Å gå på tur sammen styrker fellesskap og integrering. Foto: Mari Kolbjørnsrud/ DnT Oslo og omegn.

Vi korter ned dørstokkmila

Publisert 16. oktober 2017
Friluftsliv

Snart får du en tursti nær deg, hvis du ikke allerede har det. I Miljødirektoratet jobber vi for at alle som bor i byer eller tettsteder her i landet skal ha et sted å gå på tur i nærheten av der de bor.

Å ha mulighet til å komme seg ut på tur i nærmiljøet og være aktiv ute, er et velferdsgode som alle her i landet skal ha tilgang til. Det er gratis, sunt og enkelt å ta i bruk.

I Stortingsmeldingen om Friluftsliv slås det fast at friluftsliv i nærmiljøet er en viktig kilde både til naturopplevelser og fysisk aktivitet i det daglige. Det er også en klar målsetning at alle som bor i byer og tettsteder skal ha tilgang til grøntområder eller sammenhengende turveinett innen 500 meter fra der de bor.

En nasjonal dugnad
En konkret oppfølging av friluftspolitikken er at alle kommuner kartlegger friluftsområdene i kommunene og setter en verdi på dem for å få en god oversikt over alle områder som er egnet for friluftsliv. Hittil har 150 kommuner gjennomført dette, og 180 kommuner er godt i gang.

Parallelt med dette foregår nå en nasjonal dugnad for å skaffe en oversikt over vandreturer, sykkelruter, skiløyper og padleturer over hele landet. Disse rutene skal legges inn i en nasjonal database, og være tilgjengelig på norgeskart.no. Dette er et samarbeidsprosjekt mellom Miljødirektoratet og Statens Kartverk.

Denne kartløsningen vil også bli et nyttig verktøy for kommunene samt lag og foreninger i videreutviklingen av turtilbudet både i kommunene og landsdelene. I tillegg utvikler Miljødirektoratet veiledningsmateriell til kommunene som de kan bruke i planleggingen av et helhetlig sti- og løypenett.

sykkel-og tursti beskåret

Mange ønsker å være mer aktive i det daglige enn de faktisk er. Tilrettelegging av turstier er avgjørende for å få flere folk ut i naturen. Foto: Naturarkivet

Erfaringer fra Turskilt-prosjektet
Gjennom Turskiltprosjektet, som er et spleiselag mellom fylkeskommunene og Gjensidige-stiftelsen, har det blitt høstet flere erfaringer som er nyttige å ta med videre i arbeidet med turstiene. Det er noen suksesskriterier som trekkes fram for å folk ut på stien.

Turstiene må skiltes og merkes slik at de blir lette å finne fram til, og de må være tilgjengelige i nærheten av der folk bor, går på skole eller oppholder seg. Det betyr for eksempel at turen starter i sentrum av tettstedet eller byen og går videre ut i marka derfra. Eller de starter i nærheten av barnehager, skoler og eldresentre.

At merking er viktig går også fram av en fersk undersøkelse. I Natur og miljøbarometer fra 2017 svarer 7 av 10 at merking av stier og løyper der de bor er viktig for at de skal være mer ute enn de er i dag.

Mange er motiverte
Folk er motiverte til å komme seg opp av sofaen og ut på tur. I den siste undersøkelsen fra Natur- og miljøbarometeret 2017 svarer 6 av 10 at de ønsker å være mer ute i naturen enn de er i dag.

8 av 10 svarer at de går på tur gjennomsnittlig en til to ganger i uka. Det er dermed 2 av 10 som sier at de aldri går på tur.

For å hjelpe dem i gang, er det viktig å gjøre dørstokkmila så kort som mulig, ved å legge til rette for turmuligheter nesten rett utenfor stuedøra.

Den klare målsetningen for arbeidet med å etablere flere nye turstier i kommunene, er at de skal bli mye brukt, og særlig få nye brukere.

Natur- kunst- og kultur på stien
En tursti bør kunne brukes hele året og gi muligheter for varierte aktiviteter. En tursti kan fint bare være en sti der vi går på tur, plukker bær og blomster og kikker på fuglene.

Turstien kan i tillegg by på fine natur-og kulturopplevelser hvis den går forbi elver, bekker, dammer, våtmarker og kulturlandskap. Selve stien kan også være et kulturminne hvis det er en gammel ferdselsvei.

IMG_4623 Foto Ingun Larsen beskåret

Turstier blir stadig oftere brukt til kultur- og kunstopplevelser. Her er det tåkekunst i Ekebergparken i Oslo av den japanske kunstneren Fujiko Nakaya. Foto: Ingun Larsen

Turområder blir i stadig større omfang også tatt i bruk som arenaer for kunst- og kulturopplevelser. Elvelangs-vandringer i fakkellys, spøkelsesvandringer i skogen, lydvandringer, måneskinnsturer og soloppgangsturer er eksempler på opplevelser som gir nye dimensjoner til det å gå på tur. Ute i naturen åpner vi opp sansene for flere inntrykk.

Turstien- gir god samfunnshelse
I tillegg blir vi vennligere og åpnere overfor dem vi møter. I et større perspektiv er derfor turstien en møteplass som bidrar til mer fellesskap og integrering, på tvers av sosiale forskjeller.

Turstiene bidrar til bedre nærmiljøer, grønnere byer og flere steder å møtes. Dette gir bedre helse og velferd for oss mennesker, noe som gir betydelige positive gevinster for samfunnet. Helseeffektene av en tur om dagen er godt dokumentert. Både naturopplevelsen og den fysiske aktiviteten er positivt for helsa.

Vi senker skuldrene, blodsirkulasjonen stimuleres, vi kommer i bedre form, og humøret stiger. Ut på tur, aldri sur er kanskje et litt slitt uttrykk, men det har mye sannhet i seg. Jeg kjenner meg i hvert fall igjen i det, gjør ikke du også?

 

 

 

 

 

Leave a Reply

  • (will not be published)