Badebryggene på Sørenga i Oslo har blitt en av byens mest populære badesteder. Det hadde de vel ikke vært uten at oppryddingen av sjøbunnen hadde skjedd. Havneområdene ble ferdig ryddet opp i 2014. Foto: Kristin Westby, Miljødirektoratet

Badebryggene på Sørenga i Oslo har blitt en av byens mest populære badesteder. Det hadde de vel ikke vært uten at oppryddingen av sjøbunnen hadde skjedd. Havneområdene ble ferdig ryddet opp i 2014. Foto: Kristin Westby, Miljødirektoratet

Hopp i byfjorden – det er rent

Publisert 5. juli 2016
Forurenset sjøbunn, Friluftsliv, Hav og kyst

Havneområder og badebrygger i flere byer er blitt de nye stedene å henge om sommeren. Bryggene ser ut som «fuglefjell» med folk som flokker seg sammen for å bade og sole seg. Å bade i havna var noe man absolutt ikke gjorde før. Da var det bare fulle folk som ramla ut i sjøen som tok seg en dukkert. Avføring kunne observeres flytende i vannskorpa helt inn til Rådhuskaia så sent som på 1970-tallet.

De siste årene har vi gjort tidenes største miljøopprydding i flere havneområder og byfjorder, i Oslo, Kristiansand, Trondheim, Harstad og Tromsø. Sjøbunnen er ryddet for miljøgifter og blitt ren. Både folk og fisk har fått et sunnere og renere vannmiljø å boltre seg i.

Les mer om forurenset sjøbunn på Miljøstatus

Bergen, Sandefjord, Flekkefjord, Farsund, Stavanger og Arendal står nå for tur.

Var søppeldynge
Det er ikke mer enn 50 år siden at situasjonen var en helt annen. Fjordene ble brukt som søppeldynge, fordi det fantes ingen forurensningslov som gjorde utslipp ulovlig. Gamle kjøleskap, sykler, barnevogner, bildekk, båter og tønner med olje ble dumpet i sjøen. Kloakken gikk urenset rett ut i fjorden og avrenning fra avfallsplasser lekket ut. Fra flere industribedrifter ble kvikksølv, PCB, nikkel og tjærestoffer sluppet ut.

Havet er jo så stort, så skitten løser seg vel opp og føres videre med havstrømmene, tenkte de kanskje. Ute av syne, er ute av sinn. Men forurensningen forsvant ikke. Den la seg på sjøbunnen og ble liggende inne i fjordene. De siste årene er det ryddet opp, bokstavelig talt, i gamle synder rundt om i havner og byfjorder.

Etablerte seg innerst i fjordene
Mange av industribedriftene som smelte- og aluminiumsverk, kjemisk og mekanisk industri etablerte seg innerst i fjordene for der var de nærmest tilgangen på vannkraft. Norske fjorder skiller seg ut fra andre land ved at de er dype, men har en grunnere terskel lenger ut.

Det har ført til at forurensningen fra utslipp fra disse virksomhetene har blitt liggende på bunnen og hopet seg opp gjennom mange år og ikke blitt transportert ut til havet med vannstrømmene.

Miljøgifter i fisken
Miljøgifter ble også virvlet opp via naturlige strømmer og båttrafikk. De ble så spredt inn i fjordene og videre utover. Forurensningen ble tatt opp i organismer og akkumulert oppover i næringskjeden. Til slutt kan miljøgiftene ha havnet i vår kropp hvis vi har spist fisk og skalldyr fra disse fjordene.

Trondheim har fått en av Norges reneste havner. Det feiret jeg med et bad utenfor Brattørkaia i juni her sammen med en av Miljødirektoratets ansatte, Eivind Junker. Litt over ti grader i sjøen, friskt og rent for miljøgifter! Foto: Arild Sørensen, Miljødirektoratet

Trondheim har fått en av Norges reneste havner. Det feiret jeg med et bad utenfor Brattørkaia i juni her sammen med en av Miljødirektoratets ansatte, Eivind Junker. Litt over ti grader i sjøen, friskt og rent for miljøgifter! Foto: Arild Sørensen, Miljødirektoratet

På 1980-tallet tok man de første prøvene av fisk for å sjekke innholdet. De viste at fisken hadde miljøgifter i seg. Så satte miljømyndighetene i gang en omfattende kartlegging av sjøbunnen og fant ut at den var svært forurenset mange steder.

17 områder blir prioritert
Da ble det fart på sakene, og Regjeringen lagde en strategi for arbeidet med å rydde opp i forurenset sjøbunn. For 10 år siden vedtok stortinget en handlingsplan for opprydding i forurenset sjøbunn og 17 områder ble prioritert.

Oppryddingen på sjøbunnen har skjedd med to forskjellige metoder. Noen steder er det lagt et dekke med ren sand på rundt en halv meter oppå de forurensede massene. Det hindrer miljøgiftene fra å lekke ut. Andre steder er forurenset sjøbunn mudret og lagt på deponi.

Når det er rent på bunnen, gir det et godt oppvekstmiljø og sunnere føde for fisken.

Flott byutvikling
De forurensede massene har kommet til nytte som utfyllinger på nye arealer som strandkanter og brygger og til og med et kulturhus, Kilden i Kristiansand. Kommunene har gjort en kjempeinnsats i samarbeid med havnene og brukt oppryddingen til å utvikle byene langs sjøkanten.

Før sommeren var jeg med og markerte at Trondheim har fått landets reneste sjøbunn i havneområdene. Sammen med Miljødirektoratets sjøbaderklubb feiret vi med en kald dukkert i Brattørbassenget.

Se video her

Å bade i kanalen og havneområdene i Trondheim var en populær aktivitet fra midten av 1800-tallet, med svømmekonkurranser i kanalen og helt ut til Munkholmen, men badegjestene forsvant da vannet ble for sterkt forurenset.

Les også: Gratulerer Trondheim med en av Norges reneste havner

Nå kan Trondheims befolkning gjenoppta badingen inne i byen, og badestrendene utenfor byen har fått en konkurrent.

I sommer kan vi nyte resultatene av de mange vellykkede oppryddingene. Fjorder og kanaler er blitt rene fornøyelser. Ha en fin badesommer!