Det var jubel for den nye klimaavtalen under avslutningsseremonien for klimaforhandlingene i Paris. Foto: United Nations photo, CC, Flickr

Klimaavtale i ekspressfart – fordi det haster

2 Publisert 4. november 2016
Klima

Verden har ratifisert klimaavtalen fra Paris på rekordtid, nå trer den i kraft flere år før noen hadde drømt om. Det viser hvor viktig den er.

Jeg og mange med meg føler at vi nesten må klype oss i armen i dag. 4.november 2016 er historisk!

I dag trer klimaavtalen som ble framforhandlet i Paris for under et år siden, i kraft. Det er trolig den raskeste ratifiserte internasjonale avtalen noen gang.

Kravene innfridd
For 30 dager siden var det klart at forutsetningene for at Parisavtalen skulle tre i kraft var innfridd. Over 55 land/parter som til sammen står for over 55 prosent av klimagassutslippene hadde ratifisert avtalen, blant dem de to store utslippsnasjonene Kina og USA som til sammen står for nesten 40 prosent av verdens klimagassutslipp.

Det betyr at India, Brasil, De forente arabiske emirater, Norge, Ukraina, EU- landene, og alle de andre som har ratifisert avtalen, hver for seg og sammen skal jobbe for å begrense klimagassutslippene slik at den globale oppvarmingen holdes under to grader, og helst ikke går over 1,5 grad. Flere land vil etter hvert ratifisere og dermed bli del av forpliktelsene i avtalen.

Nasjonale planer og mål
Landene under Parisavtalen har forpliktet seg til å lage en egen nasjonal plan for hvordan, og mål for hvor mye de skal kutte sine egne klimagassutslipp.

Allerede før suksessen i Paris meldte landene inn mål for kutt, men det som ble lagt på bordet da er ikke nok til at verden når togradersmålet.

Det fine med Parisavtalen er at landene har  forpliktet seg til å skjerpe sine klimamål hvert femte år, etter 2020. Landene skal jevnlig rapportere om hvordan de ligger an i forhold til egne mål. I 2023 og hvert femte år etter det skal det gjøres en global gjennomgang.

Alle land må gjøre sitt ytterste og snu alle steiner så utslippene går ned raskt nok og mye nok. Jeg håper at alle land vil strebe etter å være «best i klassen».

Flere gode klimanyheter…
Det internasjonale klimaarbeidet har også innkassert to andre viktige seire den siste tiden. Det ene er at det har blitt enighet i FNs luftfartsorganisasjon ICAO om å sette inn tiltak for å redusere klimagassutslippene fra internasjonal flytrafikk.

Det andre er at verden – etter mange års forhandlinger- har blitt enige om å redusere bruken av de sterke klimagassene HFKer. HFK-gasser er en type fluorforbindelser som blant annet brukes i kjøle- og fryseanlegg, varmepumper og luftkondisjoneringsanlegg.

Likevel er det er ingen tvil om at klimaarbeidet må gå i ekspressfart framover også.

…og en dårlig
Omtrent samtidig som gladnyheten om Parisavtalen var i boks kom en nedslående nyhet. Verdens Meteorologiske Organisasjon (WMO) meldte at CO2-konsentrasjonene i atmosfæren nå historisk høy, og har passert den magiske grensen på 400 ppm (deler per million) – som et gjennomsnitt globalt. Dersom temperaturøkningen i verden skal holde seg under to grader må CO2-konsentrasjonen stabilisere seg på et nivå under 400 milliondeler over tid.

Enigheten i Paris – og den rekordraske ratifiseringen – viser at verdens ledere og land har tatt alvoret med klimaendringene inn over seg. Samfunn, mennesker og natur rammes av klimaendringene allerede.

Feire i dag og fortsette jobben i morgen
Med Parisavtalen ratifisert vil årets klimatoppmøte som starter om få dager i Marrakech, få en kickstart. Det blir det første partsmøte under Parisavtalen. Møtet skal begynne på jobben med å framforhandle et mer detaljert regelverk, som skal konkretisere bestemmelsene i avtalen. På mange områder er slik konkretisering nødvendig for at landene skal vite hvordan de skal gjennomføre pliktene de har påtatt seg.

I dag skal vi feire at verden har en ratifisert internasjonal klimaavtale, og at så mange land har forpliktet seg til å ta de grepene som er nødvendig for at vi skal få dype og raske kutt i klimagassutslippene.

I morgen, i overmorgen og hver dag framover kan jeg love at vi i Miljødirektoratet skal (fortsette) å brette opp ermene og gjøre vårt for å gjennomføre  klimapolitikken Stortinget og regjeringen har fastsatt, og gi råd om videreutvikling av den.

2 Responses to “Klimaavtale i ekspressfart – fordi det haster”

  1. Daniel B on

    Ellen Hambro – jobber Miljødirektoratet for å stoppe ytterligere utslipp av CO2 i Norge? Og redusere kraftig pågående utslipp?
    Det hadde vært enormt inspirerende om vi fra uke til uke kunne lese om tiltak satt i kraft som virkelig monner! Feks at antall flyavganger gikk ned med 25%, at oljeleting ble stoppet, at bensin og dieselprisen ble doblet (enkelt å måle hvor mange færre liter som blir solgt på landsbasis som indikator på effekten).
    Hva kan Miljødirektoratet tilby??

    Vennlig hilsen
    Daniel B

    Svar
  2. Ellenhambro on

    Hei

    Det er Stortinget og regjeringen som vedtar norsk klimapolitikk.

    Miljødirektoratet har i oppgave å holde kunnskapsgrunnlaget for politikkutformingen oppdatert, blant annet gjennom å framskaffe fakta om utslippsutviklingen, hva som kan gjøres for å redusere klimagassutslippene, og vi viser hvilke klimatiltak som kan settes i verk.

    Vi jobber både nasjonalt og internasjonalt med klima. Vi deltar i internasjonale forhandlinger, for eksempel har vi i mange år jobbet for å få til utfasing av HFK-gasser, som verden nylig fikk en avtale om.

    Mandag denne uka startet klimaforhandlingene i Marrakech, våre fagfolk er igjen på plass for å bistå der på samme måte som vi bisto under forhandlingene i Paris i fjor. Miljødirektoratet har en koordinerende rolle opp mot FNs klimapanel.

    På hjemmebane jobber vi mye med å skaffe fram best mulig kunnskap om hvordan Norge kan utvikles til et lavutslippssamfunn. Vi har blant annet laget to rapporter som brukes som kunnskapsgrunnlag for politikere og beslutningstakere.

    I rapporten «Kunnskapsgrunnlag for lavutslippsutvikling», som du finner på våre hjemmesider, beskriver vi viktige drivere for en lavutslippsutvikling, og vi gir sektorvise beskrivelser av Norge som lavutslippssamfunn. Rapporten tar utgangspunkt i hva FNs klimapanels femte hovedrapport sier er nødvendig av utslippsreduksjoner globalt for at man skal være i tråd med togradersmålet. Vår rapport peker på hva som kan gjennomføres for å komme dit.

    I rapporten «Klimatiltak og utslippsbaner mot 2030» går vi gjennom mulige klimatiltak som kan realiseres fram til 2030. Rapporten beskriver 84 tiltak, hva tiltakene går ut på, utslippsreduksjonspotensial og grove kostnadsestimater. Nylig gjorde vi et dypdykk i ett av tiltakene, og regnet på de samfunnsøkonomiske kostnadene for elbiler som klimatiltak.

    Hilsen Ellen

    Svar

Leave a Reply

  • (will not be published)