Miljødirektoratet har inngått et samarbeid med Norsk Romsenter for å utvikle kompetansen i bruk av satellittdata og tolkningen av satellittbilder. Her svever satelitten 786 km over bakken og gjør opptak over Norge en til to ganger i uka. Den kan blant annet observere endringer i skog, vegetasjon, landskap, elver og kystområder. Foto: ESA-ATG medialab

Miljødirektoratets utenomjordiske hjelpere

2 Publisert 12. februar 2018
Miljøovervåking

Satellitter som overvåker miljøet på kloden er i ferd med å revolusjonere vårt arbeid med å skaffe oss kunnskap om hvordan det står til med miljøet på land, til havs og i atmosfæren. De gir oss store mengder informasjon om miljøtilstanden. Dette hjelper oss til å forstå klimaendringer bedre og hvor store miljøutfordringene er.

For å ha best mulig oppdatert informasjon om hvordan det står til med naturen og klimaet og hvordan tilstanden utvikler seg driver miljøforvaltningen omfattende overvåking av bla vann, luftkvalitet, arter i naturen, og endringer i landskapet . All denne overvåkingen har tradisjonelt blitt gjort av forskere og kartleggere ute i felt, men nå er moderne teknologi som satellitter, droner, miljø-DNA og laser i ferd med å bli et stadig større supplement til hvordan vi innhenter kunnskap om miljøtilstanden.

Verdens mest avanserte satellitter

Norge deltar i overvåkingsprogrammer som har tatt i bruk flere av verdens mest avanserte satellitter. Satellittene samler inn like mye data på en uke som det ville tatt ett år på å samle inn med tradisjonelle metoder i felt. Hvert eneste døgn sender satellittene enorme mengder med data (14 terrabyte) til myndighetene i Europa som deltar i programmene. Satellittene har potensiale til å endre måten vi overvåker miljøet i byer, innsjøer, skoger, kyststrøk, verdenshavene og atmosfæren på.

En satellitt kan for eksempel vise hvordan luftforurensningen på et helt kontinent sprer seg og hvor mye sjøis som er i Barentshavet. De kan vise hvordan flommer, jordskjelv eller skogbrann skader naturen i en region.

Bilder fra satellittene brukes til å avdekke skogskader og avskoging, endringer i vegetasjon og isbreer, avrenning fra elver og innsjøer og forurensning i innsjøer og kystvann.

Gjennom den norske deltagelsen i satellittprogrammet for klima- og miljøovervåking, Copernicus, som ledes av EU, får vi tilgang på data fra verdens mest avanserte jordobservasjonssatellitter. Europa er i dag ledende region i verden i miljøovervåking fra satellitter. Norge har deltatt i oppbyggingen av Copernicus-programmet i flere år, og har bidratt med til sammen en milliard kroner til programmet i perioden 2014- 2020.

På Svalbard er det flere mottakerstasjoner på bakken som laster ned data fra Copernicus-programmet. Dette er fra KSAT på Platåberget. Foto: KSAT

Varsler endringer her og nå

Satellittdata har blitt en sentral del av grunnlaget for overvåking av blant annet klima og værvarsling og av oljeutslipp og ulovlig fiske. Dataene er også viktige for mye av forvaltningen av polarområdene. Satellittene fotograferer sjøisen i detalj, også i mørket og gjennom skydekket, og bildene kan vise om isen endrer seg.

Miljødirektoratet har satt i gang flere pilotprosjekter med satellittovervåking, blant annet overvåkning av 25 store innsjøer, kartlegging av fremmede bartrær i norsk natur og forekomster av gammelskog. Vi bruker også satellitt og laserdata til å identifisere kystlynghei og hule eiker. I tillegg ser vi på hvordan satellittene kan identifisere arealinngrep i utvalgte områder.

I dag er vi avhengig av å få inn kunnskap om arealendringer gjennom opplysninger fra naturoppsyn, kommuner og Fylkesmannen. I tillegg sender vi folk ut i felt for å se om det har skjedd naturlige endringer eller ulovlige tekniske inngrep, som for eksempel bygging av veier eller om det skjer gjengroing i verneområder. Om få år kan det være mulig å motta automatiserte varsler når for eksempel satellitter identifiserer endringer i landskapet. Det er også aktuelt med slike varsler for naturkatastrofer som jordskred og flom.

Bedre varsler for luftkvalitet

Vi skal i år også begynne å undersøke om klimaendringer påvirker bølger til havs over tid og hvilke konsekvenser dette kan føre til for natur og miljø. Vi skal også utvide pilotforsøkene til å kartlegge forskjellige typer skog, arealendringer og ferskvann.

De første prøvemålingene av luftforurensning og luftkvalitet fra satellitt er også på forsøksstadiet. Fordi satellitten kan måle gasser og partiklene i en stråle som er 2600 kilometer bred, kan den følge luftforurensing i atmosfæren i nær sanntid. Dette vil styrke arbeidet med varsel for luftkvalitet og analyser av hvilke tiltak mot luftforurensing som er mest treffsikre.

Miljøforvaltningen har et ansvar for å gi samfunnet god og oppdatert kunnskap om miljøets tilstand og utvikling, og da er overvåking over lange tidsperioder nødvendig. Teknologien gir oss stadig bedre verktøy som gjør innhenting av informasjon raskere og mer presis. Gevinsten er at samfunnet får bedre muligheter til å ha kunnskap om og dermed også iverksette tiltak for å forebygge og forhindre uheldig utvikling av miljøstanden, på land og til havs.

  • Erland Flaten

    Har du noen linker til disse satellittene der vi kan se f.eks. bilder? Eller laste ned data?