Måkene er blitt et vanlig syn i bymiljøet. Der finner de trygge hekkeplasser og mat. Foto: Bård Bredesen/ Naturarkivet

Det ville livet i byene

Publisert 29. mai 2017
Arter og naturtyper

Når måker tar et jafs av pølsa fra hånda di, tenker du kanskje at de har tilpasset seg bylivet litt for godt. Hva gjør måkene i byen, er det ikke ved kysten de hører til?

Du har både litt rett og litt feil. Måker har i stor grad forlatt sine tidligere leveområder langs kysten og flyttet til byene. De har tilpasset seg nye og bedre livsbetingelser. Smarte og tilpasningsdyktige altså. De har i noen grad trukket inn til byene fordi der er det er mat å finne – fra hånda di eller søppelkassene.

I en overvåkingsstudie vi fikk gjort for å se på miljøgifter i bymiljøet, tok vi prøver av måker i Oslo. Det viser seg at måkene spiser mindre marin føde enn de som holder til lenger ute i havgapet. I byene spiser de ofte mat som vi kaster fra oss, derfor har de blitt omtalt som Kebabmåker!

I byene finner de også trygge reirplasser hvor de ikke bli truet av rovdyr som mink og rovfugler. Hustakene er tryggere plasser å hekke på enn klippene ved kysten.

Nytt habitat
Måker er ikke de eneste som har skjønt det. Duer og rotter har også for lengst blitt urbanisert. De får nå selskap av stadig flere arter som flytter etter oss menneskene til byene, for eksempel rødrev, grevling, rådyr og ringdue. Disse er nå vanlige i bymiljøet.

Det urbane miljøet har blitt klodens nyeste og raskest voksende habitat som tilbyr både næring og trygge omgivelser for stadig flere arter.

Tøffere kamp for tilværelsen
I dag bor halvparten av jordas befolkning i byene. For 60 år siden gjaldt det bare en av tre. Når byene vokser og brer seg ut over stadig større arealer, så reduseres de opprinnelige, naturlige leveområdene for dyr og planter.

Kampen om tilværelsen blir derfor tøffere. De mest tilpasningsdyktige artene klarer å etablere seg der de finner mat og trygghet og kan reprodusere seg, i bymiljøene. For noen er det nødvendig å endre egenskapene for å tilpasse seg nye betingelser. Mange arter klarer ikke tilpasningen og kan dø ut etter hvert som deres leveområder forsvinner.

Survival of the fittest, Darwins lære, gjelder fremdeles.

Må synge høyere
Kjøttmeisen er som måkene, en fugl som klarer bymiljøet veldig godt, men som har måttet gjøre visse tilpasninger. Forskerne fant blant annet at kjøttmeiser i en by i Nederland sang høyere og annerledes enn sine artsfrender som fortsatt levde i skogen. Forklaringen er at støynivået i byen er så mye høyere, så de må ta kraftig i for å bli hørt i bylarmen.

En annen urbanisert fugl er vandrefalken. Arten var på vei til å dø ut på 1970- og 1980-tallet som følge av miljøgifter i jord- og skogbruk. I dag er det store bestander i New York, og andre byer melder om samme oppsving, deriblant også Oslo. Ved å flytte inn til byene, har dermed vandrefalken klart å utnytte nye muligheter.

Noen lever hemmelige liv
NRK sendte for en stund siden dokumentarprogrammet «Oslos ville hjerte», der det ble vist unike bilder av dyr og fugler som lever hemmelige liv midt i Oslo sentrum, i Akerselva, ved Østensjøvannet, på Hovedøya, i bakgater og på hustak.

Bilde inni bloggBeveren er blitt urban og er observert ved blant annet Akerselva i Oslo. Foto: Bård Bredesen/ Naturarkivet. 

Vi fikk se film av bever som bygger hytter ved Akerselva, flaggermus som bor mellom høyhus, rev som lusker rundt i bakgaten, og toppdykker, som tilhører familien lappedykkere, som nå lever i Østensjøvannet. Sjø-ørretten svømmer til de mørke tunnelene i avløpsanlegget på Majorstua for å gyte, på samme sted år etter år.

Men, vi har også arter som etablerer seg i byene, som er uønsket og kan gjøre stor skade. Dette er fremmede arter som ikke har sin opprinnelse i norsk natur, men som har kommet hit enten ved at de er lovlig eller ulovlig innført, eller at de har spredd seg hit på egen hånd. Hvert år kommer minst fem nye fremmede arter hit til landet. Hvor mange som faktisk etablerer seg i byene, har vi ikke oversikt over.

Vaskebjørner og nesebjørn, som var ulovlig innført til landet av private eiere, ble for en tid tilbake jaget utenfor Bergen. De blir avlivet så raskt som mulig, da vi ikke ønsker at disse skal etablere seg i Norge.

Mer robuste bysamfunn
I framtida vil trolig flere dyrearter trekke inn til byene og etablere seg der. Vi ønsker å tilrettelegge byutviklingen slik at den kan romme et større biologisk mangfold. Derfor planter vi trær og anlegger takhager, bygger insekthoteller, fuglekasser, fisketrapper og tunneler til salamandere – for å gi dyr, planter og trær gode vilkår i byene. Folks private hager bidrar også til å opprettholde det biologiske mangfoldet.

Byene bør bestå av mangfoldige økosystemer for å gjøre samfunnet mer robust. De godene vi får av et variert og rikt dyre-og planteliv kan gi oss blant annet bedre luft, flomdemping, pollinering, matauk og temperaturregulering.

Det å oppleve nærkontakt med naturen i byen er også bra for sjela vår. Mennesker er en del av naturen, og vi er avhengig av mange av naturens goder for å overleve som art.