Etasjemose er både brukt i miljøets tjeneste og til å tette hus. Foto: Calle Eklund/ V-wolf/Wikimedia Commons.

Etasjemose er både brukt i miljøets tjeneste og til å tette hus. Foto: Calle Eklund/ V-wolf/Wikimedia Commons.

Mosegrodd miljøovervåkning

3 Publisert 15. februar 2017
Arter og naturtyper, Kjemikalier, Luft, Miljøovervåking

Det er ikke alltid vi trenger avanserte dupeditter. En helt spesiell mose er en av våre beste hjelpere til å måle forurensing i luft.

Det er mange i Miljødirektoratet som er veldig opptatt av gode serier. Det betyr ikke at de ser på TV i arbeidstiden. En tidsserie høres kanskje kjedeligere ut enn «Skam» og «Homeland», men den er desto viktigere: En statistisk metode for å analysere observasjoner gjort på samme sted over tid for å kunne si noe om tilstanden og eventuelt spå om fremtiden.

Skal vi vite noe om hvordan det står til med miljøet og hvordan det utvikler seg, er vi helt avhengige av slike tidsserier. Det finnes det mange ulike metoder for, og i dag har jeg lyst til å fortelle litt om den mest mosegrodde av dem.

Bygger etasjer
Skogbunn over hele Norge er full av dette vesenet som tidligere ble brukt som tetting mellom stokkene når man laftet hus. Derfor kalles den bare husmossa i Sverige, og enkelte sier husmose i Norge. Men den heter egentlig etasjemose, og det er i navnet du finner nøkkelen til hva som gjør den til miljøets gode hjelper.

Moser er fascinerende skapninger. De kan ta opp næringen de trenger direkte gjennom bladene og stengelen, fra regnvann, luft og partikler. Det betyr også at moser får i seg mye av det som befinner seg i omgivelsene rundt, deriblant miljøgifter.

En stor fordel med akkurat etasjemosen er at den gjør som navnet indikerer, vokser i etasjer. Hvert år bygger den en ny. Dermed har vi et levende, historisk arkiv på hvor mye miljøgifter som finnes i luften.

POP
I 1977 begynte man å bruke etasjemose i Norge for å kartlegge forurensning. Fra hele landet ble det samlet mose som deretter ble analysert for tungmetaller og radioaktive forbindelser.

Resultatene var så gode at etasjemosen etter hvert ble en fast del av «Statlig program for forurensningsovervåking». Siden er det blitt tatt nye prøver av etasjemose hvert femte år over hele Norge.

I 2010 tok Miljødirektoratet initiativ til å undersøke om mosen også kunne brukes til å kartlegge såkalte langlivede organiske miljøgifter, eller POP som de forkortes til på engelsk (Persistent Organic Pollutants).

Dette er lite nedbrytbare stoffer som lagres i levende organismer, noen av dem i fett, andre i vev og organer. PCB, som ble forbudt i 1980, er det mange som kjenner til. De siste tiårene har vi observert mange andre POPer i både norsk og internasjonale natur. Det er derfor et høyt prioritert område for norske myndigheter å redusere utslipp av POPer. I Miljødirektoratet har vi en egen miljøgiftavdeling som jobber svært aktivt med utfordringen, både nasjonalt og internasjonalt.

Miljøagent
I 2010 tok Miljødirektoratet initiativet til å undersøke om etasjemosen kunne være en nyttig hjelper også i dette arbeidet, og nok en gang leverte den. Resultatene viste at mosen egner seg godt til å observere utbredelsen av noen organiske miljøgifter i luft.

Dermed ble nytten utvidet ytterligere, og i fjor kom den andre rapporten i moseprogrammet som også inkluderte de nye miljøgiftene.

Det finnes en rekke målestasjoner med avansert utstyr og tekniske dupeditter over hele landet som skal hjelpe oss med å overvåke luften vi puster inn. De har aldri klart å utkonkurrere etasjemosen som fremdeles er i full vigør. Den kan vel strengt tatt regnes som en av våre fremste miljøagenter. Tenk litt på det neste gang du går barbent over en moseeng.

Teksten stod på trykk i Nationen 15. februar 2017

3 Responses to “Mosegrodd miljøovervåkning”

  1. Gulli Henriette Nilsen on

    Hvordan måles forurensningen med etasjemose? Røper utseende eller størrelse det, eller må man ta dem inn i lab for å studere den kjemiske sammensettingen?

    Svar
  2. Dag Yngland on

    Miljødirektoratet kan jo virke litt mosegrodd på oss normale borgere, ja. Spesielt siden dere oppfører dere som husbyråkrater for milliardæren Bjørn Rune Gjelsten – og hans firma NOAH. Men takk for tipset. Vi skal gjerne undersøke mosen rundt Norcem i Brevik og NOAHs anlegg i Holmestrand og se etter de stoffene som plager oss hver dag. Men et spørsmål til? Hvorfor klarer ikke du, Ellen Hambro, å si nei til Gjelsten og NOAH? Du skulle jo være den som beskytter folket mot miljøsyndere. Men du har nikket og nikket ja til alt NOAH foreslår – enda den såkalte NOAH-metoden med lagring av konservert flyveaske på Langøya i europeiske øyne fremstår som svært gammeldags sett i lys av EUs grønne skiftet. Hvorfor gjenta en gammel feil med tilnæmet monopol på deponering av farlig avfall? Hvorfor ikke utrede konsekvensene av vår mislykkede avfallsplan det siste tiåret og endelig lage en ny nasjonal plan basert på feilene som ble gjort på Langøya, Mongstad og andre mislykkede miljøprosjekter i Norge. La oss får en Nasjonal plan for avfall slik andre euorpeiske land har. Stopp treneringen av dette for å tekkes noen mektige gamle grå gubber som vil ødelegge byen vår. Det var 8.mars igår og kvinner i Brevik viste frem denne videoen. Den bør du se. Det et altså dette miljøet du vil ødelegge? Ta deg sammen og bruk makta di til noe positivt. Tenk på de mange kvinenr som gjorde det mulig at du fikk den.
    https://www.youtube.com/watch?v=9to69X6-QBA&feature=youtu.be

    Svar

Leave a Reply

  • (will not be published)