Springflo i Stavanger 2013. Kommunen satte ut sandsekker for å unngå at vannet trenger inn i butikker og hus. Foto: Tore Meek / NTB Scanpix.

Klimakaos koster

Publisert 31. august 2016
Klima

Vi vet at Norge blir varmere og våtere. Nå må klimakunnskapen omsettes til handling i kommunene.

I sommer førte enorme nedbørmengder til en nedslående ny nedbørsrekord i Bergen. Ved målestasjonen på Florida målte de 76,2 millimeter nedbør i løpet av ett døgn. Det er nesten 30 prosent av regnet som faller i Skjåk i Gudbrandsdalen (Norges tørreste sted) i løpet av et helt år.

Ekstreme nedbørshendelser er noe vi må forvente mer av utover i dette århundret, og de vil bli mer intense og inntreffe oftere enn før – i takt med at kloden varmes opp.

Klimaendringer er mer enn ekstremvær og berører alle samfunnsområder på godt og vondt. For eksempel kan landbruket få lenger vekstsesong når det blir varmere, men mer nedbør kan føre til sopp og sykdom på avlingene.

I byggsektoren kan råteskader bli et økende problem.

Hvinbakken-åpnes-OsloPå Hasle i Oslo åpnes Hovinbekken.  Dette er et klimatilpasningstiltak for å ta i mot store nedbørsmengder.  Foto : Kjersti D. Moxness / Miljødirektoratet. 

Byene må rustes for å tåle mer nedbør og håndtere overvann slik at det ikke ødelegger bygninger og infrastruktur. Drikkevann og badevann må beskyttes mot overvann som har dratt med seg forurenset grunn eller blandet seg med kloakk. Etter ekstremnedbøren i Osloregionen nylig advarte kommuneoverlegen i Asker og Bærum folk mot å bade i fjorden på grunn av for mye tarmbakterier.

FNs klimapanel har fortalt oss hvilke klimaendringer verden må tilpasse seg til.

På oppdrag fra Miljødirektoratet har flere titalls forskere samarbeidet om å «omregne» resultatene fra klimapanelet til norske forhold. Resultatene ble nylig presentert i to rapporter: «Klima i Norge 2100» og en rapport om havnivåstigning for Norge.

Forskerne kunne blant annet fortelle oss at Bergen og Stavanger, i verste fall, må forberede seg på at stormflonivåene som i dag i gjennomsnitt opptrer med 200 års mellomrom, om cirka 50 år kan inntreffe årlig. Det kan for eksempel få store konsekvenser for Bryggen i Bergen.

Denne uka møtes klimaforskere og myndigheter fra de nordiske landene til nordisk klimatilpasningskonferanse i Bergen. Tema for den tre dager lange konferansen er «Fra forsking til handling og transformasjon».  Miljødirektoratet er en av broene som skal bidra til å oversette forskning og kunnskap til klimatilpasningstiltak i kommunene.

I kjølvannet av rapporten «Klima i Norge 2100», er Norsk klimaservicesenter (KSS), med støtte fra Miljødirektoratet, i gang med å lage klimaprofiler for landets fylker. Profilen for Hordaland ble publisert forrige uke. Dette er et viktig verktøy for kommuner og fylker som skal planlegge for et endret klima.

I tilpasningsarbeidet er det nyttig for oss å vite hva som fungerer lokalt og hvor skoen trykker. Dialog med kommunene er viktig.

Miljødirektoratet og elleve bykommuner har, på oppdrag fra Klima- og miljødepartementet, etablert et nasjonalt klimatilpasningsnettverk. I nettverket skal kommunene dele kunnskap og erfaringer, bidra til kompetanseheving om klimaendringer og tilpasning i egen region, og være med å utvikle klimatilpasningsarbeidet nasjonalt.

Vi skal legge til rette for at relevante sektormyndigheter og fagmiljøer involveres i nettverkets aktiviteter. I og utenfor nettverket støtter vi også pilotprosjekter som tester ut klimakunnskapen og setter den ut i livet.

I 2011 kom det cirka 150 millimeter nedbør i København i løpet av to timer! Skadene kostet, ifølge kommunen, mellom fem og seks milliarder danske kroner.

Både forskning og erfaring forteller oss at klimatilpasning er helt nødvendig. Kostnadene ved å la være er for store. Mange kommuner og flere næringslivsaktører er godt i gang.

Vi håper at konferansen i Bergen vil inspirere flere til handling.

Dette innlegget har stått på trykk i Bergens Tidende

  • Ellen-Birgitte Strømø

    Vel talt Ellen Hambro!
    Det er viktig å få fram at vi har store oppgaver innen «klimaomstillingen» totalt – både reduksjon av klimagasser og klimatilpasning. Trondheim kommune har i sin reviderte Energi- og klimaplan (vedtas høsten 2016) høye ambisjoner for begge deler. 25% reduksjon av klimagassutslippene innen 2020 og 80% reduksjon innen 2030.
    Mht klimatilpasning er det avgjørende at alle berørte instanser går sammen i arbeidet. Dette er ikke noe en enhet i en kommune, en instans her og en der kan håndtere. Dette er en type utfordring som virkelig trenger tverretatlig og tverrfaglig samarbeid. I tillegg trengs økt kompetanse, og jeg vil her framheve det 8-årige forskningsprosjektet Klima2050, ledet av NTNU/Sintef som allerede er godt i gang med både utredninger og forskerutdanning. I tillegg vil kommunene ha behov for kompetanseoverførsel fra en rekke andre forskningsmiljø og forvaltningsorganer. For det er kommunene som har fått tildelt et stort ansvar i arbeidet med klimatilpasningen.