Varmere klima og forstyrrelser fra mennesker truer villreinen, som Norge har et spesielt ansvar for å ta vare på. Foto: © Olav Strand og Roy Andersen / NINA

Er det klima for villreinen?

Publisert 24. oktober 2016
Arter og naturtyper, Klima

Villreinen er spesielt sårbar for klimaendringer, der den lever på stadig mindre områder i karrige fjell. Kan vi gjøre noe for å bedre villreinens kår?

26.august ble 323 villrein drept av lynnedslag under et voldsomt tordenvær sør på Hardangervidda. Nyheten har gått verden rundt, i medier som Washington Post, New York Times og Al Jazeera.

Mest sannsynlig var hendelsen på vidda et sjeldent sammentreff av en rekke uheldige omstendigheter, selv om vi forventer mer ekstremvær nå som klimaet endrer seg. Likevel er det en påminnelse om at uforutsette naturfenomen kan påvirke villreinbestanden, selv om vi prøver å forvalte den på en god måte. Det tok mange år å bygge opp igjen bestanden i vestområdet i Snøhetta, etter at 280 dyr ble drept i et snøras for en del år tilbake.

Reinskog
Norge har et spesielt internasjonalt ansvar for å ta vare på restene av den opprinnelige europeiske villreinen, som i dag lever i 23 ulike områder i sør-norske fjell. Umiddelbart tenker du kanskje at en effekt av klimaendringer vil være at skoggrensa flytter seg oppover og gir mindre snaufjell igjen til villreinen. Dette vil imidlertid skje over lang tid, og det finnes flere eksempler på villreinbestander som i stor grad lever i skogkledde områder. Mye av tamreindrifta foregår også i områder med skog.

Trolig vil klimaendringene slå ut forskjellig i ulike villreinområder, men mest betyr det om reinen får tak i de beiteplantene den trenger i ulike deler av året.

Mennesker skaper barrièrer
Den gang reinen i større grad kunne vandre fritt mellom fjellområdene, var det naturlig at den trakk vestover for kalving og sommerbeite. I de brattlendte og snørike områdene nærmere kysten kan reinen følge snøsmeltingen gjennom sommeren og stadig få tilgang på nye og proteinrike planter. Her er det også lett å finne snøfonner, der den kan beskytte seg mot plagsomme insekter på varme dager.

Om vinteren brukte reinen å trekke tilbake til østlige fjelltrakter med mer kontinentalt klima, mindre og løsere snø og god tilgang på beitelav. I dag hindres disse store sesongtrekkene av ulike menneskeskapte barrièrer.

Det klassiske eksempelet er Dovrefjell. Der er Snøhetta-bestanden stengt inne på tidligere sommerbeiter, mens bestandene i Rondane og Knutshø på den andre sida av E6 og jernbanen er stengt inne på tidligere vinterbeiter. De forventede klimaendringene vil trolig forsterke problemene dette fører med seg for reinen, og kanskje ser vi effekter allerede.

Snøfonnene forsvinner
De siste årene er det gjort en mengde funn av godt bevarte piler og andre jaktrelaterte gjenstander rundt snøfonner som smelter bort i fjellet. Dette er unike kulturskatter som også viser hvor viktige disse sommerfonnene var for reinjegerne i tidligere tider. Samtidig er jeg bekymret for at fonner som har ligget, kanskje tusener somre, nå forsvinner.

Færre snøfonner betyr dårligere mulighet til å kjøle seg ned og komme unna insektplagen. Konsekvensene er sannsynligvis nedsatt kondisjon for dyra, både på grunn av økt belastning fra parasitter og økt energiforbruk. Vi forventer at det blir flere parasitter, som hudbrems og svelgbrems, som en direkte følge av klimaendringene.


Villreinen bruker snøfonner til nedkjøling og vern mot insekter på varme sommerdager. Foto: © Olav Strand og Roy Andersen / NINA

Det nasjonale overvåkingsprogrammet vårt har dokumentert at vekta på villreinen har gått ned, og at den har reprodusert dårligere, flere steder de siste tiårene. Forskerne har ennå ikke funnet noe godt og entydig svar, men som mulige årsaker peker de blant annet på varmere klima og at reinen trenges sammen på mindre områder på grunn av menneskelige forstyrrelser.

Den kritiske vinteren
Vinteren er den mest kritiske perioden for villreinen når det gjelder mat. Fjellområdene den lever i kan se uendelig store ut, men når snøen pakker seg er det stort sett bare på de avblåste rabbene den kan finne beitelaven den trenger til å holde sin egen kropp ved like, og til den store oppgaven med å bære fram en kalv. Dette betyr et liv på stadig vandring.

Klimaendringene fører med seg mildere vintre også i fjellet, med mer snø i vestlige fjellområder og generelt mer mildvær og regn. Det kan danne seg tjukke islag i snøen som reinen ikke klarer å grave seg gjennom, og ispanser på beiterabbene.

Da tvinges villreinen østover, hvor det er mer kontinentalt klima og mindre og løsere snø, som de østlige randområdene omkring Hardangervidda. Her støter den imidlertid på menneskeskapte barrièrer i form av veger, hyttebyer og skiløyper. De begrenser tilgangen til de beitearealene villreinen så sårt trenger.

Villreinen trenger «nødutgangene»
Derfor er det kritisk viktig at vi klarer å opprettholde de siste mulighetene til å vandre ut til slike «reserveområder», og at vi også kan redusere hindringene. Det kan skje ved å stenge eller la være å brøyte veger, unngå snøskutertrafikk og legge om eller stenge skiløyper når forholdene er vanskelige for villreinen.

Det finnes ingen fasit på hvordan klimaendringene vil påvirke villreinen på kortere og lengre sikt, men mye taler for at summen av effekter vil slå negativt ut. Det betyr at vi må fortsette å jobbe hardt for kutt i klimagassutslippene, og å redusere noen av problemene for villreinen som det er mulig å gjøre noe med.

Vi i miljøforvaltningen kan bidra med å forbedre kunnskapsgrunnlaget gjennom fortsatt satsing på forskning og overvåking, og gjennom nødvendige tilpasninger i forvaltningen av bestanden. Så må kommuner og fylkeskommuner gjøre sin del av jobben med å sikre tilgangen til viktige beiteområder gjennom arealforvaltningen.

Denne teksten sto på trykk i Bergens Tidende 23. oktober

One Response to “Er det klima for villreinen?”

Leave a Reply

  • (will not be published)