I høstingsskoger blir lauv og greiner høstet for å brukes som for. Her er en slik naturtype i Grinde- Engasete  i Sogn- og Fjordane.
Foto: Leif Hauge.

I høstingsskoger blir lauv og greiner høstet for å brukes som for. Her er en slik naturtype i Grinde- Engasete i Sogn- og Fjordane. Foto: Leif Hauge.

Snadder i norske landskap

Publisert 24. august 2016
Arter og naturtyper, Kulturlandskap

Hver sommer må jeg oppleve en bit av det norske kulturlandskapet, se kuer som beiter, lytte til sauebjeller, plukke prestekrager og blåklokker i enga, spise markjordbær, finne et strå og tre dem på.

Det varierte kulturlandskapet vi har her i landet er en perlerad av unike naturtyper og arter som er blitt dyrket og skjøttet av våre forfedre gjennom flere tusen år. Men slike landskap er ikke bare en fryd for øyet og lise for sjelen, men en levende genbank som vi må ta vare på.

Gourmetmat i blomsterenger
Våre forfedre levde av og foret opp husdyra med det de dyrket og sanket i den artsrike naturen. På ethvert sted fra steinrøysa nedi bakken til holmer og skjær, fjell-lier-og daler ble utmarka brukt til å skaffe mat til både folk og fe. Det er spesielt slåtteengene som inneholder «gourmetmaten» for dyr og pollinerende insekter. Et hundretalls forskjellige planter holder til i slike enger. Innenfor en kvadratmeter kan vi finne mange titalls ulike arter med blomster og gress, insekter og moser, sopp og småkryp.

Ingun-bilde-blogg5-Seter-storfe-Storvollia-Vangrøftdalen_Os_tilpasset-070705-foto-Yngve-Rekdal-SkogLandskapDyr på beite bidrar til å holde landskap i hevd. Her er et seterlandskap i Storvollia Vangrøftdalen i Hedmark. Foto: Yngve Rekdal

Plantene ble slått, hesjet og høstet som vinterfor til dyra på båsen. Den tradisjonelle slåtten ble holdt i hevd i stor skala helt fram til 1960-tallet. I Miljødirektoratets handlingsplan for slåttemark og brosjyre kan du finne mye interessant stoff om denne naturtypen.

Menneskers flittige hender som høster av naturen har skapt det kulturlandskapet som har formet oss som nasjon og folkeferd. Her finner vi rester av vår kulturhistorie, som steingjerder, gravhauger, ferdselsveier og gamle bygninger. Det har også gitt mange flotte bidrag til vår kunstarv innen litteratur, malerier og musikk.

22 utvalgte kulturlandskap
I første halvdel av totusentallet jobbet jeg i Landbruks- og matdepartementet, og det ble fastsatt et politisk mål om å sikre ivaretagelse og særskilt forvaltning av spesielt utvalgte kulturlandskap. Vi diskuterte hvordan dette skulle gjennomføres, og tenkte at – la oss lage en felles ordning hvor vi slår tre fluer i en smekk – lage en løsning hvor både natur- og kulturverdier og aktivt landbruk går hånd i hånd. Så sluttet jeg i departementet og begynte i Statens Forurensningstilsyn.

Jeg husker at jeg i øyekroken registrerte at Kronprins Haakon Magnus lanserte ordningen i 2009 og tenkte at Yes – det ble noe av! Derfor er det en stor glede for meg å «være tilbake i folden» med del-ansvar for ordningen med utvalgte kulturlandskap.

Vi jobber sammen med kollegaer i landbruks- og kulturminneforvaltningen, grunneiere og lokale lag for å ta vare på de 22 mest unike kulturlandskapene her i landet. Aktiv landbruksdrift er av stor betydning for å ta vare på miljøverdiene. 24 prosent av rødlisteartene lever i kulturlandskapene.

I de 22 landskapene er mange naturtyper representert: slåtte- og beiteeng, lauveng (slåtteenger med trær), hagemark, beiteskog og høstingsskog (der lauv og greiner er høstet) og kystlynghei. I tillegg finnes flere husmannsplasser og samisk jordbrukshistorie.

Dugnadsarbeid med kjærlighet
Denne uka har vi vært på samlingen for de 22 utvalgte kulturlandskapene for å bli inspirert og lære av hverandres erfaringer. I det vakre og rike ravinelandskapet i Nannestad vandret vi gjennom gårdstun, åkerenger og beitemarker i strålende sol. Det er flott å høre om den innsatsen og engasjementet som grunneiere, lokale lag og andre frivillige gjør for å holde landskapene i hevd.

Det kreves en god porsjon kjærlighet til natur og kulturhistorie for å bruke tid og krefter på å ta vare på disse nasjonalskattene.

Ingun-blogg-tilpasset-2Skei-kurs-Erik-Stenvik

Frivillige er med på brenning av kystlyngheier. Her fra landskapet i Skei i Nord-Trøndelag Foto: Erik Stenvik. 

Vinner i reiselivet
Å formidle kunnskap om natur- og kulturhistoriske verdier er sentralt i arbeidet til de 22 utvalgte landskapene. Det meldes om økende interesse for å lære om blomsterenger og slåtteenger og være med på gammeldags slått. Rundt om i landet arrangeres det slåttedager og slåttefestival, folke- og grendemøter, naturlos, markvandringer, foredrag, høsttakkefest, seterpub og museumskafè.
Å by folk på kunnskap, aktiviteter og opplevelser inne-på-tunet og servere lokal mat og historier er en vinner i dagens og framtidas reiseliv.

Gjør oss mer robuste
Kulturlandskapene inneholder et genetisk mangfold som det er viktig å ta vare på for framtida. 90 prosent av maten i verden kommer fra 15 forskjellige plantearter.

Å ta vare på naturområder med stort biologisk mangfold gjør landbruket mer robust i møte med et endret klima.

Det kan også hende at vi finner nye, verdifulle stoffer i arter som kan brukes i framtidige medisiner og mat.

Det varierte kulturlandskapet er derfor noe mer enn «bare» vakre landskap å søke rekreasjon og opplevelser i. De er vår sparebank for genressurser og vår framtidige livsforsikring.

Miljødirektoratet, Landbruksdirektoratet og Riksantikvaren har nå fått i oppdrag av Klima- og miljødepartementet og Landbruks- og matdepartementet å utrede hvordan ordningen kan føres videre slik at vi får flere kulturlandskap med i ordningen fram mot 2020.

Ingun-blogg-tilpassa-1DSC_0033Her er jeg på befaring i ravinelandskapet i Øya Nordre-Eik i Nannestad i Akershus. Foto: Finn Katerås/Miljødirektoratet.