Jeg bor like ved en strand på Hvaler og vi er jevnlig ute og rydder selv. Foto: Privat.

Jeg bor like ved en strand på Hvaler og vi er jevnlig ute og rydder selv. Foto: Privat.

En hyllest til alle strandryddere

Publisert 9. mai 2018
Avfall, Hav og kyst, Verneområder

Det enorme engasjementet rundt forsøpling av havet både inspirerer og presser oss myndigheter til å handle

I fjor strandet en gåsenebbhval på Vestlandet med 30 plastposer i magen. Det ble starten på et engasjement vi sjelden ser rundt en miljøsak.

Medietrøkk

Året før var marin forsøpling og mikroplast omtalt rundt 500 ganger i norske medier de fire første månedene, ifølge vår medieovervåkning. I fjor var omtalen mer enn firedoblet i samme periode.

Her i Miljødirektoratet trodde vi kanskje det ville roe seg litt i år, men tallene tyder på det motsatte: Omtalen er økt med over 30 prosent denne vinteren/våren!

Jeg tror programserien Planet plast og NRKs tydelige redaksjonelle prioritering på marin forsøpling den siste tiden, skal ha en del av æren. Miljødirektoratet er blant de med fremst fagkompetanse på marin forsøpling i Norge i dag, og vi har kost oss glugg ihjel med programmet. Vi er dypt imponert over hvordan programskaperne har klart å gjøre til dels komplisert fagstoff så pedagogisk tilgjengelig og samtidig underholdende!

Rydderekord

Og vi ser at det engasjerer. Vi har nok aldri fått så mange henvendelser om marin forsøpling som denne våren, og den årlige strandryddedagen, som de siste årene har utviklet seg til å bli en hel måned med frivillig oppstandelse, satte ny rekord i helgen. Over dobbelt så mange var med og ryddet i år sammenlignet med i fjor.

Miljødirektoratet forvalter en tilskuddsordning for tiltak mot marin forsøpling på 80 millioner kroner årlig, og mottar et stort mangfold av søknader. Innsatsviljen er stor. Folk står nesten i kø for å være med på opprydding. Dette engasjement er uvurderlig. Det bidrar helt konkret til å rydde opp, men det øker også bevisstheten i befolkningen om et komplekst problem med mange utfordringer. Og så skaper det større forventninger til og press på oss myndigheter om å sette i verk tiltak som utgjør en forskjell.

Og her kommer snikskrytet. Dette er ikke et forsøk på å holde ryggen vår fri, det er fortsatt mye vi myndigheter ikke vet og mye vi bør gjøre. Samtidig er marin forsøpling et område hvor det har skjedd svært mye på kort tid, både politisk og på forvaltningsnivå.

Hva gjør vi?

Her i Miljødirektoratet har vi hentet inn store mengder ny kunnskap om marin forsøpling og mikroplast de siste årene. Men bunkring av kunnskap og opprydningsaksjoner er ikke nok. Det aller viktigste er nok det langsiktige arbeidet for å hindre at marint avfall og mikroplast oppstår. Vi jobber med en lang liste med forebyggende tiltak. Her er noen punkter:

Et av de virkelig store problemene er avfall fra fiskeri- og oppdrettsnæring. Miljødirektoratet kommer i høst til å levere et forslag på hvordan produsenter og importører av utstyr som brukes i fiskeri- og oppdrettsnæringen, får et ansvar for produktene også når de har blitt avfall. Det vil eksempelvis si at selgere av fiskegarn plikter å ta imot garnet når det kasseres.

Vi mener også at det må bli enklere for fiskere å kvitte seg med avfall som havner i trålen eller annet redskap. Vi vil om kort tid til å foreslå en selvfinansierende og permanent løsning som motiverer fiskerne til å levere avfallet i havn. Denne vil avløse dagens prøveordning Fishing for litter.

Og så vil vi styrke overvåkingen på marin forsøpling for øke kunnskapen om kilder, omfang og effekter av marin forsøpling slik at vi kan finne gode løsninger.

Mikroplast

Mikroplast er en del av problemet. Også her har vi foreslått en rekke tiltak de siste årene, og vi er i gang med å implementere noen av dem. Blant annet lager vi en forskrift som kommer på plass til neste år, om drift og utforming av kunstgressbaner. Målet er at gummigranulater skal erstattes med mer miljøvennlige alternativer og å hindre at granulatene spres i naturen.

Bildekk er sannsynligvis den største landbaserte mikroplastkilden i Norge. Miljødirektoratet, Vegdirektoratet og noen store kommuner diskuterer nå insentiver til å vaske veier i tettbebodde områder og løsninger for å rense avrenning fra veier. Det vil også gi bedre luftkvalitet. To skitne fluer i ett smekk, altså!

Bunnstoff på fritidsbåter skal hindre at skroget gror til, men når det skrapes av uten at det samles opp, havner mikroplast og giftige forbindelser i miljøet. Vi støtter for tiden to pilotprosjekt for båtvask som gjør bunnstoff overflødig. I tillegg vurderer vi om det bør utarbeides en forskrift for drift av småbåthavner og opplagsplasser for båter.

Vrakpant på fritidsbåter

I fjor etablerte vi en tilskuddsordning som gjør at alle kan levere inn kasserte fritidsbåter til gratis behandling, og få en tusenlapp i retur. I tillegg får behandlingsanlegget betalt for å ta hånd om vraket. Det betyr færre plastbåter som senkes eller dumpes ulovlig.

Vi har i tillegg pekt på en lang rekke områder hvor det bør hentes inn mer kunnskap og vurderes tiltak, blant annet på avløpsslam, mikroplast fra petroleumsindustrien, renseløsninger for vaskemaskiner og stans av utslipp av plastpellets fra industrien.

Vi rydder også selv

Miljødirektoratet har også egne ansatte som er der ute og rydder. Statens Naturoppsyn (SNO) er feltpersonellet vårt. Vi prioriterer å rydde i verneområder. Det skjer blant annet gjennom prosjektet Før fuglene kommer, som vi samarbeider om med Hold Norge Rent og Norsk Ornitologisk Forening.

Internasjonale reguleringer

Og så skal jeg til slutt nevne noe som for noen kanskje virker som en slags ansvarsfraskrivelse, men det er en grunn til at vi stadig stresser dette i miljøspørsmål: Internasjonale reguleringer. Brorparten av plastutslippene i verden i dag, kommer fra andre land, og især Asia. Skal vi stanse plastutslippene i havet, må hele verden med. Og her er lille Norge svært aktive, både globalt og i EU. Det synes jeg vi kan være stolte av.

Takk for oppmerksomheten alle dere fantastiske strandryddere og dugnadsarbeidere der ute. Det er ikke ofte en miljøsak får så mange mennesker i sving. Engasjementet skjerper oss. Det er gledelig og helt nødvendig skal vi redde havene våre fra søppelmonsteret.