Havet kan spille en stor rolle i det grønne skiftet. Lakseoppdrett er en av av de store verdiene som skjuler seg under havoverflaten. Foto : Gorm Kallestad Scanpix.

Havet kan spille en stor rolle i det grønne skiftet. Lakseoppdrett er en av av de store verdiene som skjuler seg under havoverflaten. Foto : Gorm Kallestad Scanpix.

Verdier på dypt vann

Publisert 2. august 2016
Hav og kyst

Havet kan by på bærekraftig mat, energi og andre store verdier. Men jakten på havets skatter krever kunnskap og klokskap.

I august setter forskere kursen mot en undersjøisk fjellkjede mellom Jan Mayen og Svalbard. Her, langs Atlanterhavsryggen, skal de jakte på noen av havets skjulte verdier som gull, sølv, kobber og sink. Prosjektet er finansiert av Forskningsrådet og næringslivet for å finne ut om det er lønnsomt og lurt med utvinning under vann.

Havet er den blå åkeren
Andre ser også mot havet for framtidig vekst. Energiselskapene bygger offshore vind og tester bølgekraft. I den blå åkeren kan vi dyrke mer alger til mat, dyrefor og farmasøytiske produkter. Sjømat kan produseres med lave klimagassutslipp og lav miljøbelastning, og fiskeri og havbruk kan spille en nøkkelrolle i overgangen til lavutslippssamfunnet.

Trues av utslipp og forurensning
Men både sjømatnæringen og alt levende i det store blå er også utsatt for surere og varmere hav som følge av CO2-utslipp, og fra forurensning som miljøgifter og mikroplast. Dette og annen påvirkning fra menneskelig aktivitet betyr mye for mulighetene til å høste mer fra havet.

Alle norske havområder har forvaltningsplaner laget av miljø- og sektormyndigheter i tett samarbeid. Planene er basert på helhetlig og økosystembasert forvaltning, der ulike aktiviteter og konsekvenser ses i sammenheng. Alle er enige om at en stykkevis, sektorbasert tilnærming er lite verdt når «alt henger sammen med alt» slik det gjør i havet. Miljødirektoratet leder dette lagarbeidet, og neste etappe er å revidere det faglige grunnlaget for Barentshavet-Lofoten.

Viktig i det grønne skiftet
Havet er utvilsomt viktig i det grønne skiftet, og som miljømyndighet kan vi bidra i omstillingen som rådgiver og myndighetsutøver. Ny næringsutvikling til havs krever både kompetanse om muligheter, teknologi og miljøutfordringer, og evne til å avveie fordeler for samfunnet  og ulemper for miljøet, på nye områder.

Lang erfaring fra olje- og gassutvinning vil være nyttig i denne sammenhengen. Strenge miljøkrav sammen med CO2-avgiften har bidratt til teknologiutvikling og utslipp som er relativt lave sammenlignet med andre land. Norge har også satset betydelig på å forstå havbunnens fysiske, biologiske og kjemiske miljø, særlig gjennom MAREANO-programmet. God, forvaltningsrelevant kunnskap bidrar til at Norge kan være ledende på marin næringsutvikling.

Mineraler på havbunnen
Vi har nylig besvart et oppdrag fra Klima- og miljødepartementet om å vurdere mulige utfordringer knyttet til utvinning av mineraler og gasshydrater fra havbunnen. Flere av rådene er relevante også for annen næringsutvikling.

Et av dem er å sammenstille kunnskap om havområdene fra norske og internasjonale forskningstokt og andre kilder som foreløpig ikke er sett i sammenheng.

Et annet viktig råd er å vurdere hvordan lovverket kan styrkes. Det er en utfordring at miljøforvaltningen ikke har virkemidler som kan beskytte spesielt sårbare og verdifulle arealer på havbunnen, utenfor 12 nautiske mil, mot fysiske ødeleggelse. Forurensningsloven og naturmangfoldloven gjelder bare ut til 12 nautiske mil fra land, og sikrer for eksempel ikke viktige gyteområder og koraller utenfor deres virkeområde. Det er heller ingen lovfestet arealplanlegging til havs, slik plan- og bygningsloven virker på land og i kystsonen.

Må hindre grønt havari
Blå vekst kan være en nøkkel for å nå klimamålene og skape en bærekraftig verden.

Norsk havforvaltning er blant de beste i verden, men må videreutvikles for å sikre at blå vekst ikke blir et grønt havari. Norge har det beste utgangspunktet, men endringene skjer så raskt at det er lett å havne på dypere vann enn vi er klar over. Vi som miljømyndighet ønsker å bidra til et grønt skifte i den blå åkeren.