å reise bort så mye de kan. Derfor fremstår det for meg som veldig rart at noen tror at lang vinter og mye snø/is/kulde er en vinnersak som vil få bred støtte.

    Og noen av oss virkelig hater snø, kulde, skitten luft, trafikkaos, mer sykdom, manglende mulighet for å lufte, manglende trivsel utendørs, isholker og glatta og alle de andre helse- og trivselsproblemene vinteren bringer med seg. Dette løfter ikke noe som helst, det er bare tungt og deprimerende. Februar er verst — da er julefeiring og ferie bare et fjernt minne, og våren er fremdeles uendelig langt unna — årets lengste og tyngste måned.

    For min del kunne vi gjerne gått direkte fra høst til vår, med en romslig regntid mellom.
    Regn er flott! Regn renser opp luften, er forfriskende og vekker sansene. Regn løfter humøret!

    Hver sene høstdag med regn er en dag mindre med snø- og kuldehelvete, og er verdt en liten feiring i seg selv.

    Snøfri vinter – ja takk!!

  • erikbye

    Kort oppsummert:

    Takk og pris – Naturen vil ordne opp i dette påståtte krisevarslede klimascenariet.

    0.0016 % fossilt CO2 har ingen merkbar effekt på klimaet.

    «Ulv, ulv» vil bli avslørt.