Springflo i Stavanger 2013. Kommunen satte ut sandsekker for å unngå at vannet trenger inn i butikker og hus. Foto: Tore Meek / NTB Scanpix.

Springflo i Stavanger 2013. Kommunen satte ut sandsekker for å unngå at vannet trenger inn i butikker og hus. Foto: Tore Meek / NTB Scanpix.

Klimakaos koster

5 Publisert 31. august 2016
Klima

Vi vet at Norge blir varmere og våtere. Nå må klimakunnskapen omsettes til handling i kommunene.

I sommer førte enorme nedbørmengder til en nedslående ny nedbørsrekord i Bergen. Ved målestasjonen på Florida målte de 76,2 millimeter nedbør i løpet av ett døgn. Det er nesten 30 prosent av regnet som faller i Skjåk i Gudbrandsdalen (Norges tørreste sted) i løpet av et helt år.

Ekstreme nedbørshendelser er noe vi må forvente mer av utover i dette århundret, og de vil bli mer intense og inntreffe oftere enn før – i takt med at kloden varmes opp.

Klimaendringer er mer enn ekstremvær og berører alle samfunnsområder på godt og vondt. For eksempel kan landbruket få lenger vekstsesong når det blir varmere, men mer nedbør kan føre til sopp og sykdom på avlingene.

I byggsektoren kan råteskader bli et økende problem.

Hvinbakken-åpnes-OsloPå Hasle i Oslo åpnes Hovinbekken.  Dette er et klimatilpasningstiltak for å ta i mot store nedbørsmengder.  Foto : Kjersti D. Moxness / Miljødirektoratet. 

Byene må rustes for å tåle mer nedbør og håndtere overvann slik at det ikke ødelegger bygninger og infrastruktur. Drikkevann og badevann må beskyttes mot overvann som har dratt med seg forurenset grunn eller blandet seg med kloakk. Etter ekstremnedbøren i Osloregionen nylig advarte kommuneoverlegen i Asker og Bærum folk mot å bade i fjorden på grunn av for mye tarmbakterier.

FNs klimapanel har fortalt oss hvilke klimaendringer verden må tilpasse seg til.

På oppdrag fra Miljødirektoratet har flere titalls forskere samarbeidet om å «omregne» resultatene fra klimapanelet til norske forhold. Resultatene ble nylig presentert i to rapporter: «Klima i Norge 2100» og en rapport om havnivåstigning for Norge.

Forskerne kunne blant annet fortelle oss at Bergen og Stavanger, i verste fall, må forberede seg på at stormflonivåene som i dag i gjennomsnitt opptrer med 200 års mellomrom, om cirka 50 år kan inntreffe årlig. Det kan for eksempel få store konsekvenser for Bryggen i Bergen.

Denne uka møtes klimaforskere og myndigheter fra de nordiske landene til nordisk klimatilpasningskonferanse i Bergen. Tema for den tre dager lange konferansen er «Fra forsking til handling og transformasjon».  Miljødirektoratet er en av broene som skal bidra til å oversette forskning og kunnskap til klimatilpasningstiltak i kommunene.

I kjølvannet av rapporten «Klima i Norge 2100», er Norsk klimaservicesenter (KSS), med støtte fra Miljødirektoratet, i gang med å lage klimaprofiler for landets fylker. Profilen for Hordaland ble publisert forrige uke. Dette er et viktig verktøy for kommuner og fylker som skal planlegge for et endret klima.

I tilpasningsarbeidet er det nyttig for oss å vite hva som fungerer lokalt og hvor skoen trykker. Dialog med kommunene er viktig.

Miljødirektoratet og elleve bykommuner har, på oppdrag fra Klima- og miljødepartementet, etablert et nasjonalt klimatilpasningsnettverk. I nettverket skal kommunene dele kunnskap og erfaringer, bidra til kompetanseheving om klimaendringer og tilpasning i egen region, og være med å utvikle klimatilpasningsarbeidet nasjonalt.

Vi skal legge til rette for at relevante sektormyndigheter og fagmiljøer involveres i nettverkets aktiviteter. I og utenfor nettverket støtter vi også pilotprosjekter som tester ut klimakunnskapen og setter den ut i livet.

I 2011 kom det cirka 150 millimeter nedbør i København i løpet av to timer! Skadene kostet, ifølge kommunen, mellom fem og seks milliarder danske kroner.

Både forskning og erfaring forteller oss at klimatilpasning er helt nødvendig. Kostnadene ved å la være er for store. Mange kommuner og flere næringslivsaktører er godt i gang.

Vi håper at konferansen i Bergen vil inspirere flere til handling.

Dette innlegget har stått på trykk i Bergens Tidende

  • Ellen-Birgitte Strømø

    Vel talt Ellen Hambro!
    Det er viktig å få fram at vi har store oppgaver innen «klimaomstillingen» totalt – både reduksjon av klimagasser og klimatilpasning. Trondheim kommune har i sin reviderte Energi- og klimaplan (vedtas høsten 2016) høye ambisjoner for begge deler. 25% reduksjon av klimagassutslippene innen 2020 og 80% reduksjon innen 2030.
    Mht klimatilpasning er det avgjørende at alle berørte instanser går sammen i arbeidet. Dette er ikke noe en enhet i en kommune, en instans her og en der kan håndtere. Dette er en type utfordring som virkelig trenger tverretatlig og tverrfaglig samarbeid. I tillegg trengs økt kompetanse, og jeg vil her framheve det 8-årige forskningsprosjektet Klima2050, ledet av NTNU/Sintef som allerede er godt i gang med både utredninger og forskerutdanning. I tillegg vil kommunene ha behov for kompetanseoverførsel fra en rekke andre forskningsmiljø og forvaltningsorganer. For det er kommunene som har fått tildelt et stort ansvar i arbeidet med klimatilpasningen.

    • Jan Henning Råke

      Hva er klima gasser og klimautslipp? Er det Co2 eller vanndamp, Har du kontroll på Sol og måne. Jordens magna, magnetisme?. Co2 utgjør i dag ca 0,04% av all gass i Aktmosfæren. I regnskogen mer enn 0,08, da de er en forråtningsprosess der. Idrivhus der en dyrker planter og nyttevekster mer. Husk på hva CO2 blir brukt til i alle vekster som gror. Det er det som skaffer oss mat og O2. Vanndamp er Temperatur drivende og kan gi høyere tempertur i aktmosfæren. Nå er jo det som blir hevdet blir slutt temperaturen vist seg å være feil. Det er ett sprik på flere grade mellom preditert og observert på nåvrende tidspunkt. Så de kalkylene er døde.

  • Svein-Eirik Austgarden

    Dette har ingen ting å gjøre med klima, dette er en ordinær springflo og pålandsvinden er vær. Skal dere være troverdig i lengden, så må dere opptre etterrettelig. Klima måles over 20-30 år og havet stiger ikke mer enn det som er naturlig og det har gjort siden den siste istid. Mange steder i Norge er landhevingen større enn hav stigningen. Tror nok vi kan takle 3 mm i året uten problemer. Husker at bryggen i Bergen stod under vann får 50 år siden og da var det ingen som nevnte klimakaos, men om det samme skjer i dag, så er det menneskeskapt klima kaos.

    • Geir Aaslid

      Du må ikke plage offentlige klimabyråkrater med fakta. De er for det første immune mot empiriske naturfaglige fakta, det bare forvirrer dem og får deg på listen over individer som trenger besøk fra en klimapsykolog.
      For det andre er de som embetsmenn eller kvinner forpliktet til å gjennomføre stortingets vedtak, uansett hvor meningsløse disse måtte være. Som en bieffekt serverer byråkratiet store mengder med meningsløse og til dels løgnaktige tekster om klimaet, dette må man bare se på som underholdning på linje med den klassiske sketsjen «Supperådet» og lære seg å se fram til neste utbrudd av klimakloveri med stor forventning.

      Parisavtalens uforpliktende bestemmelse om at temperaturen ikke skal stige mer enn 1,5 grader er ikke annet enn et vedtak om at jorda er flat. Her er det bare å ønske Ellen Hambro lykke til i sitt daglige arbeid for å få sola til å rette seg etter Parisavtalen.

  • Jan Erik Ellingsen

    Er det ikke beleilig at all flytransport og skibstrafikk er UNNTATT verdens CO2-regnskap? Må jo ikke skade internasjonal handel, må vite! Den norske utenriksflåten stod alene for 54 % (2006) av Norges totale CO2 utslipp, mens bilene står for under en fjerdedel! De som skal rammes av klimaangst profitørenes avlat er først og fremst forbrukerne og da i første rekke bilene. Men heller ikke lyspærer, støvsugere eller varmvannsberedere etc. går fri av absurde forbud og restriksjoner i klimahypokondernes iver etter å skattlegge alt som forbruker energi.

    Vi må ikke glemme at Cicero, Bjerknesinstituttet, Klima(angst)panelet og titusenvis av andre organisasjoner og selskaper som profiterer på klimaskremsler, er BETALT av offentlige midler verden over for å fremme påstanden om AGW/CO2 hypotesen. Og bak denne utømmelige pengesekken sitter politikerne med sine agendaer. Offentlig finansiering er ingen garanti for uavhengig og fri forskning. Jo mer man skremmer, jo mer midler får man.

    Tyskland har brukt over 11000 milliarder på Energiewende. Norge bruker 40 milliarder i året på klimaangst. Men ingen effekt kan måles av disse uendelig mange virkningsløse dyre tiltakene. «Big Green» er forlengst blitt det nye Big Oil hvor alle ønsker sitt sugerør nedi statskassene jorden rundt. Klimaangstindustrien er verd tusenvis av milliarder, hvor målet er å skattlegge fossil energi ved å ta tilbake makten fra oljeindustrien. I tillegg ønsker man en ny «verdenregjeringer» og mer overnasjonal styring, mer makt til FN, EU osv. Og ikke minst en mer «sosial og rettferdig» fordeling av verdens ressurser. Uttalelser fra topplederne i FN og Klimapanelet bekrefter dette:

    Christiana Figueres, executive secretary of U.N.’s Framework Convention on Climate Change, admitted that the goal of environmental activists is not to save the world from ecological calamity but to destroy capitalism. «This is the first time in the history of mankind that we are setting ourselves the task of intentionally, within a defined period of time, to change the economic development model that has been reigning for at least 150 years, since the Industrial Revolution,» she said.

    http://www.investors.com/politics/editorials/climate-change-scare-tool-to-destroy-capitalism/

    I tillegg har nestleder i IPCC Ottmar Edenhofer offentlig innrømmet at «klimapolitikk har nesten ingenting med miljøet å gjøre, men om å overføre velstand fra den rike delen av verden til den fattige».

    Alt handler altså om penger og makt! Klimaet var bare et påskudd for å bedra en hel verden i det mest absurde selvbedraget som vitenskapen har opplevd. De siste 18 årene har det ikke vært signifikant global oppvarming på tross av stadig økt utslipp av den livsnødvendige gassen CO2, som de fleste feilaktig tror er giftig forurensing grunnet 30 års demonisering fra klimahypokondere og «justerte» temperaturdata fra kreative forskere som fornekter vitenskap og naturlige variasjoner.

    Det er lov å tenke selv og stille spørsmåltegn ved at så få forskere som er kritiske til AGW/CO2 hypotesen slipper til i MSM og politisk korrekte fora, uten å miste jobbene sine, bli motarbeidet, fratatt forskningsmidler, refusert publikasjoner osv.