Reising i Norge kan bli utslippsfri om noen tiår. Å reise langs Nasjonale Turistveger kan gjøres uten å slippe ut klimagasser. Bildet er fra Sognefjellsveien, Storefonni, Prestesteinsvatnet. Foto: Werner Harstad / Statens vegvesen. ©Foto: Werner Harstad / Statens vegvesen

Utslippsfrie reiser er mulig

7 Publisert 26. februar 2018
Friluftsliv, Klima

De første elbusser ruller på veiene i byene, batteridrevne ferger er satt inn i kystruter, og det første elflyet starter prøveflyvninger i Norge til sommeren. Elektrifiseringen av transportmidlene skjer i rasende fart. Dette gir positive utsikter for at reiselivet kan bli utslippsfritt om noen tiår.

Reiselivet er globalt en av verdens raskest voksende næringer. Ifølge FNs miljøprogram, UNEP vil næringen globalt vokse med 50 prosent innen 2030, i forhold til dagens nivå.

Å reise er populært. Vi ønsker å oppleve vakker natur og andre kulturer. Men det følger utslipp med. Transport utgjør en stor del av utslippene fra reiselivet. Derfor er elektrifiseringen av transportmidler nødvendig for at vi og resten av verden skal kunne fortsette å reise i et lavutslippssamfunn. I tillegg må klimautslippene fra hele reiselivs-verdikjeden reduseres, som utslipp fra energibruk og mat og avfall.  Det er nødvendig for å oppfylle Paris-avtalens klimamål som så å si alle land i verden har sluttet seg til.

Pådriver for raskere endringer
Norge skal innen 2050 bli et lavutslippssamfunn. Det innebærer at klimautslippene må reduseres med 80-95 prosent i forhold til 1990-nivå. Regjeringen har i Klimameldingen satt det ambisiøse målet  at transportsektoren innen 2050 skal bli tilnærmet utslippsfri.

Kunnskapen vi har i dag tilsier at vi må gjøre alt vi kan i alle sektorer, så raskt som mulig, om vi skal nå klimamålene og stabilisere den globale temperaturøkningen til under to grader. Reiselivsbransjen kan være en pådriver for at endringene skjer raskt.

På seminaret Veien til det utslippsfrie reiselivet, som Miljødirektoratet arrangerte sammen med aktørene i næringen på tampen av 2017, presenterte NHO Reiseliv og flere aktører i næringen at de allerede er «på ballen» og jobber med å utvikle en mer klimavennlig reiselivsnæring.

Populære reisemål er utsatt
I reiselivsnæringens veikart for bærekraftig reiseliv heter det at bransjen  ønsker å være en spydspiss i utviklingen av lavutslippssamfunnet. Reiselivsbransjen er ikke bare en kilde til utslipp, men blir også direkte berørt av klimaendringene og har derfor sterk egeninteresser i å redusere utslippene.

Klimaendringene fører blant annet til flere og alvorligere hetebølger, mer tørke, hyppigere ekstremvær og oversvømmelser og flom. Her i landet vil vi flere steder få kortere vintersesonger og mindre snø, og isbreer som smelter.  For eksempel har turistmålet Briksdalsbreen i Sogn og Fjordane krympet med over 800 meter siden midten av 1990-tallet.

Flere turistmål kan bli rammet av klimaendringer, som for eksempel Briksdalsbreen i Sogn og Fjordane. Breen har krympet med over 800 meter de siste 20 årene. Foto: Berge Myrene

Hvis vi ikke klarer å redusere klimagassutslippene, kan lavereliggende, kystnære områder i Norge bli snøfrie de fleste år innen utgangen av dette århundret. Da blir de lite attraktive vinter-destinasjoner.

Smart mobilitet blir nye reiselivsprodukter
Reiselivsnæringen kan spille en viktig rolle i omleggingen til lavutslippssamfunnet gjennom å stille tøffe miljøkrav til operatører innen transport, logistikk, overnatting og mat. De kan også utvikle destinasjoner og reiselivsprodukter med gode klimaprofiler. Flere reisemål i Norge er allerede sertifisert som bærekraftige destinasjoner.

Å markedsføre Norge som et land man kan reise utslippsfritt i, med ladestasjoner langs hele reiseruta, er et av de nyeste produktene som norsk reiseliv nå vil selge i det utenlandske markedet. Mye tyder på at vi kommer til å få bedre og mer spennende måter å reise på i framtida.

Sakte reiser mer etterspurt
Omleggingen til lavutslippssamfunnet er en jobb for hele samfunnet, der også vi som privatpersoner har et ansvar. Vi kan bidra med å etterspørre og ta i bruk klimavennlige transportmidler- og produkter. Det gjelder også når vi skal på ferie. Vi kan ikke ta «ferie» fra å ta hensyn til miljøet.  Et reiseliv som ikke belaster klima, miljø og naturressurser kommer til å bli mer etterspurt i framtida.

I Norge er naturen reiselivets største attraksjon. Vår varierte natur gir gode muligheter for aktiviteter og friluftsliv, rent miljø og lokal, klimavennlig mat.  Ifølge reiselivets markedsundersøkelser er det økende etterspørsel etter ferier som består av sakte reiser, som fotturer, sykling, padling og ski.

I miljøforvaltningen har vi i flere år jobbet sammen med reiselivsaktørene med å styrke markedsføringen og tilretteleggingen av nasjonalparkene våre. Disse juvelene i norsk natur ønsker vi at flere skal få oppleve.

Elektrifiseringen av ferger langs kysten er også i gang, som dette passasjerskipet Vision of the fjords, som er en plug-in-hybrid-båt. Det går i Nærøyfjorden i Sogn og Fjordane. Foto: Edvin Hugvik.

Det er også nødvendig å sikre en god besøksforvaltning av naturområdene, blant annet for å hindre at populære ruter over for eksempel Trolltunga og Besseggen forsøples og slites ned. Å legge til rette for at turistene kan bruke lengre tid i områdene og reise med kollektive transportmidler, bidrar også positivt til den lokale verdiskapingen.

Resultater fra Programmet Naturarven som verdiskaper viser at det ble etablert 30 nye bedrifter i de lokalsamfunnene som deltok, og 100 av selskapene fikk økt omsetningen.

  • Karl Johan Grimstad

    Ja det går raskere en elnettet blir bygd ut. det ender med sammenbrudd i nettet hvis ikke en bremser dette. ikke bare positivt dette en burde først prøve ut alle disse el greierne før man bykser på bandet og går videre med dette. Den eletriske fergen som er satt i drift viser dette til fulle, ute av drift stadig.

    • Øyvind Lunde

      Mye å gå på om ikke alle gjør alt de bruker strøm på samtidig. Dette er utfordringer det finnes løsninger på 🙂

  • jarlgeir

    Hva mener du egentlig med floskelen «klimautslipp? Hvem er det som slipper ut hva, er det noe som forurenser klimaet? Og hvor er den toksikologiske rapporten fra Forurensningstilsynet som dokumenterer forurensningen?

    Du skriver «Her i landet vil vi flere steder få kortere vintersesonger og mindre snø, og isbreer som smelter.» Helt heldig med den er du ikke, siden vi nå har den snørikeste vinteren i dette årtusenet.

    Enda mer skråsikkerhet er det her, hvem i Direktoratet er det som er synsk?:
    «Hvis vi ikke klarer å redusere klimagassutslippene, kan lavereliggende, kystnære områder i Norge bli snøfrie de fleste år innen utgangen av dette århundret.»

    Er du helt uvitende om at det er sola som varmer opp hav og atmosfære og at det aldri er observert at noe «klimautslipp» har hatt en målbar virkning på klimaet vårt?

    Geir Aaslid
    klimarealist

    • Ellenhambro

      Her er svar på dine spørsmål fra fagavdelingen i Miljødirektoratet:

      FNs klimapanel publiserte sin
      hittil siste hovedrapport i 2013-2014. Denne femte hovedrapporten er skrevet av
      over 800 hovedforfattere og flere enn 1000 faglige bidragsytere. Panelet driver
      ikke egen forskning, men har gjennomgått og presenterer kunnskap basert på over
      30 000 vitenskapelige publikasjoner. Alle delene av femte hovedrapport har vært
      på høring og generert nesten 150 000 kommentarer fra fageksperter og
      myndigheter over hele verden. Rapporten er det viktigste faglige
      kunnskapsgrunnlaget for verdens land, og den konkluderte med at klimaendringer
      har hatt konsekvenser for natur og samfunn over hele verden de siste tiårene.
      Uten utslippsreduksjoner vil risikoen for alvorlige og irreversible
      klimaendringer være høy mot slutten av århundret. Og konsekvensene
      vil merkes de fleste steder, selv med
      klimatilpasning. Klimagassutslipp har også påvirket nedbørsmønstre, varmet opp
      havet, bidratt til smelting av isbreer og havis i Arktis og tap av innlandsis
      på Grønland. Noen ekstremværhendelser, som temperaturekstremer, økning i
      hetebølger, ekstreme havnivå og ekstremnedbør knyttes også til menneskelig
      påvirkning i en rekke regioner. Rapporten konkluderte med at det er ekstremt
      sannsynlig at menneskeskapte utslipp har vært den dominerende årsaken til den
      observerte økningen i global gjennomsnittstemperatur siden midten av
      1900-tallet. Ny kunnskap om klimaendringene publiseres løpende. Det er behov
      for enda bedre kunnskap på mange områder, men de store trekkene, som at
      oppvarmingen skyldes menneskeskapte utslipp og at konsekvensene er alvorlige
      for natur og samfunn, er det stor grad av sikkerhet og enighet om.

      Når det gjelder konsekvenser av
      klimaendringer i Norge, anbefaler vi å se på rapporten Klima i Norge 2100: https://klimaservicesenter.no/faces/desktop/article.xhtml?uri=klimaservicesenteret/klima-i-norge-2100. Klimaendringer er endringer i klima over en lang
      periode, f. eks. opp mot 30 år. Det handler ikke om at været til enhver tid er
      skiftende. Variasjoner fra år til år har det alltid vært, og det vil fortsette.
      Men i snitt, over mange år, har klimaet endret seg og jorden under ett er nå
      ca. 1 grad varmere enn i førindustriell tid.

      Hvordan klimagassutslipp
      påvirker drivhuseffekten og hvordan det endrer balansen mellom innkommende
      solstråling og utgående stråling fra jorda kan du lese mer om på
      Miljøstatus.no: http://www.miljostatus.no/tema/klima/drivhuseffekten/

      Den målbare temperaturøkningen
      kan du lese mer om her: http://www.miljostatus.no/tema/klima/klimaendringer-globalt/temperaturokning/

      Vi vil oppfordre folk som er interessert i selv å lese litt i klimapanelets
      rapporter. Kan til slutt nevne at til høsten kommer klimapanelet med en
      spesialrapport om hva som skal til for å begrense temperaturøkningen til 1,5
      eller 2 grader, og i 2021 og 2022 kommer den sjette hovedrapporten.

  • Otto Støver

    Jeg har følgende spørsmål til EH. Hun sier: sitat «mer tørke, hyppigere ekstremvær og oversvømmelser og flom» sitat slutt. Hvor henter du dette fra? Er det noen seriøse rapporter som sier dette? Og hva sier du til at IPCC som dere ofte bruker som sannhetsvitne for diverse påstander i sin siste ar5 wg1 chapter2, on extremes at det er «lack of evidence and thus low confidence» i forbindelse med nedbør, flommer, hetebølger, tornadoer, tropiske stormer, lokale ekstremvær som haggelbyger o.l. De er usikre på tørke, men peker på at enkelte områder kan ha hatt mer tørke de siste 40 år, mens andre har hatt mindre. Tar IPCC feil, slik at vi ikke lenger kan stole på dem? Jeg har tross alt sitert fra deres siste Assessment Report og fra den vitenskapelige delen av dette. Skal vi ikke stole på IPCC sin vitenskap, eller vitenskapen generellt kanskje heller?

    Og så gleder jeg meg til å høre hva EH svarer jarlgeir, hvis hun gjør det.

    • Ellenhambro

      Her er svar på dine spørsmål fra fagavdelingen i Miljødirektoratet:

      FNs klimapanel publiserte sin
      hittil siste hovedrapport i 2013-2014. Denne femte hovedrapporten er skrevet av
      over 800 hovedforfattere og flere enn 1000 faglige bidragsytere. Panelet driver
      ikke egen forskning, men har gjennomgått og presenterer kunnskap basert på over
      30 000 vitenskapelige publikasjoner. Alle delene av femte hovedrapport har vært
      på høring og generert nesten 150 000 kommentarer fra fageksperter og myndigheter
      over hele verden. Rapporten er det viktigste faglige kunnskapsgrunnlaget for
      verdens land, og den konkluderte med at klimaendringer har hatt konsekvenser
      for natur og samfunn over hele verden de siste tiårene. Uten
      utslippsreduksjoner vil risikoen for alvorlige og irreversible klimaendringer
      være høy mot slutten av århundret. Og
      konsekvensene vil merkes de fleste steder, selv med
      klimatilpasning. Klimagassutslipp har også påvirket nedbørsmønstre, varmet opp
      havet, bidratt til smelting av isbreer og havis i Arktis og tap av innlandsis
      på Grønland. Noen ekstremværhendelser, som temperaturekstremer, økning i
      hetebølger, ekstreme havnivå og ekstremnedbør knyttes også til menneskelig
      påvirkning i en rekke regioner.

      I femte hovedrapport,
      arbeidsgruppe 1, kapittel 2, som du refererer til, skyldes usikkerheten at det
      ikke var tydelige og utstrakte nok bevis i den vitenskapelige litteraturen om
      trender i størrelse eller frekvens av flommer på global skala. Som det
      står tydelig i avsnittet over er trender i flomdata blant annet sterkt påvirket
      av menneskelig regulering av elver.

      Rapporten konkluderte med at det
      er ekstremt sannsynlig at menneskeskapte utslipp har vært den dominerende
      årsaken til den observerte økningen i global gjennomsnittstemperatur siden midten
      av 1900-tallet. Ny kunnskap om klimaendringene publiseres løpende. Det er behov
      for enda bedre kunnskap på mange områder, men de store trekkene, som at
      oppvarmingen skyldes menneskeskapte utslipp og at konsekvensene er alvorlige
      for natur og samfunn, er det stor grad av sikkerhet og enighet om. Vi har svart
      mange ganger på denne typen spørsmål og kommentarer, og vi vil oppfordre folk
      som er interessert i selv å lese litt i klimapanelets rapporter. Til slutt kan
      vi nevne at til høsten kommer klimapanelet med en spesialrapport om hva som
      skal til for å begrense temperaturøkningen til 1,5 eller 2 grader, og i 2021 og
      2022 kommer den sjette hovedrapporten.

      • Otto Støver

        Ja jeg vil først takke for at jeg fikk et svar, det er ikke alltid at debattanter gjør det. Men når det gjelder hva som ble svart, så er jeg ikke imponert. EH presterer faktisk å ikke svare på spørsmålet i det hele tatt! Hun oppgir INGEN andre kilder for sine opplysninger. Da har hun enten hentet disse påstandene fra den politiske delen av AR5, og det var ikke det jeg ba om. Jeg ba om et svar på om vi kan stole på IPCC sin vitenskapsoppsummering og om hun hadde et vitenskapelig referanse til noe som støttet henne fra andre kilder.

        Så kommer EH med et forsøk på bortforklaring. Hun sier»skyldes usikkerheten at det kke var tydelige og utstrakte nok bevis i den vitenskapelige litteraturen». Nei da det er ikke det de sier når de på de fleste punktene sier at de fleste typer ekstremvær har vist «lack of evidence and thus low confidence» I klartekst sier de da at det er fravær av bevis og derfor liten tiltro til varslene om ekstremvær. At den politiske SPM ser bort fra dette gjør det ikke til en vitenskapelig henvisning. Så EH har altså ingen vitenskapelig støtte for sin påstand. Kan vi forvente at hun klart og tydelig klargjør dette?