I dag er omlag 5400 offentlige og private virksomheter i Norge sertifisert gjennom Miljøfyrtårn-ordningen. ( Skjermdump fra Miljøfyrtårn)

Miljøsertifisert inngangsbillett til markeder

Publisert 9. april 2018
Avfall, Fornybar energi, Klima

Norske virksomheter som er Miljøfyrtårn-sertifisert har nå fått en inngangsbillett til å konkurrere om oppdrag i større markeder etter at ordningen har blitt anerkjent av EU. Det er en økende trend at innkjøpere stiller krav om miljøsertifiserte varer og tjenester i anbudskonkurranser. Det er derfor en lønnsom investering å miljøsertifisere seg. Det gir større markedsadgang, og det er bra for miljøet og for bunnlinja.

Å bli miljøsertifisert handler om å ta miljøet på alvor. For å få sertifikat må en virksomhet gå kritisk gjennom alle sider ved de miljømessige forholdene ved driften, avfallshåndtering, energiforbruk- og styring, utslipp til miljøet og håndteringen av farlige stoffer, og iverksette tiltak for å bedre miljøeffekten av egen drift. Summen av alle enkelttiltakene gir bedre utnyttelse av ressurser og mindre belastning på miljøet.

Første nasjonale ordning

Stiftelsen Miljøfyrtårn er en norsk miljøsertifiseringsordning som ble unnfanget i Kristiansand kommune i 2003. Etter hvert har den utviklet seg til å bli en landsomfattende ordning som benyttes av både kommuner, private virksomheter og staten. Den har nå, som den aller første nasjonale sertifiseringsordning i Europa, blitt anerkjent som tilsvarende ordning som EMAS, den europeiske frivillige miljøsertifiseringsordningen. Tøft!

Det er en meget velfortjent honnør til det arbeidet som Miljøfyrtårn har gjort siden ordningen ble etablert. Miljødirektoratet fremmet søknaden fra Miljøfyrtårn til EU og bisto hele veien i den lange prosessen med å få den anerkjent.

Anerkjennelsen åpner tilgangen til et større marked for de virksomhetene som er sertifisert etter den norske Miljøfyrtårnordningen. Disse kan nå delta i anbud der innkjøpere krever at leverandørene har en godkjent sertifisering.

Ni av tolv sertifiserings-områder er vurdert som likeverdige med EMAS sine krav. EMAS er mer omfattende gitt kravet om tredjeparts godkjent miljøredegjørelse enn den globale ISO 14001 ordningen. De tre øvrige områdene i Miljøfyrtårn-ordningen har forbedringspotensial.

Krav i offentlige anbud

Siden mulighetene til miljøsertifisering ble etablert, gjennom ISO 14001, EMAS og Miljøfyrtårn, har det vært en økende trend at innkjøpere stiller krav om at tilbyderen må dokumentere at de overholder miljøkrav- og standarder og har et miljøledelsessystem som er sertifisert etter NS EN-ISO 14001- standarden, er registrert i EMAS registeret (Eco-Management and Audit Scheme) eller er Miljøfyrtårn-sertifisert.

Virksomheter kan nå velge mellom EMAS, ISO 14001 og Miljøfyrtårn. Mange organisasjoner og virksomheter syntes at terskelen for å sertifisere seg etter EMAS-kravene har vært for høy. Nå har norske virksomheter som ønsker å bli miljøsertifisert, fått et nytt incentiv til å skaffe seg et Miljøfyrtårn-sertifikat.

Miljødirektoratet skal nå i gang med å sertifisere oss som Miljøfyrtårn. Foto: Karen Waagø

Å drive en virksomhet etter godkjent standard for miljøledelse, er uansett smart. Den nye loven om offentlige anskaffelser som trådte i kraft fra 1. januar 2017, legger mer vekt på miljøhensyn enn det gamle regelverket.  Den inneholder flere bestemmelser som sier at oppdragsgivere skal innrette sin anskaffelsespraksis slik at den bidrar til å redusere skadelig miljøpåvirkning og fremme klimavennlige løsninger der dette er relevant.

Helt konkret betyr dette at offentlige innkjøpere må vurdere hvilke anskaffelser som utgjør en vesentlig miljøbelastning slik at det er relevant å stille miljøkrav, og utarbeide rutiner for hvordan disse innkjøpene skal følges opp. Ved offentlige innkjøp, kan derfor krav om at tilbyder legger frem godkjent miljøsertifikat, være en god måte å sikre seg at innkjøpet ivaretar miljøhensyn.   

Bedrer omdømmet og bunnlinja

I dag er omlag 5400 offentlige og private virksomheter i Norge sertifisert gjennom Miljøfyrtårn-ordningen, herunder mange små og mellomstore virksomheter, kommuner og større bedrifter. Miljøfyrtårn har tilpassede kriterier til over 70 ulike bransjer.

Mange melder om at miljøfyrtårnordningen har gitt positive resultater på flere plan. Både for virksomhetens miljøpåvirkning, men også for arbeidsmiljøet! Det som skiller Miljøfyrtårn fra annen miljøsertifisering, er nemlig at den også har kriterier for vurdering av arbeidsmiljøet.

Ordningen har bidratt til at ledelsen er blitt mer bevisst på miljøledelse- og styring, og ansatte oppgir at arbeidsmiljøet er blitt bedre. Hos flere bedrifter har det til og med gitt redusert sykefravær.

På hjemmesiden til Miljøfyrtårn forteller virksomhetene om sine erfaringer og resultater, som for eksempel Bilpleiefirmaet CarShine, som er det første i sin bransje som er blitt Miljøfyrtårn-virksomhet. Med sine 15 ansatte og en omsetning på 11 millioner kroner årlig, viser deres klima- og miljørapport at de sparer opptil en halv million kroner i året ved de miljøtiltakene de har gjennomført siden sertifiseringen.

Firmaet har redusert avfallet betydelig, sparer strøm, er bevisst på bruk av kjemikalier og har redusert sykefraværet, fra 20 prosent i 2007, til to prosent i 2017.

Ingen sovepute

Virksomhetene som er miljøfyrtårnsertifisert, må resertifisere seg hvert tredje år. Sertifiseringen er dermed ikke en sovepute og noe man har sikret seg for evig og alltid. Å bli miljøsertifisert vil derfor ofte være første steg på veien mot en kontinuerlig forbedring av miljøpåvirkningen fra virksomheten.