I sin karakteristiske svarte og hvite drakt, og oransje nebb, spankulerer tjelden omkring i fjæresteinene. Foto: Kim Abel, Naturarkivet.no

Tjelden er en vanlig hekkefugl langs store deler av vår skjærgård. Den er en av de første trekkfuglene som kommer om våren.

Vår – det er tjeld det

Publisert 15. april 2016
Arter og naturtyper, Friluftsliv, Hav og kyst

Hver vår har jeg og naboen en prestisjefylt konkurranse: Hvem ser og hører tjelden først?

Den karakteristiske lyden av tjeld er et kjærkomment vårtegn for meg. Det samme er synet av denne fuglen med den velkjente svarte og hvite drakten som spankulerer rundt og roter med oransje nebb mellom fjæresteinene på Hvaler. Samtidig vet jeg at tjeld og andre trekkfugler kan ha en både slitsom og farefull ferd før de går inn for landing på norsk jord om våren.

Tjelden er blant de «heldige» med kort vei til Norges kyst. De fleste tjelder overvintrer på østkysten av Storbritannia og i Vadehavet utenfor Nederland og Tyskland. I slutten av februar, eller begynnelsen av mars, lander de første på hekkeplassene her i landet. Tjelden er en vanlig art langs hele norskekysten, men globalt er den klassifisert som nær truet av utryddelse.

På tur fra pol til pol

Trekkfuglene kommer i flere bølger ut over våren. De som overvintrer nærmest dukker først opp. Tjeld, vipe, og grågås er blant de som er tidligst ute. Linerle og rødstrupe tilbringer vinteren i Midtøsten og Nord-Afrika, og disse kan vi se nå i april.

Kartet viser hvor tjeld ringmerket i Norge er funnet i vintermånedene (desember-februar). En tjeld ble funnet noen år senere på sørkysten av Portugal!

Kartet viser hvor tjeld ringmerket i Norge er funnet i vintermånedene (desember-februar). En tjeld ble funnet noen år senere på sørkysten av Portugal!. Illustrasjon: Ringmerkingssentralen, Stavanger museum.

Vi betrakter gjerne fugler som linerle og rødstrupe som norske, men sannheten er at de tilbringer en forholdsvis liten periode av året hos oss. Resten av tiden er de på vandring, eller oppholder seg i vinterområdene. Der er det bedre livsbetingelser, med større tilgang på mat under mer gunstige klimatiske forhold.

De siste trekkfuglene er først på plass i mai/juni. Det gjelder blant andre gjøk og tårnseiler som overvintrer i det sørlige Afrika. Så vidt vi kjenner til er det ingen som slår rødnebbterna i lang reisevei: Om vinteren holde de til i havområdene rundt Antarktis, og noen av den trekker helt til Arktis. Til Nord-Norge og Svalbard kommer de fra midten av mai og til ut i juni.

Varsellamper for vadefugler

Noen av trekkfuglene våre blir det dessverre færre av, av flere årsaker. I Norge er tre av fire viper blitt borte i løpet av de siste 15-20 årene, og nå regner vi med at det er mellom 7 000 og 10 000 par igjen. I den nye rødlista fra 2015 har denne vadefuglen fått status som sterkt truet.

Vadefugl som hekker i jordbrukslandskap er blant de mest truede fuglegruppene i Europa, og vipa er den vadefuglarten i Norge som er sterkest knyttet til jordbruksland. Tidligere var denne typen landskap trygge leveområder over hele Nord-Europa. At jordbrukslandskap forsvinner eller deles opp i mindre biter er nøkkelfaktorer for at mange vadefugler går tilbake, viser forskning.

Jordbruket kan også påvirke direkte, ved at maskiner ødelegger reir og dreper kyllinger. En annen faktor er overgangen fra allsidig til ensidig drift, med mindre husdyr på beite i kulturlandskapet. I tillegg lider truede fuglearter mer av at rovdyr jakter på dem.

Glovarm og iskald tur

For andre arter er selve reisen til hekkeområdene strabasiøs. De flyr gjennom glovarm ørken og over iskalde alper. De blir utsatt for tørke, kulde og mangel på næring. De siste tiårene har flere afrikanske land gjennomført omfattende sprøyting av for å ta livet av småfugler som spiser av avlingene.

Tjelden har en karakteristisk lyd som jeg og mange andre forbinder med vår. Foto: Bård Bredesen, Naturarkivet.no

Tjeld i flukt. Tjelden er en vanlig hekkefugl langs store deler av vår skjærgård. Foto: Bård Bredesen, Naturarkivet.no

At fugl trekker vår og høst er en strategi utviklet over tusenvis av år, der artene har tilpasset seg miljøet de lever i. De siste 100 år har flere faktorer enn før forstyrret denne tilpasningen og gjort hverdagen for trekkfuglene tøffere. Derfor sliter nå svært mange arter som vi tar for gitt skal være en del av våre nærområder når våren kommer.

Trenger stasjoner på veien

Trekkfuglene er avhengige av stasjoner for å hvile og «fylle drivstoff» på trekkveiene sine. Det kan for eksempel være våtmarksområder hvor det er rikelig med insekter. Et internasjonalt samarbeid for å ta vare på slike områder er avgjørende for at vi fortsatt skal kunne høre og se trekkfugler her oppe i nord.

Ett av tiltakene som er satt i gang er prosjektet Arktisk initiativ for trekkende arter (AMBI). Gjennom dette arbeidet er verden delt inn i ulike trekkveier, og Norge har ansvaret for den afrikanske-eurasiatiske trekkveien. Blant målene her er å sikre tidevannsområder for arktiske vadefuglarter i Guinea-Bissau på vestkysten av Afrika, hindre jakt på dverggås og sikre hekkeområder til vadefugl på Island.