Kineserne har mål om at klimagassutslippene skal nå toppen så snart som mulig, og seinest innen 2030. Foto: Torgrim  Asphjell, Miljødirektoratet

Kineserne har mål om at klimagassutslippene skal nå toppen så snart som mulig, og seinest innen 2030. Foto: Torgrim Asphjell, Miljødirektoratet

Kina tar oss nærmere klimamålene

Publisert 29. juni 2017
Klima

Verdens største CO2-kvotesystem skal starte opp i Kina i løpet av 2017. Miljødirektoratet har bistått kinesiske myndigheter i flere år for å få det kinesiske kvotesystemet opp og stå.

Kina slipper ut mest klimagasser i verden, cirka 30 prosent, og utslippene har økt i mange år. Når kineserne innfører et landsomfattende klimakvotesystem har verden grunn til å juble. Så mye som seks – sju milliarder tonn CO2 vil bli omfattet av det kinesiske kvotesystemet på sikt. Til sammenlikning er cirka to milliarder tonn klimagasser omfattet av EUs kvotehandelssystem.

Kineserne har mål om at klimagassutslippene skal nå toppen så snart som mulig, og seinest innen 2030. Kvotesystemet vil være det viktigste virkemiddelet kineserne setter i verk så langt for å redusere sine CO2utslipp.

Systemet blir stort
På sikt vil over 10 000 kinesiske industriselskaper innen kraftproduksjon, kjemisk- og petrokjemisk industri, produksjon av byggematerialer, stål, jern og andre metaller samt papir bli omfattet av klimakvoter. I tillegg er innenriks luftfart inkludert.

I 2017 tror vi Kina starter med å innlemme tre sektorer: kraftproduksjon, utslipp fra produksjon av aluminium og produksjon av sement. Kraftsektoren alene står i dag for utslipp av tre milliarder tonn CO2. Det kinesiske kvotesystemet er stort. Når det er på plass vil andelen av verdens CO2-utslipp som er omfattet av klimakvoter, mer enn dobles. Kvotesystemet bidrar til å redusere klimagassutslippene ved at det blir satt et tak på hvor mye CO2, bedriftene kan slippe ut.

Skal sprette champagne
Når snoren klippes og kineserne erklærer det nye utslippsreduserende regimet for åpnet, skal vi definitivt sprette champagne i Miljødirektoratet også. Kineserne har bygget kvotesystemet, men jeg føler vi kan ta litt av æren når det ser dagens lys.

Siden 2012 har våre folk reist fram og tilbake til Midtens rike og vært rådgivere for kinesiske myndigheter i den omfattende jobben det er å etablere et klimakvotesystem. Kinesiske delegasjoner har vært på studiebesøk i Norge og EU.

I årene da Kinas forhold til Norge var anstrengt, samarbeidet vi tett på ekspertnivå med planleggings- og utviklingsdepartement (NDRC) som har ansvaret for utviklingen av det nasjonale klimakvotesystemet i Kina.

Vårt samarbeid med NDRC har vært på faglig nivå og pågått i to faser. Fra 2012 til 2015 bisto vi kineserne med å få på plass grunnmuren i kvotesystemet. Det ble utviklet et kvoteregister for å registrere kjøp og salg av klimakvoter mellom de ulike aktørene i systemet, nasjonale veiledere, og systemer for hvordan man skal måle, beregne og rapportere klimagassutslipp fra bedriftene.

Det er fra før knyttet stor usikkerhet til Kinas utslippsdata. Underveis i det norsk – kinesiske kvotearbeidet har det vært stort fokus på datakvalitet og åpenhet rundt utslippsdata. Det i seg selv er et viktig bidrag.

Deler vår erfaring
Kunnskapen om klimakvoter har Miljødirektoratet bygget opp gjennom 10 – 15 år med ansvar for driften av den norske delen av EUs klimakvotesystem.

Vi er godt kjent med hvilke strukturer som må være på plass, hvilken kompetanse de ulike aktørene i systemet må ha, hvilke vurderinger som ligger til grunn for regelverket i de ulike fasene, og svakhetene ved regelverket. Vi kjenner også godt til hvordan industrien etterlever kvotereglene.

Kinesiske myndigheter har særlig vært interessert i våre erfaringer fra den nære dialogen vi har med industrien i Norge.

Etter første fase ønsket kineserne å fortsette samarbeidet om systemet rundt tildeling av gratiskvoter, plan for gjennomføring av kvotesystemet i provinsene, utvikling av et kvotenettsted, og systemer og materiell for opplæring av involverte aktører.

Verden er avhengig av Kina
Erfaringene med klimakvoter både i EU og Norge er at veien blir til mens man går. Et så omfattende kvotesystem som er på trappene i Kina er ingen «quick–fix». Forhåpentligvis kan Kina lære av våre feil og unngå noen av svakhetene det europeiske klimakvotesystemet har hatt, blant annet med for mange klimakvoter i systemet og lav kvotepris.

150 stater har ratifisert klimaavtalen som ble framforhandlet i Paris i 2015. Landene har forpliktet seg til å begrense den globale oppvarmingen til to grader, og helst ikke mer enn 1,5 grad. Kinas ledelse har i flere internasjonale fora den siste tiden gjentatt at de vil følge sine forpliktelser. Kinesernes langsiktig mål er at alle klimagassutslipp i landet skal reduseres mye gjennom en kombinasjon av klimakvoter, avgifter og andre virkemidler.

Verden er helt avhengig av at Kina lykkes med å kutte sine klimagassutslipp. Det kinesiske kvotesystemet vil gi et svært viktig bidrag til dette.