Flere byer i Polen sliter med dårlig luftkvalitet. EØS-midlene har blant annet gått til flere prosjekter for å bedre luftkvaliteten, som her i Krakow. Foto: Jacek Bednarczyk, EPA

Sammen for et bedre miljø i Europa

Publisert 14. desember 2017
Internasjonalt

I snart 15 år har norske fagmiljøer samarbeidet med de nye EU-landene med å ta ytterligere tak i miljøproblemene gjennom ordningen med EØS-midler. Bedre luftkvalitet, utvikling av nasjonal klimapolitikk, vern av sårbar natur, kontroll på miljøgifter og bedre forvaltning av vann- og havmiljøet er blant de konkrete resultatene.

Miljødirektoratet har oppsummert mange års samarbeid gjennom ordningen med EØS-midler og gjort «vareopptelling» for programperioden 2009-2014 som avsluttes i år.  Nærmere 1, 8 milliarder euro lå inne i potten til fordeling, hvorav 30 prosent av midlene som hvert land ble tildelt, har gått til prosjekter innen miljø, klima og energi.

Et hovedmål med EØS-midlene er å utjevne de økonomiske og sosiale forskjellene mellom landene.  Å bedre miljøtilstanden er en utjevningsfaktor. At alle får tilgang på et renere og sunnere miljø, gir likere fordeling av velferd og helse i samfunnet og mellom landene.

En forbedring av miljøarbeidet i våre naboland i Europa vil bidra til et bedre miljø for oss alle.

Miljødirektoratet har arbeidet aktivt innenfor rammene av EØS-midlene siden tidlig på 2000-tallet. I perioden 2009-14 har vi vært miljøfaglig samarbeidspartner og rådgiver i til sammen 11 større programmer og fem konkrete prosjekter i Polen, Romania, Bulgaria, Tsjekkia, Estland, Latvia og Litauen. I tillegg har en rekke norske kompetansemiljøer deltatt i ulike prosjekter og bilaterale aktiviteter.

Relasjonene mellom Norge og våre samarbeidsland er blitt styrket. Vi har fått et godt grunnlag for videre samarbeid i neste periode av EØS-midlene. På EØS-midlenes Facebookside finner du informasjon om prosjektene i hele ordningen.

Gir råd om EU-regelverk

Regelverket i EU blir stadig utvidet og oppfattes ofte som komplisert og krevende å sette seg inn i og følge opp i nasjonal lovgivning. I Norge har vi i mange år, gjennom EØS-avtalen, opparbeidet oss verdifull erfaring med å implementere EU-regler, for eksempel innen kjemikalier og vannforvaltning. Dette er erfaringer vi nå deler med flere av de nye EU-medlemmene.

Naturområder og arter er under press i de fleste land, og vi har mange av de samme utfordringene som EU-landene når det gjelder å ta vare på og forvalte sårbar natur.

Flere av prosjektene i EØS-midlene har dreid seg om å hjelpe landene med å komme i gang med å kartlegge og verdsette økosystemtjenester og reetablere sårbar natur, som våtmarker.

På disse områdene har Norge høy kompetanse både på myndighetsnivå og i mange kunnskaps- og forskningsmiljøer, blant annet i miljøinstituttene som har deltatt i mange av prosjektene.

Friskere og renere hav

Østersjøen og Svartehavet har lenge vært sterkt forurenset. 70 prosent av den marine forsøplingen kommer fra plastmateriale. Den totale belastningen av ulike miljøpåvirkninger har bidratt til at det biologiske mangfoldet og økosystemene har vært truet i flere tiår.  Flere fiskestammer har kollapset.

Mange av prosjektene i Estland, Latvia, Polen, Bulgaria og Romania har som fellesnevner at de bidrar til å bedre miljøtilstanden i disse innlandshavene.

Samarbeidet har gitt våre partnere et bedre grunnlag for å forvalte ferskvanns- og havområdene basert på en økosystembasert tilnærming. Samarbeidet med Bulgaria har for eksempel bidratt til at en nasjonal havstrategi ble vedtatt hos dem i 2016.

Å gjenopprette miljøtilstanden i de europeiske havområdene har stor betydning for innbyggerne og samfunnene rundt.  Et rent marint miljø der fisk og dyr kan leve og høstes, gir bedre velferd for samfunnene som grenser til disse innlandshavene. Ifølge Helsingforskommisjonens miljøstatusrapport 2017 for Østersjøen er det beregnet at et rent marint miljø representerer en tilleggsverdi for folks velferd på 1.8 til 2.6 milliarder euro årlig. I tillegg vil et rent og friskt hav gi store, økte rekreasjonsverdier for mange millioner innbyggere.

Håndtering av miljøgifter

I Romania har flere prosjekter handlet om å få kontroll med kjemikalier og farlig avfall.  Det har vært gitt opplæring i EUs kjemikalieregelverk, utviklet overvåkingssystemer og gjennomført informasjonskampanjer til befolkningen.  Landet har fått på plass flere systemer som overvåker miljøgifter i luft og vann. Laboratorier for analyse av miljøgifter er etablert.  Dette har ført til at arbeidet med miljøgifter er satt skikkelig på den politiske dagsordenen.

Bedre luftkvalitet og håndtering av klimautfordringer

I Polen har satsingen på å bedre luftkvaliteten i flere byområder gitt gode resultater.  Norsk institutt for luftforskning, NILU, har vært sentral i flere av prosjektene og bidratt med sin ekspertise i utvikling av overvåkingssystemer, databaser og moderne utstyr for å måle luftkvaliteten.

En nettløsning og mobilapp der publikum kan få informasjon om luftkvaliteten, er også utviklet.

I Litauen og Latvia har Miljødirektoratet bistått landene med å forbedre sine klimagassregnskap. Flere land har gjennomført tiltak som har redusert klimagassutslippene og minsket virkningene av klimaendringer.

Grønn innovasjon i næringslivet har vært ett av programmene som Innovasjon Norge har deltatt i gjennom EØS-midlene.

Dette har vært en start-hjelp for næringslivet til å komme i gang med å investere i miljøvennlig teknologi og produkter.  Omlegging til en mer ressursvennlig produksjon innen enkelte områder har ført til reduserte klimagassutslipp som tilsvarer utslipp fra 167 000 biler i Norge hvert år.

Fungerer som en kick-starter

EØS-midlene fungerer som en kick-starter for at det tas viktige initiativ på mange områder av miljøfeltet. Prosjektene som vi nå har oppsummert, er ofte piloter som i neste programperiode kan skaleres opp og utvikles til nasjonal miljøsatsing og -politikk i de enkelte landene. Flere av prosjektene har bidratt til at landene nå står bedre rustet til å følge EUs omfattende regelverk på miljøområdet.  Oversikt over alle programmer og prosjekter i EØS-midlene er tilgjengelig på portalen eeagrants.org